Beste utbytteaksjer i 2023

Utbytteaksjer er aksjer som utbetaler hele, eller deler av det løpende overskuddet til aksjeeierne. Hvor mye som utbetales varierer, men i noen tilfeller kan det være snakk om relativt høye prosentandeler.

Som et eksempel holder det å se til John Fredriksen. Han er kjent for å utbetale høye utbytter til aksjonærer i de selskapene han kontrollerer, -dette innen bransjer som eiendom, lakseoppdrett og inkasso.

I denne guiden går vi grundig gjennom hva utbytteaksjer består av og hvordan du kan investere i disse.

I tillegg kan du lese om 3 populære utbytteaksjer for de som ønsker høy direkteavkastning.

Hvor lønner det seg å kjøpe utbytteaksjer?

Skal du først kjøpe utbytteaksjer burde du velge en megler som lar deg handle uten kurtasje (provisjon). Norske meglere er kjent for å kreve relativt høye gebyrer, ofte opp mot 200 kr per trade.

Blant de aller billigste meglerne finner vi Skilling, som du kan lese mer om her.

Topp 3 utbytteaksjer

Her har vi laget en enkel oversikt over 3 store og stabile aksjeselskaper som betaler et høyt utbytte til aksjonærene.

AksjeProsent avkastningUtbyttebeløpCut-off (ex)Utbetalingsdato
DNB BANK4,91%9,75 kr27/04/202212/05/2022
STOREBRAND4,61%3,5 kr07/04/202221/04/2022
YARA7,24%30 kr11/05/202220/05/2022

Les mer: Hvordan kjøpe aksjer – steg for steg

Som en hovedregel er det to måter du kan tjene penger på aksjer. Dette er enten ved å selge aksjer etter at de har steget i verdi, eller ved å motta utbytte fra selskapene du er investert i. Det finnes også andre metoder, slik som å “låne ut” aksjene til shortere i bytte mot en rente, men det tilhører en diskusjon for senere tid.

Det er nemlig ikke slik at alle selskaper du kan kjøpe deg inn i aktivt betaler utbytte. De som i aller størst grad gjør dette kjennetegnes som utbytteaksjer. De skiller seg i hovedsak fra andre aksjer ved at det er den siste formen for inntjening, utbytte, som er dominerende, og det er derfor de kalles utbytteaksjer. 

Handelen med utbytteaksjer vil derfor skille seg ut noe fra handel med andre aksjer på børsen. I denne artikkelen vil vi snakke mer om hva som kjennetegner utbytteaksjer, hvordan utbytteaksjene fungerer, samt gi noen tips til hvordan man bør handle med utbytteaksjene.

Slik utbetales utbytte på aksjer

For å forklare hva som skiller utbytteaksjer fra andre aksjer, er vi først nødt til å forklare hvordan selve utbetalingen foregår.

Et utbytte er en sum med penger som et selskap velger å betale ut til sine eiere. Siden eierne av et aksjeselskap er de som eier aksjer i selskapet, er det disse personene som får utbetalt utbyttepengene. 

Størrelsen på summen du får betalt er avhengig av hvor mange utbytteaksjer du eier i selskapet. Om du har 1 % av aksjene i et selskap, vi du tilsvarende få utbetalt 1 % av summen selskapet totalt utbetaler i utbytte.

Dersom et selskap går godt, vil det typisk sitte igjen med et overskudd. Enkelt forklart betyr det at inntektene til selskapet har vært høyere enn utgiftene. På grunn av disse pengene selskapet har tjent, vil det nå ha mer penger tilgjengelig enn tidligere.

Selskapet, som nå har mer penger, vil ha to valg når det kommer til hva det ønsker å bruke disse pengene til:

  1. Selskapet kan reinvestere overskuddet i virksomheten
  2. Selskapet kan betale ut hele (eller deler av utbyttet) til sine (aksje) eierne

Selskapet må da bestemme seg for hva de skal gjøre med pengene. Noen selskaper har for vane å betale store deler av overskuddet i utbytte, mens andre selskaper heller reinvesterer i bedriften.

Selskaper som betaler utbytte, gjør som regel en blanding av å betale utbytte og å reinvestere de løpende overskuddene fra driften. Dersom alt overskuddet til en bedrift hadde blitt utbetalt i utbytte, hadde ikke selskapet hatt friske penger tilgjengelig til å kunne utvikle seg, -noe som gjerne er uheldig på litt lengre sikt.

Hva skiller utbytteaksjer fra andre aksjer?

En utbytteaksje er en eierandel (en aksje), i en bedrift som har som policy å betale ut utbytte. Dette skiller seg fra å eie en aksje i et selskap som ikke har som policy å betale utbytte. 

Særlig én ting er viktig å påpeke. Når selskapet utbetaler utbytter, vil også bedriften tappes tilsvarende for kapital. Dette gir typisk et tilsvarende utslag i aksjekursene.

Børsnoterte selskaper som utbetaler ‘høye’ utbytter har en tendens til å svinge mellom gitte kursnivåer, og da gjerne samtidig med at bedriften tappes for kapital som følge av utbytte-utbetalingene.

Sagt på en annen måte: Hvis aksjeutbyttet forblir i selskapet, så vil det gjøre aksjene mer verdt. Når utbyttet utbetales, så overføres disse verdiene til aksjonærene.

En klassisk utbytteaksje er YARA, et norsk/internasjonalt selskap som spesialiserer seg innen produksjonen av gjødsel.

Yara regnes som en stabil utbytteaksje, som betaler utbytter hvert år. Foto: Google.com/finance

Hvor ofte betales utbytte?

Det vanligste for selskaper er å utbetale utbytter én gang i året. Selv om dette er det vanligste, kan det også forekomme utbyttebetalinger hvert halvår eller kvartalsvise utbetalinger, avhengig av hva styret i de forskjellige selskapene foretrekker.

I tillegg til dette kan det i mer sjeldne tilfeller være utbytteaksjer hvor utbyttet blir ubetalt enda oftere, eksempelvis månedsvis. Det finnes også noen selskaper som ikke betaler ut utbytte årlig, men heller vedtar sporadiske utbetallinger fra tid til annen ihht likviditetssituasjonen i selskapet.

Utbytte og kursendring

Noen aksjespekulanter vil muligens tenke at det vil være lurt å kjøpe seg inn i et utbytteselskap rett før dette utbyttet utbetales. Størrelsen på utbyttet står naturligvis i forhold til størrelsen på aksjeposten din uavhengig av når disse aksjene ble kjøpt. 

I praksis fungerer dette ikke. Det et selskap gjør når det betaler ut utbytte, er å gi noe av selskapets verdier til eierne av selskapet. Siden selskapet gir fra seg disse verdiene, i form av penger, mister selskapet selv disse verdiene. Da blir selskapet aksjer tilsvarende mindre verdt, og aksjekursen til selskapet vil da falle ihht dette.

I et perfekt fungerende marked vil aksjekursen som regel falle med akkurat det samme beløpet som det utbetales i utbytte. Derfor vil pengene du har tjent på å få utbetalt utbytte, også bli ‘tapt’ som følge av en tilsvarende negativ kursendring i selskapet. Utbytteaksjene faller i verdi, og dine utbytteaksjer blir da mindre verd.

Dette er likevel ikke alltid tilfellet i praksis. Vi ser flere eksempler på utbytteaksjer hvor kursen stiger videre i verdi. De lave rentene vi har sett de siste årene kan kanskje ha vært med på å bidra til dette… 

Fordeler med utbytteaksjer

Sikrer gevinst

En klar fordel med utbytteaksjer er at utbyttet er med på å sikre deg som aksjonær en løpende gevinstsikring. 

Som tidligere nevnt, er verdistigning den andre måten å tjene penger på aksjer. Utfordringen med denne måten å tjene penger på, er at du realiserer gevinst først i det øyeblikket du selger aksjen(e). Fortjenesten din blir nødvendigvis lik summen du selger aksjene for, minus den summen du betalte for aksjene.

I en periode hvor aksjene dine har gått opp i verdi, men du ikke har solgt aksjene, har du ikke realisert en fysisk gevinst ved aksjehandelen. Dette kommer av at du fremdeles eier aksjene, og ikke har ‘vekslet disse inn i penger’. Det er fortsatt mulig at aksjene kan falle i verdi, og at den verdistigningen du allerede har da forsvinner. Når du fortsatt sitter investert i en eller flere aksjer hvor du kun har hatt en verdistigning, men ikke realisert noe av denne gevinsten ved å selge aksjer, kalles det for en urealisert gevinst.

Utbytteaksjer betaler derimot deg som aksjonær løpende penger i form av nettopp utbytte når det går bra med selskapet. Dette betyr at du i praksis realiser gevinst løpende uten å selge aksjene dine. Dette gir deg selv en noe lavere risiko, og gjør at du slipper å time salget av aksjene for å realisere gevinsten i like stor grad som ved aksjer som typisk ikke utbetaler utbytte..

Utbetaling av inntekt gjennom året

En annen klar fordel med dette systemet er at du som aksjonær får en inntekt mens du eier utbytteaksjer. Dette kan være spesielt viktig dersom aksjehandel er noe du ønsker å drive med på heltid.

En vanlig aksjonær som ikke eier utbytteaksjer, vil ikke få noen løpende inntekt så lenge aksjonæren ikke selger aksjer. Å ikke selge aksjer.kalles ofte at man holder på aksjene. Eneste potensielle inntekt for en slik aksjonær vil være ved salg av aksjer. Da vilaksjonæren ikke lenger holde på disse aksjene, selv om han i utgangspunktet skulle ønske det.

Ved å eie utbytteaksjer, slipper å man selge aksjer for å generere en løpene inntekt. Dette fordi du får løpende utbytter mens du sitter på disse (utbytte)aksjene.

Renters rente

Det er her viktig å tenke på renters rente-effekten. Dette er renten du får på penger du allerede har tjent. Om du investerer over en lengre periode, vil disse pengene ha veldig mye å si. Om du derfor bruker opp de løpende utbyttene du får på forbruk, vil du gå glipp av renters rente-effekten. Dette er fordi du ikke løpende reinvesterer de pengene du har tjent, og dermed ikke vil få (ny)avkastning på disse.

Løsningen på dette er å reinvestere utbyttet løpende, altså å investere utbyttet etter hvert som dette utbatales. Pengene kan du enten investere i andre utbytteaksjer, samme aksjer, eller i helt andre aksjer og / eller aktivaklasser.

Det er ikke gitt at du ønsker å investere mer i den aksjen som betalte deg utbytte. Dersom du har andre aksjer som du har tro på, kan du eventuelt reinvestere utbyttet i disse aksjene. Dermed gjør utbytteaksjene at du får tilgang på penger til nye investeringer uten at du behøver å selge aksjer.

Selskaper som betaler utbytte må prestere

Selskaper som betaler utbytte, og dermed er utbytteaksjer, har selv lagt opp som sin politikk at de skal betale ut penger løpende til aksjonærer. Dermed er disse selskapene nødt til å prestere for å være i posisjon til å betale utbytte til egne aksjonærer. De er også nødt til å prioritere egne midler mer enn selskaper som ikke betaler utbytte. 

Selskapene er hele tiden nødt til å gjøre en vurdering av hvor midlene deres brukes best; Er det mest hensiktsmessig å investere overskuddet videre i selskapet, eller bør dette overskuddet betales ut til aksjonærene? Uavhengig av hvilket valg selskapets ledelse og generalforsamling lander på, må valget være velbegrunnet og veloverveid. Denne planleggingen fra bedriftens side mener mange at medfører bedre selskaps-beslutninger over tid. 

Utbyttet gjenspeiler bedriftens prestasjon

Selskaper som betaler utbytte, baserer dette på hvor bra de faktisk gjør det økonomisk. Dersom de gjør det dårlig vil utbyttet nødvendigvis bli mindre, mens gjør de det bra, blir det høyere.

Kursutviklingen til en aksje påvirkes selvsagt også av hvor bra selskapet presterer økonomisk. Men kursutviklingen er også avhengig av andre faktorer som påvirker hvor populær aksjen er.

Det kan eksempelvis komme plutselige ‘popularitetsbølger’ i en aksje, eller så kan den av forskjellige årsaker relativt raskt også kunne bli upopulær. Dette påvirker da aksjekursen, men kan ha langt mindre å si for selskapets utbytte-kapasitet.

Vanlige spørsmål om svar

Hva kjennetegner utbytteaksjer?

Det kan være mange forskjellige typer selskaper som typisk betaler utbytter. En fellesnevner for mange av disse er likevel at de ofte befinner seg i relativt tradisjonelle bransjer. Disse kan ofte betegnes av en noe begrenset årlig vekst, men gjerne med en stabil inntjening.

Grunnen til at disse selskapene ofte betaler utbytter er at behovet for å investere nytt er relativt sett mindre enn hos andre (yngre) selskaper. De er ikke ute etter å konstant fornye alle eiendeler, eller ekspandere til nye kunder og/eller markeder. Da blir ikke behovet for pengene selskapet får fra overskuddet heller like stort, og dermed kan de lettere betale utbytter til eierne. 

Disse selskapene har ofte en relativt sikker inntekt, og resultatet varierer typisk ikke voldsomt fra år til år. Selskapene kan være lite avhengige av økonomien ellers, og det er ofte et klart bilde på hvem som er selskapets konkurrenter. Dette gjør det relativt sett enklere for disse selskapene og posisjonere seg mhp å kunne utbetale løpende utbytter fra driften.

Et eksempel på et slikt selskap i Norge kan være Orkla. Selskapet driver i matvarebransjen, og produserer derfor varer som ‘alle’ i Norge trenge. Dette til en viss uavhengig av hvordan det går med økonomien ellers. Konkurranselandskapet er også relativt kjent, med aktører som typisk ikke endrer seg voldsomt fra år til år. 

Hvem betaler ikke utbytte?

Det er mange forskjellige selskaper som ikke betaler utbytter, og disse kan komme fra mange ulike bransjer. Det er derimot noen bransjer der du kan være relativt sikker på at det ikke er utbytteaksjer du kjøper.

Selskaper i sterk vekst og gjerne ny-oppstartede selskaper vil som regel ikke betale utbytter.

Grunnen til dette er at disse selskapene er i en fase hvor de ønsker å konsentrere midlene sine mot å utvide og utvikle virksomheten. Dette kan inkludere det å ansette flere mennesker og, -eller det å opprette nye avdelinger i andre land. Alt dette koster penger, og selskapene bruke gjerne de løpende overskuddene sine til dette framfor å utbetale utbytter til aksjonærene.

En annen grunn til at slike selskaper ikke utbetaler utbytter er rett og slett at de ikke har noe overskudd å betale utbytte fra. Mange selskaper prioriterer i en tidlig fase å satse på vekst fremfor overskudd. I denne perioden bruker disse selskapene mer penger enn de tjener, og de er ofte avhengige av å få løpende påfyll av penger fra investorer for å opprettholde aktivitetene sine. Tanken da er at når disse selskapene blir større, så vil overskuddene i større grad komme. 

Dette gjelder ikke nødvendigvis bare nyoppstartede selskaper. Mange store selskaper på børsene har ofte løpende negative driftsresultater i en årrekke, noe som betyr at de bruker mer penger på å levere tjenestene sine enn det de tjener fra kundene. Disse selskapene har derfor ikke noen utbyttekapasitet. På grunn av at aksjonærene mener at de vil tjene mye penger i fremtiden, kan gjerne aksjekursen være mer eller mindre jevnt stigende selv om selskapene i lengre perioder jevnt over går med løpende underskudd. Eksempler på slike selskaper kan være Tesla og Spotify.