Splatoon er tilbake i nok et fargesprakende spill, og nå altså for andre gang til Nintendo Switch. Spillserien ble lansert så sent som i 2015, da Nintendos Wii U-konsoll fortsatt var aktuell. Deretter fikk vi Splatoon 2 til Switch i 2017 – etterfulgt av utvidelsespakken Octo Expansion i 2018. Nå har Nintendo altså lansert Splatoon 3, og vi har sjekket om dette spillet er noe til tess (noe som burde være tilfellet, da Splatoon 3 er det bestselgende Switch-spillet innen 3 dager etter release i Japan).
Menneskeaktige blekkspruter
Innledningsvis kan det være verdt å si noen ord om hva Splatoon faktisk er – og da kanskje særlig hvem, eller hva, figurene er. Karakterene i spillet er noe så originalt som menneskeaktige blekkspruter (også kalt Inkling og Octoling), som fritt kan transformere mellom menneske- og blekksprutformer. Denne egenskapen benytter man jevnlig i spillet, og jeg går nærmere inn på det litt senere i anmeldelsen.
Farg kartet for å vinne
Selve grunnkonseptet i spillet har ikke endret seg noe særlig siden Splatoon ble utgitt til Wii U. I modusen som kalles Turf War spiller man fire mot fire, og hovedmålet er å male så mye av banen som mulig i lagets farge før tiden renner ut. Dette gjør man ved å bruke et av de flere (mer fantasifulle) våpnene spillet har å by på. Paintballgevær, skarpskytterrifler, malespann, maleruller, malekoster med mer.
Det har også blitt lagt til nye våpen i spillet – herunder blant annet Splatana-sverd – et våpen som jeg for øvrig likte ekstra godt. Utviklerne har også flikket noe på balansen mellom våpnene, men dette er en side ved spillet som jeg ikke har hatt problemer med, så dette kommenteres ikke videre i denne anmeldelsen.
Annonse
Videre kan man i spillet også bruke flere spesialangrep. Dette er angrep som blant annet involverer bomber, hammere, mechaer også videre. Her er noe for enhver smak, og også blant spesialangrepene finner man noen nyheter.
Så er det også slik at man ikke bare skal male. Møter man på motstandere, så er det best å skyte eller male over dem også. Dette vil sende dem tilbake til basen sin, og vil dermed gi laget ens litt mer arbeidsro mens man dynker ned banen i sin egen farge.
Slik jeg tidligere nevnte, så har man mulighet til å transformere mellom menneskeform og blekksprutform. Dersom man befinner seg på et område som er malt i ens farge, så kan man transformere seg til en blekksprut og gjemme seg i malingen. Dette er også nødvendig for at man skal kunne fylle opp maletanken sin og dunke ned nye baneområder og/eller motstandere. Når man er gjemt i malingen, så kan man ellers også bevege seg raskere rundt på banen – noe som er nyttig for å komme seg raskt tilbake til kampen fra basen, eller for å unnslippe en motstander som har en i sikte.
12 baner å spille på fra start
Fra lansering er det 12 forskjellige baner å spille på, der 5 av dem er unike for Splatoon 3, mens 7 av banene kommer fra tidligere spill i serien. Banedesignet i spillet er kanskje et av områdene der Splatoon har et forbedringspotensial. Jeg skulle gjerne sett flere unike og interessante elementer på de forskjellige banene. Slik det er nå, spiller det liten rolle hvilken bane man ender opp med, for sammenliknet med hverandre, er ikke forskjellen så stor – egentlig.
Ellers skal det nevnes at det fortsatt er slik at banene roterer annenhver time. Det vil si at det kun er to forskjellige baner som spilles på i hver 2-timersperiode. Jeg har egentlig ingen store meninger rundt denne baneløsningen, men det kan i alle fall være greit å være oppmerksom på det.
Velkjente spillmoduser
Utover Turf War har man også rangerte spillmoduser. Disse kan man delta i når man har nådd nivå 10. Disse modusene kalles for Splat Zones, Rainmaker, Clam Blitz og Tower Control. Disse er kjent fra tidligere spill i serien, og disse roteres mellom en gang hver 4. time.
Splat Zones er spillets svar på King of the Hill. Laget som dekker sonene i sin farge i en viss tid vinner spillet.
Tower Control går ut på at spillerne skal ta kontroll over et tårn på kartet og kjøre den frem til motstanderens base.
Rainmaker går ut på å ta Rainmakeren – som for øvrig også er et våpen – og plassere den på en pedestal som er nær motstanderlagets base.
Clam Blitz handler om å plukke opp skjell rundt omkring på banen og score poeng ved å kaste dem i sine tiltenkte mål.
Til slutt har vi Splatfest – en modus som tidligere har bestått av kamper mellom to lag for å avgjøre heller trivielle spørsmål (hund eller katt, blyant eller penn osv.) I Splatoon 3 er dette endret til å bli til kamper mellom tre lag for å avgjøre spørsmål med tre alternativer (stein, saks eller papir etc.)
Det som er nytt her, er at i andre halvdel av Splatfest, så kan man begi seg ut i det som kalles Tricolor Turf War. Her er lagoppsettet 4 mot 2 mot 2 – og også her skal man dekke mest mulig av banen i fargen til laget sitt. Hvis det hørtes kaotisk ut, så kan jeg bekrefte at inntrykket stemmer overens med virkeligheten.
God spillopplevelse på nett
Spillopplevelsen online synes jeg jevnt over har vært god. Jeg har ikke opplevd noen tilkoblingsproblemer, og har i alle fall ikke opplevd at en kamp har blitt avgjort som følge av lag.
Derimot opplever man i ny og ne at spillere forsvinner, og det er jo alltid litt kjedelig, for da stanses kampene temmelig umiddelbart.
Salmon Run 24/7
Når du går lei av å kjempe mot andre spillere over Internett, kan du gå over til å samarbeide med dem i stedet – og da i spillmodusen kalt Salmon Run. Denne modusen ble introdusert i Splatoon 2, og denne er nå tilgjengelig hele tiden.
Denne modusen går ut på at man skal bekjempe monstre som stormer basen ens i bølger, eller waves som det kalles i spillet. Dette gjør man sammen med tre andre spillere. Bølgene oppleves kanskje en anelse mer utfordrende enn tidligere, og bossene på slutten av Salmon Run krever fortsatt godt lagspill.
Her er det også noen gode (les: stygge) nyheter lagt til. Variasjonen innad i Salmon Run er stor, og jeg føler at denne modusen er flikket på til det bedre sammenliknet med Splatoon 2.
Splatoon 3 har en bedre story mode, men den er fortsatt ikke noen høydare
Avslutningsvis har vi spillets story mode – modusen som for øvrig er spillets svakeste punkt. Riktignok er det den beste story-modusen i spillserien hittil, men den er fortsatt ikke av et sånt kaliber at den er et must å spille gjennom. Det er trossalt flerspillerdelen som er spillets indrefilet.
Imidlertid skal det sies at oppdragene i denne modusen har blitt mer spennende og mer varierte, og plottet i seg selv er ikke helt bak mål. Sammenliknet med Splatoon 2 er story-modusen i dette spillet omtrent dobbelt så langt, og det er jo uten tvil en forbedring. Utviklerne er på rett vei her, og en skal ikke se bort fra at utviklerne bygger litt på her med en utvidelsespakke til?
Bunnsolid kontroller
I motsetning til tidligere spill i serien, synes jeg at kontrollen virker mer “on point” enn tidligere – spesielt om man skrur av bevegelseskontrollen. Hvis man i tillegg er så heldig å inneha en Switch Pro-kontroller, så er det neppe kontrollen som kan tilskrives skyld om matchen ikke går ens vei.
Det skal likevel sies at læringskurven er temmelig bratt i spillet, og det tar litt tid før man finner balansen mellom å løpe rundt å skyte/male – og å forflytte seg rundt gjemt i malingen man har lagt igjen etter seg.
Raskere spill og smidigere meny
At spillet oppleves raskere og smidigere enn tidligere spill i serien er faktisk et av hovedinntrykkene man sitter igjen med. Menyene oppleves mer oversiktlige, og menyverdenen kalt Splatsville er den mest interessante og levende hittil. Det skal imidlertid bemerkes at menyverdenen bare er en kosmetisk innpakning til menyen man likevel kan bringe opp på skjermen ved et tastetrykk.
Et annet positivt moment er at det nå går noe raskere å fyre opp spillet og hive seg inn i en kamp enn hva tilfellet var tidligere, og i tillegg hjelper det veldig på at lastetiden er merkbart redusert. I løpet av tiden jeg spilte Splatoon 3 opplevde jeg ellers aldri noen drop i framerate. Spillet kjørte bunnsolid på 60 fps.
Et gjennomarbeidet produkt
Til syvende og sist føler jeg at Splatoon 3 er et produkt av mye flikking og forbedringer sammenliknet med Splatoon 2. Spillet bringer ikke noe som er vesentlig nytt på bordet – slik som for eksempel Salmon Run var til Splatoon 2, men til gjengjeld har utviklerne pusset på spillet til en slik grad at det fremstår som et mer gjennomarbeidet produkt. Det er godt å se at utviklerne har tatt til seg kritikk fra fansen og fikset på spillet der det er noe å fikse, men spillet kunne med fordel ha hatt noe revolusjonerende nytt å vise til. Nintendo har lovet oppdateringer til spillet i en god stund fremover – og det tyder jo på at fans av serien får enda mer å bite i etter hvert som tiden går. Vi ser definitivt frem til det.
Annonse
