Hypen rundt “Stellar Blade” har vært unormalt enorm.
Introduksjon
Foruten det menn vil omtale som en “velutstyrt” hovedkarakter, er spillet tilbake-til-røttene-gameplay-fokusert med spillbarhet i samme liga som NieR:Automata, Sekiro, samt Dark og Demon Souls-spillene. Spillere som er lei av fokuset på alt annet enn gameplay har også omfavnet Shift Up sitt fokus på spillbarhet og ikke annet dilldall.
For øvrig har ikke koreanske Shift Up tidligere erfaring med konsoll-spill, men har på kort tid skaffet seg en fanbase som heier dem frem og håper de lykkes. Studioets budskap er enkelt, men vanskelig å utføre: “vi vil spillet skal være morsomt.” Enkelt og greit, men vanskelig. Har de kommet i mål etter fem år med utvikling og læring?
Verdenen og grafikk
Det kommer ganske kjapt klart frem for meg at historien ikke er så viktig, og ikke det som drev meg fremover og fikk meg til å gå tilbake. Årsaken er at man får servert den samme historien som alltid, altså om menneskets undergang, ispedd AI for å gjøre det tidsaktuelt… i det man slåss i post-apokalyptisk verden. Jeg vet; sjokkerende! Jeg kunne ikke brydd meg mindre om historieforløpet og den kjedelige dialogen som av en eller annen uforklarlig grunn ikke kan hoppes over før man har blitt foret med et par ord.
Annonse
Stellar Blade er helt ok visuelt sett, men ikke noe som blåser meg av banen. I stedet bærer det preg av å være et klassisk Unreal Engine 4-spill, uten avanserte skygge- og lys-teknologi. Spilleren er sjelden ute i en åpen verden, men får til tider servert et større åpent landskap, men uten å ta noe særlig nytte av det.
Jeg mener ikke Shift Up må bare fordi åpen-verden-spill aldri går av moten, men det er ikke et spill i den sjangeren. I stedet er det klassiske, mindre kart med fokus på slåssing, ofte “up close” som går igjen oppdrag etter oppdrag. Apropos hovedoppdrag, er det mulig å utføre side-oppdrag, plukke opp samle-objekter og snakke med NPC-er, men side-oppdragene må man aktivt ta tak i, om ikke ender man sømløst opp med å fortsette hoved-oppdrag etter hoved-oppdrag, og NPC-ene er like kjedelige som verdenen de liksom lever i. Det er i utgangspunktet ikke noe jeg har i mot, men det er verdt å være klar over.
Kort fortalt ble jeg ikke blåst av banen av verken verdenes visuelle fremtoning, dialog eller historie, så da er det vel bare å legge opp og gi spillet 2 av 10 med pluss for at studioet tross alt aldri har laget et spill for konsoller før og ta kvelden?
Spillbarhet
Nei da, frykt ikke, fans-av-spillet-før-dere-har-testet det! Hypen er på mange måter velfortjent, for Stellar Blade er et glattpolert sverd i spillbarhets-avdelingen der man hver gang man dør, ønsker å skylde på at spillet er urettferdig, men alltid innerst inne vet man ikke kan skylde på andre enn seg selv, og ender opp med å prøve en ny taktikk mot den samme fienden minst 20 ganger.
Gameplayets hoved-premisser handler om to ting: hoppe unna innkommende angrep og parere dem iført perfekt timing. Lykkes man, belønnes man med at “Eve” lyser opp og dopamin-senteret i hjernen belønnes. Faktisk vet Shift Up nøyaktig hva de driver med, tross kommunikasjonen om at de aldri har laget et konsoll-spill før.
Alt fra det å plukke opp gjenstander for å ruste opp helse og angreps-styrke, til å lese logger er laget på en slik måte at man aldri får helt nok – man må alltid ha enda litt mer. Det er hinsides tilfredsstillende å hakke fienden i biter, og det er nesten like mange animasjoner som det er angreps-kombinasjoner som føles bare så utrolig godt i fingertuppene.
Jeg er i utgangspunktet skikkelig dårlig i spill som dette. Derfor må jeg smertelig innrømme jeg endte med å aktivere “historiemodus” ferdighetsnivå. Problemet: det er litt for lett. Jeg kunne ønske det var tre nivåer å velge mellom, men i det minste kan alle klare å fullføre spillet uten å rive av seg håret og kaste gamepadden.
Konklusjon
Stellar Blade er ingen revolusjon, selv om hypen kanskje har antydet det. Det er ingenting originalt i noen aspekter, men det er polert til fingertuppene og det er morsomt å spille! Ja, utviklerne hos Shift Up har klart å lage et spill som er moro. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Om slike spill var en greie på 90-tallet sammen med “boomer-shooters,” hadde Stellar Blade vært en klassiker. I 2024 er gamere litt for bortskjemte med et godt utvalg gode spill i sjangeren, og på den måten flytter ikke dette spillet grenser, men det er morsomt. Og det er nok i en bransje som har en tendens til å ta seg selv for seriøst.
Annonse
