Vi fikk spille Metro: Exodus på Xbox One X i nesten en time.
Vi gleder oss til PC-versjonen
Det siste spillet i serien kom i 2013, etterfulgt av fine oppgraderinger for nyere maskinvare året etter: Metro 2033 Redux og Metro: Last Light Redux.
Etter suksessen med serien så langt, har det nå gått lang nok tid til at neste-generasjon er her på alle måter. Lykkes Ukrainske 4A Games og Deep Silver (utgiveren fra Tyskland) med Exodus, har de staket seg en vei inn i markedet som en AAA-utvikler.
Nå er vi i 2018, og vi fikk prøve det som er en tidlig versjon av spillet som jo ikke kommer før i februar 2019. Vi testet som nevnt på Microsofts konsoll, og tittelen kjører allerede i ekte 4K, men uten HDR aktivert.
Annonse
Vi må si litt om ytelsen, for den var ikke god. I visse tilfeller var vi under 30 bilder i sekundet, noe som faktisk gjorde det irriterende lite moro å sikte på fienden.
Vi får bare overse dette så godt vi kan, for som utvikleren forklarte: området dere spilte i er i beta, altså at alt man ser og opplever er ferdig, men at det gjenstår optimaliseringer og feilrettinger. Det sier seg selv, så under følger en beskrivelse av verdenen og spill-mekanikken, ikke hvordan det kjører.
Spillet er atmosfærisk og grafikken fin nok, men vi kan ikke si noe om den eventuelle miljøvariasjonen (vi vet er mer enn vinter vi må overleve i) de har å by på i den endelige versjonen. Det kommer mer informasjon senere når vi er nærmere lansering.
Vi har sett Cyberpunk 2077-gameplay – dette er hva vi kan fortelle deg
Toget er nøkkelen til transport
Exodus er “mange, mange ganger større enn de forrige Metro-spillene”, for der man i Last Light og 2033 holdt seg til et område, dekker dette spillet et kontinent. Nei, du kan ikke reise rundt i hele Russland, for toget vil frakte deg, men spillet er delt opp store områder.
Av våpen finner vi de man er vant til fra tidligere spill i serien, rustne som de er, og som inkluderer sniper-rifle, pistol og en pneumatisk lydløs en vi liker godt. Det er jo manko på ammunisjon i dette spillet i serien også.
I området vi hoppet av toget var det veldig kaldt, med masse snø overalt og en tjukk tåke hengende over landskap og det som er igjen av bygninger, et krasjlandet fly og radiotårn.
Vi fikk to hovedoppdrag før vi måtte avslutte sesjonen. Det ene: å skaffe opplysninger fra et innelåst barn og moren som er låst inne i et tårn av en fanatisk og religiøs kult. Ja, vi er der igjen. Vi vet ikke om dette er den eneste gruppen fiender man får møte (menneskerasen, må vite), men det er altså disse som er spredt rundt i området.
Vi klarte å få mor og datter ut helskinnet, men snikte ikke og fikk derfor beskjed av en NPC at vi kunne ha gjort det mer elegant. Men jeg bare måtte! Man er utstyrt med kniver man kan kaste, så det er som i de andre spillene mulig å drepe uten å bli oppdaget.
Noe vi liker er at man denne gang kan bygge helsepakker og slike ting med ryggsekken, uansett hvor man er, og det er lett å huske og bruke taste-kombinasjonen som må til. Det er ingen auto-generering av helse etter at du er skutt, så du er nødt til å bruke og skaffe helsepakker – selv nye Black Ops har gått tilbake til dette. Og du kommer til å bruke dem mye de første timene, for det skal lite til for å ta mye skade, og sjokkerende lite for å dø, og da er man død, og kan ikke kravle i sikkerhet.
Jeg rotet meg litt bort, men er ikke det poenget?
Oppdrag nummer to gikk ut på å møte en eller annen fyr i en annen bygning på kartet, men vi valgte å ikke tenke så mye på oppdraget. Så i stedet beveget vi oss i riktig retning, men valgte å sjekke ut en gissel-situasjon først. Og lenger rakk vi ikke komme.
Det var ved dette tårnet at vi døde en rekke ganger. De to fiendene på bakken var lett å snikdrepe, men de militante (jeg er usikker på dette var kult-folkene, men jeg tror det da de hadde en fange i et bur) oppe i tårnet ga meg skikkelig motstand grunnet høydefordelen. Etter å ha opplevd to pinlige dødskramper, tok jeg meg sammen og klarte å drepe alle i området før de traff meg med et par kuler – det skal faktisk så lite til for å dø. Men så plutselig var demonstrasjonen ferdig. Synd, for vi hadde ikke hatt noe imot å teste mer, selv om testrommet var forferdlig kaldt. Jeg vet ikke om dette var grunnet ekstra-kjølingen av Xbox-konsollene, eller om de tenkte dithen at vi bør montere ekstra vifter så anmelderne lever seg enda mer inn i islandskapet.
Uansett er det haugevis av guffen realisme og en verden som suger deg inn. Vi kan ikke vente til å teste den optimaliserte versjonen 22. februar 2019.
Dette er for øvrig den siste reportasjen fra E3 2018, men vi skal nominere hva redaksjonen likte best før vi fortsetter spillåret her på ITavisen.
Og husk: vi strømmer spill hver torsdag 20:30.
Farvel for i år – det har vært moro:
https://www.instagram.com/p/BkBIHWtAWOJ/?taken-by=itavisen.no
Annonse
