Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Startskudd for UMTS-kappløpet

Stortinget behandler torsdag meldingen om tredje generasjons mobilnett, som vil gir startskuddet for et gigantisk kappløp om UMTS-lisenser. Her skal det satses flerfoldige milliarder på en teknologi som foreløpig ikke er på plass.

Deskill
Alle teleaktørene, samt mediahus som Schibsted, ønsker UMTS-lisens. 12 interessenter har mer eller mindre flagget interesse foreløpig, allerede før lisensene er utlyst. Men bare fire lisenser skal deles ut.

Døren inn til tredje generasjons mobilnett blir ikke åpen for alle. De fleste i telebransjen regner med at dagens operatører, Telenor Mobil og NetCom, vil få lisens. Noe annet er i praksis utenkelig, ettersom disse to har et landsdekkende GSM-nett.

Dessuten vil det bli vanskelig å nekte Telia UMTS-lisens, såfremt de gjør alvor av planene om å bygge ut sitt GSM-nett. Det har den kjente «Norges-venn» Jan-Åke Kark sagt Telia vil gjøre, men det gjenstår å gjøre det, i henhold til en tidsplan som er rimelig.

Ni om en
Dermed kan kampen kunne komme til å stå om en eneste lisens. Tele2 har flagget at de helst vil bygget UMTS-nett på egen hånd, for det har de både kapital, kompetanse og kundegrunnlag til.

De andre aktørene – Sense, Site, TelePluss, Tele1Europe, Enitel, ElTele Øst/TeleDanmark, GTS, SmartClub – har større sjanser ved å gå sammen i konsortier enn hver for seg.

I Norge blir UMTS-lisenser tildelt etter kriterier som i store trekk tilsvarer de som ble lagt til grunn i Finland, som – ikke uventet – var først ute. Prosessen er det bransjen kaller «skjønnhetskonkurranse», hvor søkerne vurderes etter kriterier som teknologisk kompetanse, planlagt dekning, kapitalstyrke, etc.

Kundene betaler
Det betyr at Norge velger en annen modell enn for eksempel Storbritannia, hvor lisensene selges på auksjon. Hos britene ruller auksjonsrundene videre, og de totale budene er nå kommet opp i over 220 milliarder kroner. Og det er penger man må ut med før kostnadene til utbygning begynner å løpe.

Fra Samferdselsdepartementets side begrunnes vrakingen av auksjonsmodellen med at de kostnadene uansett vil bli overført på kundene på lengre sikt. Ved å gjøre inngangsbilletten gratis vil operatører og tjenesteleverandører kunne tilby relativt sett billigere tjenester, som høyhastighets mobil datatrafikk, internett og video over UMTS-nettet.

Kundene må også skaffe seg nye telefoner, som neppe blir billige. Utviklingen av WAP-telefonene tok som kjent mye lengre tid enn planlagt, og det er en teknologi som er langt enklere enn UMTS.

Hva koster det?
Ingen vet eksakt hva det vil koste å bygge ut et landsdekkende UMTS-nett i Norge. Tall mellom 2 og 4 milliarder kroner er nevnt. Mer eksakt er det vanskelig å bli, ettersom viktige komponenter i UMTS-teknologien ikke er på plass, og sannsynligvis ikke blir det før om noen år.

Kostnadene vil også avhenge av hvor bred dekning det blir. Markedsgrunnlaget i grisgrendte strøk er neppe til stede for en utbygning. Her må det komme andre løsninger inn, som UMTS distribuert via satellitt. Det blir heller ikke billig, men det spørs om politikerne er villig til å la distriktene sakke for langt etter i marsjen mot tredje generasjons mobilnett.

Stikkord: Mobil