Kaffe og slalåm – “Volvo EX30”

Volvo har siden oktober jobbet dypt inne i de svenske skoger i Luleå (Björnträsket) for å la pressen teste den de håper de skal selge rekordmange av: EX30.

Introduksjon

EX30 er en kompakt SUV med klassisk Volvo-design og kjøreegenskaper. Vi ble invitert nord for polar-sirkelen i de svenske skoger, på en innsjø totaldekket av massiv is, for å kjøre is-slalåm og leke Petter Solberg. Jeg tok også bilen enda lenger nord i Sverige, og erfarte hvordan den oppførte seg på rent asfalt-føre.

Spesifikasjoner og startpriser:

Priser med og uten pakker:

• Single Motor Core: 321 900 kroner – Plus: 351 900 kroner
• Single Motor Extended Range Core: 366 900 kroner – Plus: 396 900 kroner – Ultra: 426 900 kroner
• Twin Motor Plus: 421 900 kroner – Ultra: 451 900 kroner

• EX30 Single Motor: Startpris på kr. 321.900,- ved kjøp og 6290,- pr mnd. for bilabonnement med 36 måneders bindingstid og 7290,- pr mnd. for bilabonnement med tre måneders bindingstid.
• EX30 Single Motor Extended Range: Startpris på 366.900,- ved kjøp og 6.690,- pr mnd. for bilabonnement med 36 måneders bindingstid og 7.690,- pr mnd. for bilabonnement med tre måneders bindingstid.
• EX30 Twin Motor Performance: Startpris på 421.900,- ved kjøp og 7.290,- pr mnd. for bilabonnement med 36 måneders bindingstid og 8.290,- pr mnd. for bilabonnement med tre måneders bindingstid.

Slalåm

Volvo teamet grupper av to opp i hver sin bil. Jeg var heldig med min makker: han tok ikke livet av noen av oss, holdt bilen på veien og hjalp med bilder. På vei til hotellet første dag, kjørte vi gjennom skoger og spredt bebyggelse godt plassert utenfor sentrum av Luleå, som på flere måter er stedet man har som utgangspunkt for eventur i området.

Vi byttet på kjøringen, og fikk derfor mer enn nok tid til å få en følelse for kjøring så vel som passasjer, inkludert et par problemer som pekte seg ut nærmest øyeblikkelig.

Dette poenget er viktig før jeg går videre: jeg leide senere en EX30 fra Hertz, en modell som manglet endel ekstra-utstyr, og den hadde ingen av problemene som ble leverte av Volvo. Den største irritasjonen er at cruise control-knappene veldig stor del av tiden på PR-bilene, ikke registrerer trykk – feilraten er over 50 prosent, vil jeg si. Jeg kan bekrefte at det ikke skal være slik, nettopp fordi Hertz-bilen oppførte seg som den skulle: knappene fungerer når man trykker på dem. Ja, jeg vet, avansert teknologi.

Et annet problem, som jeg kan bekrefte ikke var på den innleide, men som jeg observerte i minst en annen bil i PR-flåten, har blinkere som ikke gir seg; selv om man retter opp rattet etter en rundkjøring, som et eksempel, så fortsetter blinkingen. Hvorfor disse to grunnleggende problemene var å finne på biler som er ment å gi et godt inntrykk ovenfor pressen, og ikke på en Hertz-modell med mindre ekstra-utstyr, ikke har disse to problemene, vet jeg ikke.

EX30 har nesten gammeldags rattfølelse. Det er et pluss på vinteren, men premium komfort får du ikke.

På leie-bilen uten problemene fungerer adaptiv cruise control som ønsket, og bilen oppfører seg som forventet i pris-segmentet. I tillegg til å holde automatisk avstand mot bilen foran, har den hjelpesystemer som holder bilen sentrert i filen. Dette er grunnleggende funksjoner nær sagt alle el-biler er utstyrt med.

Men så var ikke dette fokuset på vei ut til innsjøen for racing og slalåm. Det var to grunner til at de ønsket oss ut på isen: for å teste sikkerhetssytemene på og av, og det på biler med og uten firehjulstrekk. Jeg hadde aldri før kjørt is-racing. Det er to ting jeg med sikkerhet kan konkludere med: man kjører elendig de første gangene i frykt for å kjøre ut, en følelse som forsvinner etter 10 minutter. Der jeg først startet dagen med å være noe engstelig for å dumme meg ut med skikkelig pinglete kjøring i slalåm-testen, endte jeg etter et par runder opp med å elske det, og å ta i langt mer enn jeg på forhånd trodde jeg ville tørre. I tillegg til at det var morsomt, lærte jeg mye om hvordan biler kan oppføre seg på slikt dekke.

Ferdighetene man lurer seg selv til å tro man innehar etter et par runder, øker i takt med respekten man får for profesjonelle førere.

Fartsfølelsen i videoen er langt mindre enn det oppleves, men med maks 60 km/t (der andre gjør 90) og 4 minutter på 3,8 km er jeg en amatør på alle måter:

Det tok ikke lang tid å bli ganske så vant til bilen og hva den gjør om man kjører for fort for delvis tildekket is. Jeg kjørte i opp til 60 km/t på en bane som bestod av mange svinger. Der det ikke var svinger, var det slalåm-lignende kjøring, med kun et par steder å nærme seg noe over 60 km/t. På mitt nivå. De gangene jeg ønsket å ta i for mye, i dette tilfellet i en større sving, bremset bilens venstre forhjul automatisk i den gitte situasjonen. I de andre testene der jeg prøvde mitt ytterste for på en mest mulig kontrollert måte “miste kontrollen” på bilen, så gjorde den en smidig jobb med å rette opp bakdelen og få meg på rett kjøl igjen.

Dette ble ytterligere forsterket av tilliten til bilen som ble bygget opp i løpet av et par timer på isen, og senere ytterligere åtte timer med landeveiskjøring samme dag. Det du må vite om det jeg mener er følgende: jeg har ikke is-kjørt med andre biler før, og jeg kan derfor ikke sammenligne om sikkerhetsfunksjonene er ekstra gode sammenlignet med konkurrentenene. Men det jeg hørte fra andre erfarne testere, var at bilen gjorde en “veldig god jobb.” Når det er sagt, er det jeg også konkluderer: veldig bra. Dog, og det må sies, å kjøre på en innsjø med til dels ruglete is med innbakt snø, er ikke det samme som svart-blank isføre på en gitt strekning midt på natten. Dette er to ulike situasjoner, og man vil gjøre det bedre når man vet at man leker. Sagt på en annen måte: det er lett å være tøff når man vet man ikke kommer til å drukne selv om bilen er farlig nærme å kjøre utenfor oppmerkingen.

Det kanskje mest overraskende var at modellene med firehjuls-trekk ikke i veldig mye større grad fikk meg til å føle meg tryggere – i stedet var bilen kjappere i svingene med høyere fart.

Kaffe

Det er slitsomt å kjøre i mange timer, selv med hjelp av bilen. God hjelp inkluderer kraftige lys, god utsikt fra innsiden og assistent-systemer som ikke er i veien, men hjelper deg på vegen. Værsågod, selskap som ønsket nytt slogan.

Som allerede nevnt har Volvo EX30 hjelpe-systemer man forventer av billige elbiler, inkludert de med minst ekstra-utstyr, men de har også noe annet som de (kanskje mest EU?) også vil hjelpe menneskeheten: sensor som følger med på føreren. Bilen har nemlig en liten avlang dings som “ser på” føreren. Skuffelsen er derfor to-delt 1) det er ingen skjerm der med speedometer eller blink-info, 2) du vil oppfordres til å drikke kaffe ofte. Veldig ofte.

For man kan ikke gjespe uten at kaffe-ikonet dukker opp med tilhørende melding om at “nå må du slappe av litt.” Det er ikke unormalt for meg å gjespe på morgenen før koffeinen har satt seg, men det skjønner ikke bilen, som konstant prøver å prakke på meg kaffe. Det er også normalt å endre innstillinger på skjermen, eller skifte låt – det er tydeligvis heller ikke lov i mer enn ett sekund av gangen. Jeg tror ikke slikt bedrer trafikksikkerheten.

Det blir så for mye av de teknokratiske bønnene, at jeg mener de burde ha tatt den helt ut og implementert en espresso-maskin under rattet. Bilen kan jo f.eks. brygge en trippel-shot om man gjesper tre ganger i løpet av fem minutter.

På veien er komfortnivået som forventet av en bil i denne klassen uten luft-demping: asfalt-dumper er ofte ubehagelige, men man kjenner rattet mot veien på en måte som gir fordeler på is- og snø-føre. Det er ikke uten grunn til at det er EX30 de sendte utpå isen.

Interiøet er gjennomgående så lite jålete som er mulig med store deler resirkluert materiale. Jeg har ikke noe i mot de fleste av material-valgene: uten at jeg testet ser bilen ut til å være lett å rengjøre. Volvo og familier og sånn, gjetter jeg.

Et par siste bemerkninger

Volvo EX30 ser for meg ut til å være en ypperlig bil for norske forhold, med spesielt gode egenskaper på snø- og isføre. Dette er en mainstream bil, og fungerer på mainstream-måter: det er ingen overraskelser med at blinkerne er en knapp, eller at man må gire med skjermen. Jeg setter pris på det, og stressede foreldre vil det samme. Du vil ikke få plass til en stor hund bak, men en familie på fire med en mindre dyrevenn vil klare seg fint i EX30 som Polestar 2, selv med en kjip frunk.

“Android Automotive” driver bilens noe mindre infotainment-skjerm, og det er helt greit det, men det betyr i dette tilfellet at Apple CarPlay og Android Auto-speiling fra mobilen ikke er å finne. UX-er et enkelt å skjønne, og etter et par runder i menyene husker man stort sett hvor alt er. Pluss for god ytelse, men jeg savnet en ekstra skjerm der EU sine øyne er plassert.

Når det gjelder de to feilene med cruise control-knappene og blinkerne, håper og forventer jeg at dette gjaldt presse-bilene. Kanskje dette var litt tidligere modeller, kanksje de ikke hadde den nyeste programvaren? Det eneste jeg vet er at uten adaptiv cruise control, spiller det ingen rolle hvor fantastisk bilen er ellers.