Det handler om Telenors strategi for videre utbygning av telenettet, basert på xDSL og fiber. Strategien ble i sin tid utarbeidet av Ole Petter Håkonsen, visekonsernsjef i Telenor med ansvar for ”teknologiske valg og satsinger” og kommende teknologileder i det fusjonerte selskapet.
Digital-TV over kobber
Telenor har lenge satset på denne strategien – og i sommer dro nordmennene til Stockholm og forklarte Telia-ledelsen hvordan det nå blir mulig å utnytte de gamle kobberkablene både til bredbåndstjenester og til digital-TV.
Svenskene oppfattet budskapet og derfor kunne Telianor-ledelsen dra til den åpne høringen i Brussel med meldingen om at de to fusjonspartnerne var villige til å kvitte seg med kabelnettene, noe som var et absolutt krav fra EU-kommisjonens side hvis fusjonen skulle godkjennes.
Annonse
– Det stemmer at vi baserer oss på bredbånd over telenettet, og at dette vil gjøre tapet av de to kabelselskapene langt mindre smertefullt, sa Ole Petter Håkonsen til ITavisen da vi spurte ham om det i Genève like etter at det ble kjent at fusjonen ble godkjent.
– Men det ville selvfølgelig være hyggelig om du ikke skrev om dette, siden vi jo gjerne vil ha best mulig pris for når vi skal selge kabelvirksomheten, sier han.
Uforståelig for legmenn?
Pressetalsmann i Telenor, Dag Melgaard, er ikke helt enig i at man direkte kan si at EU-kommisjonen ble lurt.
– Vi gjør som Kommisjonen ønsket, vi legger kabelselskapene ut til salg, sier Melgaard.
– Og vi gjennomgikk også bredbåndsstrategien under den åpne høringen i Brüssel. Men det er mulig at det var vanskelig å forstå hva dette faktisk innebærer, siden det var en presentasjon med mye teknologi og nye muligheter som det ikke er en selvfølge for hvem som helst å få med seg, sier Melgaard.
50 kanaler over telefonlinjen
Det handler om å ta i bruk ADSL der hvor det er mulig i dagens nett, som hos Telenor vil si om lag 25 prosent av trådparene, slik at inntil 25 prosent av dagens Telenor-kunder kan blir ADSL-abonnenter.
Etter hvert som man nærmer seg et metningspunkt, kan man imidlertid bedre kapasiteten ved å legge fiber lengre ut i nettet etter hvert som behovet gjør dette økonomisk mulig. For Telenor betyr det at man slipper å bygge ut nettet før kundegrunnlaget er til stede.
ADSL og xDSL
I første omgang heter Telenors høyhastighetstilbud ADSL: Asymmetric Digital Subscriber Line, som siden i sommer har vært tilgjengelig i begrensede områder i Oslo og Tromsø. Flere byer følger. Med denne teknologien blir det mulig å sende 6 – 8 megabits upstream (fra sentral til bruker) og en tidel av dette downstream. I neste omgang kommer imidlertid andre høyhastighetsteknologier, gjerne omtalt som xDSL, hvor x kan stå for en rekke forskjellige forbokstaver.
Tidligere mente Telenor at man i løpet av et par år skulle kunne komme opp til 25 Mbit/s ved å bygge fiber lengre ut i nettet (Fiber to the curb), samtidig som man tok i bruk disse nye teknologiene.
På Telecom ’99 i Genève ble det imidlertid slått fast av en rekke aktører at denne grensen vil bli overskredet og at 50 Mbit/s skal bli mulig.
Video on demand
Dette er selvfølgelig mye kapasitet når man snakker om ren datatransport. Men det er ikke tilstrekkelig hvis man skal sende digital-TV over det samme kobberparet, siden 50-60 digitalkanaler krever langt mer båndbredde.
Derfor er det nødvendig å basere seg på en variant av video-on-demand, hvor bare den eller de TV-kanaler man faktisk ser på blir sendt over nettet. Dette har hittil vært et problem, siden det har tatt opp til 30 sekunder å fra brukeren trykket på dekoderens fjernkontroll til svitsjen i den andre enden av nettet reagerte og sendte tilbake den ønskede kanalen.
Nå er det imidlertid lansert produkter som ifølge produsentene reduserer ventetiden til mindre enn to sekunder, og målet er å komme ned i ett sekund eller mindre. Da blir dette mulig å ta i bruk denne teknologien – og Telenors gamle kobber blir et alternativ også for TV-overføring.
Annonse
