Philips 498P9Z er enorm, men det blir man fort vant til. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Annonse


TEST: Aldri mer to skjermer

Enda en ultravid enorm gamingskjerm. Philips nye 49″ går i strupen på Samsungs Odyssey G9. I skrivende stund er Philips’ litt billigere med en prislapp på 11 499 kroner (Dustin Home) mot Samsungs som koster 11 990 hos Power.no.

Også denne gangen er hjemmekontoret forvandlet til noe som ser ut som kontrollrommet på et romskip. Det er vanskelig å vise hvor stor denne skjermen er på bilder, men tro meg, Philips 498P9Z er enorm.

Philips 498P9Zs spesifikasjoner:

  • 48,8″ LCD-panel
  • 32:9 sideforhold
  • 5120 x 1440 px, 165Hz
  • 109 PPI
  • 4 ms
  • 550 cd
  • 3000 : 1 kontrastforhold
  • DCI-P3 91 % min fargegamut
  • NTSC 100 %, sRGB 122 %, Adobe RGB 89 % typisk fargegamut
  • DisplayHDR 400-sertifisert
  • DisplayPort 1.4, HDMI 3.0 x 2

Sammenligner man spesifikasjonene mot Samsungs kurvede så kan sistnevnte virke heftigere ved første øyekast. Den krummer seg mer med hele 1000R og har høyere oppdateringsfrekvens på 240 Hz. Philips 498P9Z har en kurvethet på 1800R og 165Hz oppdateringsfrekvens. Det betyr at om skjermen fortsatte rundt deg i en sirkel ville radiusen bli 1800 millimeter.

Philips-logoen er plassert på midten av skjermen. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

G9 har en responstid på 1ms, NVIDIA G-Sync og AMD FreeSync-støtte, mens Philips nøyer seg med 4ms. Men Philips kurvede har bedre kontrast og lysstyrke. Odyssey støtter Display HDR 1000 og HDR10+, mens 498P9Z kun støtter Display HDR 400. Med andre ord bør Odyssey ha mørkere sortnivåer enn denne.

Annonse


Disse skjermene hver sine fordeler, mens G9 fremstår som gjennomgående mer ekstrem. Testen av Samsung Odyssey G9 kan du lese her:

En svært god skjerm

Kort sagt, 1800R er mer anvendelig enn 1000R. Spillopplevelsen føles kanskje hakket mer intens med mer kurvethet, men bruker man skjermen til andre ting også, som bildebehandling og grafikk er det godt at ikke linjene blir mer forvrengt. På Samsung Odyssey var det noen ganger vanskelig å få horisonten i et bilde helt rett, mens jeg føler at bilder, på Philips 498P9Z blir ganske flate.

Denne skjermen er fantastisk å arbeide med film på. Jeg er vant til å jobbe på flere skjermer samtidig, men irriterer meg stadig over at musepekeren stopper i kantene og at det i det hele tatt er en kant mellom skjermene.

En erstatning for flere skjermer

Rent størrelse- og forholdsmessig gjør skjermen samme nytten som to 27″ere ved siden av hverandre, uten skillet i midten.

Men jeg savner bedre funksjoner i Windows for å enkelt dele opp vinduer i tre, fire og fem. Når man jobber med tekst hadde det vært perfekt å raskt kunne legge flere enn to dokumenter eller nettleserruter ved siden av hverandre.

Det skulle vært en måte å raskt plassere vinduer på. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Skjermens farger fremstår gode og riktige, og oppløsningen på 5120×1440 er skarp nok. Philips hevder at skjermen skal klare 122 prosent av sRGB, 91 prosent av DCI-P3 and 89 prosent av AdobeRGB. Den takler kontraster godt. Oppdateringsfrekvensen på 165Hz er også nok, selv om noen sikkert vil argumentere for at 240Hz gir en ørliten fordel i FPS-spill.

Kameraet på toppen er et Cisco Webex Desk Camera. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Rammene rundt skjermen kunne naturligvis vært tynnere. Kantene er laget sånn at man blir litt lurt av hvor skjermen slutter, litt forvirrende.

Skjermen har gode farger og innsynsvinkelen er god. Men fargene ser ut til å vri seg ørlite grann over mot magenta ved skjermens ytterkanter. Sortnivåene blir ganske sorte til LCD å være, men kan naturligvis ikke måle seg med OLED. Skjermen virker i det hele tatt svært presis når jeg kjører Eizos skjermtest.

Erstatter ikke panelovnen

Skjermen bruker hele 11 sekunder på å skru seg på, men i motsetning til Odyssey G90 blir ikke 498P9Z spesielt varm. Når jeg holdt en hånd inntil panelet på Samsungs 49″ var den så varm at jeg nesten ble bekymret. På baksiden var den enda varmere og Samsung oppgir at den typisk bruker 108 watt mot Philips som oppgir at 498P9 bruker rundt 50 watt.

I disse dager må man jo nesten ta strømbruken med i vurderingen når man skal kjøpe tech.

Skjermen har tre HDMI 2.0-innganger og én DisplayPort som du er nødt til å bruke for å få full oppløsning og oppdateringsfrekvens. Skjermen har fire USB 3.2-innganger hvorav en av de kan lade andre enheter med opptil 7,5 watt. I tillegg har den to USB 3.2 upstream-porter som man kobler til maskinen og en 3,5mm hodetelefonutgang.

DP, HMDI, up-stream og down-stream USB 3.2. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

I esken følger DisplayPort-kabel, HDMI-kabel, strømkabel, instrukser og plansje for kalibrering.

Menyene ser gammeldagse ut og er ikke så greie å navigere i som for eksempel på Huaweis MateView GT. Men de er responsive og oversiktlige. Det er tross alt ikke der man skal bruke mest tid. Knappene sitter under skjermen på høyre side og er enkle å nå. En egen meny lar deg enkelt bytte mellom forskjellige fargeprofiler som “Office”, “Photo”, “Movie”, etc, uten dette er noe jeg kommer til å bruke.

Paradoksalt nok er “Easy read” så lys at jeg blir blendet. Med 550cd er denne skjermen er lyssterk.

Unødvendige høyttalere?

En hyggelig overraskelse er at skjermen har to innebygde fem watts høyttalere, som selvfølgelig er fryktelig dårlige og med fullstendig fravær av bass, men som kan være greit å ha når man ikke har andre høyttalere koblet til. Høyttalerne er plassert på hver sin side slik at de i det minste gir tydelig stereo.

Foten strekker seg langt utover bordet. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Skjermens fot er lekker, men strekker seg litt vel langt utover skrivebordet. Derfor må jeg plassere tastaturet oppå. Panelet kan naturligvis heises opp og ned og tiltes, men ikke vris til siden uten å flytte på foten.

Godt at man kan tilte skjermen. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

32:9 er ikke for film

Å se film på en slik skjerm gir ikke helt mening, eller – det er lite innhold som er laget for 32:9 og man får sorte kanter på siden. Det samme gjelder mange spill, men de fleste nye titler støtter den eksentriske oppløsningen. Jeg har testet Forza 4 og 5, Flight Simulator, Age of Empires 4 og Halo: Infinite.

Halo Infinite på Philips 498P9Z. Den dårlige oppdateringsfrekensen er GIFen og ikke skjermen. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Og å spille Halo på denne skjermen er helt rått og i det store og det hele er jeg solgt. Å gå tilbake til en mindre skjerm eller flere skjermer etter å ha brukt denne er ikke noe gøy. Men om jeg ville valgt denne fremfor Odyssey G9 er jeg usikker på. Selv om 1800R er mer anvendelig gir 1000R en mer intens spillopplevelse. Odyssey fremstår mer spektakulær.

Denne skjermen er en fin erstatter for deg som ellers ville hatt to 27″ere. Å ha én skjerm sikrer at bildet har samme farger over det hele og man sprekken i mellom.

Philips 498P9Z kan anbefales!

TEST: Aldri mer to skjermer
Vi konkluderer
En super skjerm for deg som trenger noe som går til både jobb og fritid. Skjermen erstatter to 27"ere og kurvetheten gjør at man ser mer eller mindre rett på hele flaten. 1800R er mer anvendelig enn 1000R, men skjermen kunne gjerne hatt støtte for G-Sync og 1ms oppdateringsfrekvens.
Leservurdering350 Vurderinger
4.2
+
1800R er mer anvendelig enn 1000R
Gode farger
Blir ikke for varm
165Hz!
-
Stor fot
Kunne hatt raskere responstid
8.5

Annonse