Apple var, og er fremdeles på sitt beste, når de jakter Steve Jobs’ spøkelse.
Introduksjon
Altså hans singulære visjon innen design og teknologi: fokuser på en eller kanskje to grunnleggende ting, men gjør det bedre enn alle andre.
Det er også derfor de ofte venter med ny teknologi: for å se hvordan andre gjør det feil, for så å fikse problemet selv.
iPhone 11 Pro Max inneholder ingen ny teknologi, altså ingenting som andre mobiler ikke har gjort før: god batterilevetid og natt- og kveldsbilder med overraskende god detaljrikdom.
Apple klarte ikke inkludere trådløs lading på baksiden for AirPods, og beholder designet introdusert i iPhone X tilbake i 2017. Dette er den siste modellen som undertegnende lot seg begeistre ekstra av, og er nok favoritten etter 4- og 5-serien.
Annonse
iPhone 11 Pro Max er ikke en X på den måten at FaceID og designet er godt kjent fra før av, inkludert fjorårets Xs-modeller som også var s-oppgraderinger.
Med andre ord er den første iPhone-modellen med “Pro” i navnet egentlig bare nok en s-oppgradering, men det er en god s-oppgradering.
Design
Apple fortsetter trenden med ikke å kunne bestemme seg mellom metall og glass på baksiden, så denne gang er de tilbake med en bakside av mattet glass og rammer av rustfritt stål. Det matte glasset gjør at baksiden føles både varmere og mykere enn tidligere. Jeg liker det. Kamerahuset er også ikledd glass på toppen, men av den tradisjonelle typen.
Jeg liker ekstra godt den grønt-bekledde baksiden, den Apple omtaler som “midnattsgrønn”. Med en gang jeg så den nye fargen tenkte jeg ikke mer på de andre: det var modellen jeg skulle teste.
Som jeg nevnte i sniktitten:
“Apple har med kameradesignet på baksiden ikke på noen måte klart å rømme fra det faktum at hele kladasen er stor:
I stedet har de valgt å gjøre noe positivt ut av et problem de ikke klarer å unnslippe, og i stedet for å late som at linsene ikke finnes, skapt en dybde-effekt der det ser ut som kameraene er plassert ned i et lite dybde-kutt i chassiet, mens det i virkeligheten stikker ut x to; altså selve basen kameraene er plassert på, og kameraene som tilfører ytterligere dybde og bidrar bittelitt til å skape den tyngste iPhone-en lansert til nå.”
Jeg har ingenting å utsette på designet, bortsett fra at jeg kunne ønske meg at dette designet, som mange forventer blir å finne på iPhone 12, var å finne i år. Igjen, så er dette den første iPhone-modellen de omtaler som “Pro”, men noe merkelig er det, foruten et aspekt av kameraene. Mer om det senere.
Baksiden har jeg for lengst omkranset av Apples lær-etui. Innimellom tar jeg av dekselet for å studere designet (kun i forbindelse med testen, jeg lover) og føle på baksidens tekstur. Jeg tror jeg i det minste bør kjøpe et gjennomsiktig deksel. Såpass godt liker jeg fargen. Ja, mobilene er så gode på så mye nå, og så få av dem skiller seg ut, at fargevalg er viktigere enn tidligere. Teit, men sant.
11 Pro Max er tung, kanskje for tung, spesielt med et tyngre deksel som Apples.
Men kvalitet er ofte noe man kan føle, vekt spiller en rolle, og dette er den tyngste mobilen Apple har lansert (226 gram – iPhone Xs Max: 208 gram). Jeg hadde nok helst ønsket den veide det samme som 2018-modellen, men et stort problem er det ikke. Igjen: det får oss til å mimre tilbake til 4-serien.
Hva om dette kunne skjedd?
Hva om Apple hadde vært først ute med en moderne mobil som ikke kan knuses og der skjermen ikke ripes?
Gizmodos anmelder opplevde å ripe glasset veldig lett med buksa, og jeg liker heller ikke glass-beskyttelse av samme grunn etuier plager oss:
brukeropplevelsen med iOS 13 sine gester som gjør det fysiske designet en del av det digitale designet, programvaren.
Illusjonen brytes med et man har etuiet på (man dytter borti fingrene på sidene av dekselet, i stedet for den glatte skjermen som krommer seg på sidene), men det må man jo: mobilen koster latterlige 14 890 kroner (256GB).
En annen ting som bør skje er å øke til 128GB som minstekrav for lokallagring i stedet for å måtte hoppe til 256GB som er veldig dyrt og ofte for mye. Man betaler dog for kvaliteten også på lagringen, da den ofte er den kjappeste på markedet – det er bare det at ingen snakker om lagrings-ytelsen på mobiler i stor grad.
Skjerm
Det er ikke større panel å finne, fordi busslomma fremdeles er der, mens du venter på neste buss som frakter deg til iPhone 12, som nevnt i en annen del av artikkelen. Jeg gleder oss til neste år, for da økes nok skjermstørrelsen til 6,7″.
I stedet serverer Apple det de, og DisplayMate, mener er den beste skjermen du har hjemme nå, om du har handlet en. Bedre enn TV-en, iPad-en og alt annet.
Det er helt sikkert sant, men for de aller fleste vil den innlysende forbedringen være økt lysstyrke, og mye mer av det. Dette merker du spesielt godt ved bruk som 11 Pro Max kart i bilen.
Auto-lysstyrken fungerer meget godt i motsetning til OnePlus 7 Pro, og jeg har ikke opplevd å måtte nistirre for å lese innhold ute i sola. En svært god oppgradering av panelet er dette uten tvil.
Ytelse og RAM
Årets modell føles ikke kjappere enn Xs Max som allerede var veldig kjapp.
Ingen overraskelse, da fokuset i år var på å bedre batterilevetiden med fem timer uten et alt for stort batteri (11 Pro Max: 3969 mAh – iPhone Xs Max: 3,174mAh) – det har de klart, og det med et batteri rett under 4000mAh.
iOS 13 er “supersnappy” og en glede og fråtse i kombinert med den flotte skjermen. Prøv den i den lokale butikken uten etui, og fortell meg at du med en gang merket mangelen på 90Hz-skjerm?
Jeg savner det ikke, for Apple gjør flere triks for å tro den har høyere oppdatering enn hva som finnes. Ved å gjøre berøringen til 90Hz, føles alt mykere ut enn på noen annen mobil, inkludert OnePlus 7 Pro som kun avslører panelet sitt om man blar vertikalt på en nettside, mens OLED-panelet til Apple er mykt ved bruk, som åpninger av apper og annen manipulasjon. Personlig synes følelsen under faktisk bruk er viktigere.
Det er også et faktum at gestene Google har kopiert til Android 10 ikke fungerer langt på nær like bra, ei heller OnePlus 7 Pro sine, selv om de er nærmere.
Android føles ved bruk fremdeles ut som en fattigere opplevelse enn en iPhone X fra 2017 gjør på dette punktet. Batteri- og kamera-delen har mange Android-flaggskip lenge vært gode på.
Men så kommer jeg til punktet der de fleste Android-toppmodeller fremdeles knuser iPhone: multitasking.
Det er for lite RAM i Selv Pro Max til å holde flere apper kjørende uten for hyppige omstarter av dem.
YouTube er en av de store synderne. USB C og mer RAM må på plass neste år.
Kamera
Det er kun Pro-modellene som har telefoto-linse, men begge har nattbilde-funksjon. Det var et veldig smart valg av Apple, da de fleste bruker dette mer enn ekstrem-zoom.
Dette med god zoom i kameraer er ikke noe nytt; Huaweis mobiler har lenge vært helt råe på dette, så når jeg ser 11 Pro Max klare mye av det samme, er det selvsagt en god ting, men ikke overveldende som det hadde vært hadde de vært først ute.
Se hvordan iPhone 11 Pro Max gjør det med maks zoom:
Det unike med Apples kameraer i år, og kanskje den eneste grunnen til å omtale den som “Pro”, er at front- og bak-kamera kan ta opp samtidig i visse proff-apper som Filmic Pro som skal levere funksjonaliteten i en kommende oppdatering senere i år.
Det er mulig passende at dette er funksjonen som bør omtales som “profesjonell” da jeg er usikker på at jeg selv kommer til å dra nytte av dette.
Muligens kommer det apper senere som motbeviser skepsisen min, men inntil den tid kommer lar jeg proffene avsløre hvor god frontkamera-videokvaliteten er:
Konklusjon
Apple er sitt aller beste speilbilde de gangene de klarer å fokusere på den grunnleggende bærekraften i produktet: design, som må bli til appell hos massene, smart utnyttelse av teknologi i kombinasjon med å slå til akkurat når teknologien er finpusset nok for nevnte brukermasse.
Men det er ikke dette denne oppgraderingen er, for det er ingen nye funksjoner andre mobiler ikke har hatt her tidligere, som jeg innledet med.
I stedet er dette iPhone-modellen for de som i mange år har ventet på skikkelig god batterilevetid på en Apple-toppmodell – det har de endelig levert i “iPhone MaxS” som på langt bedre vis forklarer årets modell.
Det med at årets enhet skulle få tre kameraer ble lekket lenge før avdukingen, og noe som måtte skje. Dette er den andre selvfølgelige funksjonen som måtte på plass, og heldigvis er resultatene gode, men ikke milevis foran konkurrentene. Noen ganger er det dødt løp.
Ting jeg savner er det vanlige: USB C, Apple Pencil-støtte og trådløs AirPods-lading. I det minste kan jeg stryke dårlig batterilevetid og mangel på nattkamera fra listen over mangler.
Som med Mac-er er en av de viktigste grunnene for de som velger en, OS-et – for iPhone er det det samme opplegget: man forventer vel egentlig ikke så mange nye funksjoner man ikke har sett tidligere, men man vet man liker iOS mye bedre enn Android, og venter derfor på Apples nye modeller. Så enkelt er det.
For alle som foretrekker å knipse bilder med iOS i hånda, er 11 Pro-serien mobilen du har ventet på. Om batteritiden var plagen i fjor, så er 11 Pro Max frelseren om du ikke liker Android. Er begge disse tingene like viktige for deg, bør du handle.
+ Veldig god batterilevetid
+ Forbedret kamerasystem
+ Knipser gode kveld- og nattbilder
+ iOS 13 med nattmodus komplimenterer de mørke modellene
+ Smart produktdesign – overlegen kvalitetsfølelse i hånda
-Mangler USB C
– Manger trådløs lading for AirPods
– Dyr som s-oppgradering å regne
– Ingen Pencil-støtte
Annonse
