Gjennom ni forskjellige oppdrag som rocke-manager, blir du dratt ned i den skitne og kun stundom glamorøse verdenen som hører musikkverdenen til.
En av de største leksene du lærer i Rock Manager er at søppel selger, så lenge den trykkes opp i trynet på folk om og om igjen.
Uten musikkpressen-, radiostasjonene, platebutikkene, og TV-kanalene på din side, hjelper det verken hvor fantastisk geniale låter du har, eller om gitaristen din drar av soloer som gir Joe Satriani hakeslepp – det er langt viktigere å ha et håndfast grep om bestikkelser, svære reklamekampanjer, fingerte selvmord, skandaler, og ikke minst sørge for at bandet ikke river hodet av hverandre i fylla på turné.
Dine første oppgaver er simple, da det eneste som kreves av deg er å sette sammen et band, spille inn en demo (ja, du får selv gjøre miksingen i studio!), og fiske rundt etter en platekontrakt. Deretter er det en smal sak å designe et platecover, og få singelen ut i butikkene – med de rette kontaktene, er en plass på Topp 10-lista innen rekkevide.
Annonse
Så blir det verre
Men der var også den enkle delen av spillet over. Problemene begynner raskt å balle på seg, jo bedre det går med platesalget. Pressen kan være din beste venn, men også din værste fiende – et dårlig intervju med verdens hippeste musikkblad kan faktisk ødelegge mer enn man kunne tro, mens en tøff foto-session kan selge plater i bøttetall.
Band-medlemmene dine har en råtten tendens til å slå seg vrange, når suksessen går til hodet på dem. Skal de bo på luksushotell når dere er ute på verdensturné? Bør du virkelig være så rundhåndet med gratis-alkoholen? Og når vokalisten stadig vekk driter seg ut i media, er det vel kanskje på tide å sende ham på PR-kurs (på den annen side, så finnes det jo ikke noe kjedeligere enn snille rockere).
En av de største utfordringene er faktisk å holde bandet sammen. Sjalusiene og intrigene tar fort overhånd, og det viser seg etter hvert å bli ekstremt vanskelig å holde alle sammen fornøyde. Noen er kanskje ikke fornøyd med den musikalske retningen bandet har tatt, og andre synes kanskje det siste platecoveret var dødsteit. Og hvorfor var lyden på bassisten så lav på forrige låt? Klager de ikke på at det er for få live-opptredener, så ønsker de seg lange sydhavsferier.
– That’s rock’n’roll!
Stemning og humor er alfa omega i dette spillet, men Rock Manager byr samtidig på en solid dose utfordring. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan du best skal hanskes med den talentløse og bortskjemte frontpersonen i bandet (som naturligvis er datteren til en søkkrik mafia-boss), skape mest mulig blest om den kjedelige låta du nettopp har spilt inn, gjenopplive gamle utdankete Death Metal-legender, smiske med plateanmeldere og mediefolk, eller hva man gjør med late, narko-misbrukende trommiser.
Litt merkelig er det at man ikke har muligheten til å spille fritt, men må følge de ni oppdragene som serveres med spillet – heldigvis tas det var på prestasjonene dine, slik at du kan gå tilbake å prøve deg på utfordringene på nytt, og teste ut nye strategier.
De som koste seg grønn med den gamle Amiga-klassikeren A Rock Star Ate My Hamster (eller forguder Spinal Tap) vil føle seg veldig hjemme i Rock Manager-rollen. Her svømmer man rundt i karikaturer fra musikkbransjen, heftig krydret med referanser og sidespark til både ferske tenåringsidoler og gamle hardbarkete rocke-legender.
Rock Manager er friskt, sprudlende, og gøy, men kan bli noe repetitivt i lengden. Likevel, vel verdt pengene for alle med et snev av rockefot …
 |
| Du sitter selv bak spakene under innspillingen av neste ukes mega-hit! |
Annonse
