Annonse


Færre bruker tradisjonelle forbrukslån til elektronikk og forbruksvarer

Annonsørinnhold

For noen år siden var det ikke unormalt at nordmenn lånte penger til ny TV, iPhone, eller datamaskin gjennom forbrukslån. Da søkte man gjerne om et lån, fikk dette utbetalt og gikk deretter til butikken for å kjøpe varen man ønsket seg. Over de siste 2 årene har Lånemegleren sett en klar nedgang i såkalte “smålån” til forbruksvarer som elektronikk, og samtidig sett en økning i søknader om refinansiering av kredittkort og mindre kreditter.

Appetitten for siste teknologi har nok ikke blitt mindre blant nordmenn, men kreditt har blitt mye enklere, og nå tilbyr de aller fleste butikker egne løsninger for kredittkjøp. I tillegg så har betingelsene for “kjøp nå – betal senere” blitt billigere for forbrukerne, dersom de brukes riktig. På lik linje som et kredittkort, dersom det brukes riktig, så koster det deg veldig lite. Skulle du derimot ikke rekke å betale regningen kan det fort bli kostbart.

Selv om søknadene om mindre lån til forbruk har gått ned, så har ikke kundene blitt borte. De som søker om lån hos Lånemegleren kommer på et senere tidspunkt når de ønsker å kvitte seg med flere kreditter og kredittkort for samle disse i ett lån.

Størrelsen på en søknad om refinansiering varierer fra kr.30.000,- og helt opp til kr.500.000,-.

Dersom man sitter med kjøpskreditter og smålån som man ikke klarer å innfri så kan renten bli skyhøy, og det er derfor veldig mange ender opp med å samle disse i et refinansieringslån.

Renten settes individuelt av bankene men Lånemegleren benytter et eksempel på rente som varierer mellom 7,4 effektiv og helt opp til 24,4 effektiv. Hvilken rente man får avhenger av en kredittvurdering.