Mange har etterlyst et ordentlig rallyspill på den nye generasjonen superkonsoller. Det er tross alt en god stund siden flotte serier som RalliSport Challenge og WRC var på topp. Noen av disse er lagt på is, andre har gjennomgått en ordentlig overhaling.
Colin McRae er blant disse som er blitt fornyet, redesignet og relansert. Det nye spillet har ikke dramatisk mye til felles med de tidligere titlene i serien. Som navnet tross alt antyder, handler det mye om skitt, gjørme og den slags, selv om spillet gir såpass mye variasjon at du får kjørt i andre omgivelser også.
DiRT beveger seg for så vidt noe vekk fra tradisjonelle rallyspill. Det er langt flere discipliner her, og mye mer innhold enn vanlige punkt-til-punkt løp som har utgjort kjernen i de fleste rallyspill tidligere.
Skitnere enn noensinne
Den kanskje viktigste nyheten er inklusjonen av amerikanske CORR-baner, som gir deg tilgang til å kjøre offroad-løp med helt andre typer biler enn dine vanlige Imprezaer og Evoer. Her snakker vi tunge lastebiler, små, lette buggyer og mellomstore trucks. Disse løpene legger naturligvis til variasjon i hvordan du skal håndtere kjøretøyene, og er et hyggelig tillegg. Selv om det er skuffende å kjøre de største lastebilene først og fremst fordi de rett og slett er trege og vriene å kontrollere.
Annonse
Men det begynner uansett forsiktig. Det beste stedet å starte er karrieremodusen, som består av en slags pyramide med massevis av stadig vanskeligere og krevende løp. De tidligste løpene er imidlertid hyggelig ukompliserte, med ganske tradisjonelle biler og baner som ikke består av umulige svinger. Alt det der med buggyer og lastebiler og heftig offroad racing kommer litt senere. Vi skal først bli vant til kontrollen, håndteringen av bilene, og ikke minst komme over det første sjokket av å se hvor vakkert dette spillet er. Mer om dette senere.
Mot toppen
Selv om noen av bilene detter inn gratis, må du selv sørge for å kjøpe de aller fleste, spesielt de som har litt ekstra gode kjøreegenskaper å by på. Dessuten kan du gå til innkjøp av nye dekorasjoner til samtlige biler, om du er opptatt av det kosmetiske.
Og du får også muligheten til å finjustere bilens egenskaper før løpene. Noe som sikkert vil tiltale de mer simulatororienterte spillerne, samtidig som det er deilig at de av oss som ikke er så opptatt av det kan bare hoppe rett inn og begynne å kjøre.
Vanskelighetsgraden kan også endres før hvert løp, noe som, på lik linje med Forza 2, lar både nykommerne og veteranene nyte spillet like fullt. Vi liker denne tankegangen med å ikke ekskludere noen.
Herlige baner
Banevariasjonen i DiRT er rett og slett fabelaktig. Ikke bare er banene nydelige å se på og ekstremt detaljerte, men selve utvalget vil gi hvem som helst nok å sette tennene i. Spillet har en rekke løpsvarianter, fra vanlig rally der du kjører om tid gjennom en rekke etapper, til rallycross, hill climb, CORR-løpene, crossover, og litt til. Noen ganger kjører du alene, andre ganger forutsetter disciplinen at du kjemper mot andre førere, og i crossover kjører du mot én motstander på en kompleks bane. Har du spilt mye rallyspill før, kjenner du til det aller meste av dette. Men ingen spill har klart å kombinere så mye variasjon på en gang. Og det beste er at alle disse variantene krever konstant oppmerksomhet, du må endre strategiene dine og angrepstaktikkene, fordi å kjøre gjennom en asfaltert rallybane alene er én ting, men å kjøre mot en haug av veltende buggyer i skitne offroad-omgivelser er noe helt annet.
Selve kjøreopplevelen er også svært uforutsigbar. Det er ikke uvanlig at kjøreunderlaget plutselig endres, helt uventet. 80% av banen kan foregå på asfalt, men før du vet ordet av det kjører du ut på en grusete sidevei, og må forholde deg til nytt underlag og dermed en ny utfordring. Og noen baner er vanvittig krevende, med knallharde svinger på rad og rekke, andre er roligere og mer balansert.
Designet er som sagt nydelig, fra engelske skogsbaner, glatte japanske asfaltveier, til solstekte spanske fjellbaner og ørkenkjøring i USA. Det er virkelig en fryd for både øyet og kontrolleren å oppdage de nye banene og lære seg deres detaljer.
Går unna
Den fabelaktige fartsfølelsen ivaretas ved å inkludere to flotte kameravinkler fra innsiden av bilen (i tillegg til de tradisjonelle vinklene fra utsiden, fra panseret, og tilsvarende). Samtlige av bilene er herlig modellert, med synlig skitt som samler seg på frontruten, deler som detter av og blir ødelagt og fullstendig dashbord med fungerende instrumenter. Den ene av vinklene lar deg også fritt bevege kameraet rundt.
Bilene har fullstendig skademodellering, og hver kollisjon forårsaker mer og mer ødeleggese, fra enkel oppskraping, til bulking og dører som detter av og glass som sprekker i småbiter. Det ser glimrende ut, alle delene har egen fysikk, og blir liggende på banen (akkurat som i Forza 2). Ikke minst kan omgivelsene som autovern og andre hindere også veltes og ødelegges, noe som bidrar til mye høyere grad av realisme.
Har du satt vanskelighetsgraden høyt nok, vil du også merke at skadene påvirker bilenes kjøreegenskaper betydelig. Når du går inn på pausemenyen, kan du sjekke nøyaktig hvilke deler av bilen din som er mest skadet.
Ved siden av karrieremodusen kan du også delta i separate championships, eller sette opp diverse enkeltløp, hvis du bare har lyst å ha det moro med forskjellige baner og biler. For enkeltspillere er det altså mer enn nok å gjøre her, men hva om du vil spille mot andre?
Mislykket på nett?
Flerspillersiden av DiRT er dessverre ganske svak. Det finnes ingen muligheter for lokal spilling mot kompiser, men verre er det at onlinemulighetene er såpass begrenset. Du kan altså overhodet ikke kjøre mot andre på nett. Det finnes bare én onlinemodus, der samtlige spillere kjører en rallyetappe alene, og vinneren er den som har best tid. En slik variant er jo til dels artig, kanskje fordi det ligner mest på ekte rally, men det sier seg selv at vi skulle gjerne hatt muligheten til å kjøre direkte mot andre, dytte dem av veien, se bildelene fly av gårde. DiRT er jo skapt for flerspiller, vi kan nesten ikke forstå at en så viktig del av opplevelsen er utelatt. Den eneste forklaringen vi kan komme på, er rett og slett fremtidige oppdateringer over Xbox Live.
 |
Vakker grafikk
Vi har vel nevnt at DiRT er et usedvanlig pent spill. Men ikke nok med det, det er muligens det peneste bilspillet noensinne laget. 360en får virkelig vist hva den er god for her, med herlig modellerte biler (og eksepsjonelt bra skademodell), som blir skitnere og skitnere utover runden, og ikke minst de fabelaktige banene. Hver stein, hvert gresstråd er synlig, alle elementer har sine egne animasjoner, skyggene og lyseffektene bidrar ytterligere til å øke realismen og stemningen. DiRT klarer rett og slett kunsten av å nesten se ut som en TV-sending til tider. Tegneavstanden er også imponerende bra, det er ikke sjedent at vi kan skue utover bratte fjellsider mens vi forsøker å holde bilen under kontroll, og langt der nede ett sted ser vi faktisk banens begynnelse.
Men alt dette kommer ikke gratis. DiRT hakker, spesielt når det er mange biler med i bildet. Hakkingen ødelegger ikke opplevelsen, men er ukomfortabelt, spesielt med knallsolide Forza 2 ferskt i minnet. Noe pop-up er også tilstede, og litt problematikk med såkalt “tearing”. Ingen av disse elementene er dramatiske, men til sammen gjør de at illusjonen av å faktisk styre en TV-sending forsvinner.
Hadde DiRT hatt skikkelig multiplayer, ville det vært et fullkomment rallyspill. Men selv uten er nyeste Colin McRae en imponerende prestasjon av gode, gamle Codemasters. Her har vi solid spillbarhet, flott kjørefølelse, høy fart, gjørme og skitt, og det nydeligste grafikken på denne siden av PGR3. Det er absolutt ingen grunn til å ikke skaffe seg dette hvis du er rallyfan, og med ny SEGA Rally på horisonten er fremtiden sikret for denne populære sjangeren.
Annonse
