Jeg har ikke hatt det mer moro med en bil enn jeg har hatt med “Rivian R1T.” Unntaket er is-kjøring i Sverige, men det var med en annen bil i et helt annet miljø.
Oppdatert, 17:00:
Rekkevidde: rundt 440 km.
Introduksjon
For Rivian er en California-greie. Det er den enkleste måten å omtale produsenten fra Irvine. Ikke bare ser man overraskende mange av dem på vestkysten, noe som er enkelt med det smått ikoniske frontlykt-designet. Man observerer dem i de fancy kyst-områdene. Ikke så merkelig, da dette ikke er billige biler, men trygt plassert i premium-segmentet: “2022 Launch Edition” kostet eieren 100 000 dollar… den gang. Det plasserer den i Cybertruck-segmentet. Heldigvis, i det minste for amerikanere, selges modellen jeg testet med 4 x 4, på bruktmarkedet for rundt 750 000 kroner. Det er penger det også, men fy som den leverer.
Annonse
Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg handlet en, og det før jeg har testet Ford Lightning! De to selskapene har tidligere vært “gift,” men Ford ga opp sin del i selskapet i fjor, og tapte en god del penger på det. Den finansielle utviklingen til selskapet er nemlig fremdeles negativ, noe som er bekymringsfult og som jeg oppriktig vil oppleve som trist om selskapet skulle gå under. R1T byr nemlig på kameleonsk ingeniørkunst.
Spesifikasjoner
- 15,6 infotainment skjerm
- 4 permanentmagnetiske synkrone AC-motorer
- Kombinert effekt: 835 hk
- 0 til 60 mph: 3,5 sekunder
- Kombinert dreiemoment: 908 lb-ft
- Batteripakke: væskekjølt litium-ion, 128,9 kWh
- Innebygd lader: 11,5 kW
- Transmisjoner: direkte-drive
- Rundt 420 km rekkevidde
- Vekt: 3,2 tonn
Design
Jeg har siden jeg først så Rivians på veiene i California vært nyskjerrige på dem, de er nemlig lette å kjenne igjen med frontlyktene som er litt annerledes designet. Det har vært smart, og kjenner man California, er det lett å se den hente inspirasjon fra den store staten, og Los Angeles sin ikke-til-å-tulle-med bilkultur. Her er vi en drøy time utenfor byen.
Om du får inntrykket av at jeg alltid har likt designet, selv før jeg selv kjørte en, har du helt rett. Ja visst er bilen forholdsvis stor, men størrelsen er ikke bortkastet: en familie på fire vil ha mer enn nok plass til både seg selv og mye bagasje. Du vil kunne handle et halvt kjøpesenter.
Lasteplanet åpnes og lukkes automatisk, og på begge sider finner man en knapp for å åpne det geniale ekstra lagringsrommet:
Gjennomtenkte stil-poeng i flere deler av bilen:
Pumpe og stikkkontakter i lasteplanet:
Kjøreegenskaper
Du som har testet en del biler før, kjenner den mindre tilfredstillende følelsen av å kjøre noe helt nytt. I motsetning til omtrent alle andre produkter jeg tester, som laptoper, spill og mobiler, er biler motsatt: de blir bedre etterthvert som man lærer dem å kjenne, og ikke sekundet man “åpner esken.” R1T er for min egen del det eneste unntaket: alt klaffet med en gang. Samtidig ble opplevelsen bedre jo mer jeg kjørte, og desto mer lot meg imponerene over det kjappe og smarte grensesnittet som endret kjøre-opplevelsen, og de fine detaljene. Merk at speiling av iPhone eller Android ikke er støttet: ikke bare se grensesnittet ut som det er fra Tesla, men de har kopiert dem der også.
Ikke bare har R1T masse plass med fem tradisjonelle seter, men komforten på “Launch Edition” er meget god med komfortable seter med mer enn nok bredde og lengde for de av oss over 180. I tillegg finner man et usedvanlig smart oppbevaringsrom, masse lasteplass og usedvanlig god utsikt selv i LA-trafikk.
Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor det klaffet, det er garantert mange detaljer. En spekulasjon er at den har luftfjærer, i det minste er det en viktig komponent kombinert med hvor praktisk den er. R1T gir den god-følelsen man kjenner fra Mercedes og Tesla Model X. Når man først har kjørt en dyr bil med luft-dempere, plasserer man alle andre biler i en separat kategori. I Los Angeles sin blandede kjøring (kø vs. ikke kø) har jeg aldri følt jeg har hatt mer kontroll og oversikt i kaotisk trafikk enn med R1T.
Jeg fikk bilen, som du må huske har over 800 hester, med sports-modus aktivert og med en stivere fører-opplevelse. Altså med hele bilen senket litt mer enn standard. Dette er perfekt for den agressive kjørestilen i Los Angeles-sentrum, men mindre godt i utkanten. Da er det bare å stille inn som man ønsker med høyde, eller la bilen styre det automatisk.
Får du noen ganger følelesen av at knappene på bilen din ikke gjør det du tror den skal gjøre – det som er beskrevet? Omtrent som at heis-døren nesten aldri lukkes kjappere selv om man trykker? R1T lider ikke av det: endringene man utfører, som fra stiv kjøre-stil, til komfort, merkes når man kjører selv om man er ny til bilen.
I testen fikk jeg ikke til å styre farten med cruise control aktivert – det viser seg at det er en knapp til høyre for høyre hjul på rattet.
R1T har en offensiv en-pedal-kjøring med “regen-funksjonen” på maks – så mye at jeg måtte være forsiktig ved å løfte gass-pedalen: den bremser så fort om man ikke mykt gir slipp, at med-passasjerer vil irriteres. Men som alt annet kan du endre også på dette. Noe annet som er litt annerledes er at, selv med sports-modus, så må pedalen langt inn for å dra ut alle kreftene av bilen, som det jo er mange av. Dette gjelder i både lav og høy fart. Jeg fikk testet litt, og selv om den ikke er aller kjappest, er det rått med krefter å oppleve.
Dette ble aller best eksemplisert når jeg gikk noen meter “off-road” i Vasquez Rocks: fra å være en særdeles humpete affære, gikk alt som smør med mye mykere demping og høyere klaring. Hadde jeg vært eneste gjenlevende på jorda ville det første jeg skulle gjort være å villmannskjøre i off-road-modus med R1T i Vasquez Rocks.
Konklusjon
Rivians off-roadere har fått meget gode kritikker av amerikanske bil-journalister. Jeg skjønner hvorfor. Jeg vet også hvorfor Rivians eiere er veldig fornøyde med bilene sine, og garantert ditto engstelige for at selskapet ikke klarer seg, og at ingen kjøpere kommer på banen for å redde det som unektlige er meget gode biler. Jeg har ikke testet SUV-en, men nå er det neste på planen.
Om jeg skal prøve meg på en forklaring på hvordan den føles vil jeg si som Mercedes sine nyeste el-biler i C og S-klassen, bare som pickup.
Det at den så enkelt går fra fløyelsmyk kjøring i rundt 130 km/t på amerikanske motorveier, til off-road og “rock climbing” med to klikk, er intet mindre enn genialt for California. Bilen vil derfor også være meget god for norske forhold. Jeg tror salget hadde tatt helt av, god hjulpet av en Tesla-tilnærming til infotainment-systemet og en luksuriøs kjøre-opplevelse og interiør som backer opp dollarne man må ut med. Om man kunne.
Annonse
