Tears of the Kingdom test
Tears of the Kingdom er fantastisk underholdning selv om det ikke imponerer like slagkraftig som forgjengeren.

Annonse


TEST: 9,5 av 10! “Zelda: Tears of the Kingdom”

Da er vi her igjen. Nintendo har lansert nok et flunkende nytt spill i Zelda-serien, og denne gangen er det snakk om etterfølgeren til suksessen Breath of the Wild. Spillet har fått det klingende navnet Tears of the Kingdom, og inviterer nok en gang nye og gamle fans av serien til å redde Zelda.

Starter der Breath of the Wild slapp

Spillet starter noe tid etter der Breath of the Wild sluttet. Zelda og Link er på tur ned i grottene under slottet i Hyrule. Ut av grunnen i grottene siver det ut “gloom”, en slags røyk eller gass som er farlig i konsentrerte mengder. 

Dypt nede i grottene finner Zelda og Link en form for hulemalerier. Hulemalerier som viser den tidligste historien til kongeriket i Hyrule, hvordan kongeriket ble skapt, og hvordan det nesten ble tilintetgjort.

The Great Imprisoning War

Disse hulemaleriene viser nemlig også det som kalles for The Great Imprisoning War. I Zelda-forstand var dette en klassisk krig mellom det gode og det onde – der sistnevnte var representert av Demon King.

Annonse


Etter å ha sett hulemaleriene beveger duoen seg videre ned i grotten, og kommer til slutt til et større hulrom med et mystisk lys. Ved nærmere øyensyn avdekker de en mumifisert kropp som har en lysende arm pressende mot brystet. Straks etter faller hånden på bakken, og stillheten mildt sagt fyller rommet. Den døde mumifiserte kroppen rykker til, øynene lyser opp, og hodet snur seg mot Link og Zelda.

Seansen avslutter med at Zelda forsvinner ned i en avgrunn, Link får ødelagt en arm og Hyrule slott blir løftet opp av bakken. Når Link våkner igjen, er han på en flyvende øy – høyt over Hyrule – og det er her det virkelige eventyret starter. Et eventyr som, ikke overraskende, dreier seg om å finne Zelda, men som innebærer så utrolig mye mer enn det.

Det starter i luften

Den første flyvende øyegruppen man er på fungerer som spillets startsone. Her får man en myk start på spillet og man lærer seg alle grunnferdighetene som man trenger. For å få til dette må Link sin ødelagte arm erstattes, og den erstattes med armen til ingen ringere enn Rauru – en som påstår å være den første kongen av Hyrule.

Blant teknikkene man lærer i startsonen er evnen til å plukke opp, lime sammen og flytte tunge gjenstander (Ultrahand), velge en gjenstand og spole bevegelsene dens tilbake i tid (Recall), gli loddrett gjennom tak (Ascend) og å sveise sammen våpen og skjold (Fuse). 

Finn din kreative side med sveising og liming

Nintendo har særlig fremhevet den siste egenskapen. På engelsk kalles den for “fuse” og går kort og greit ut på å sveise sammen to forskjellige gjenstander til en ting – og da gjerne våpen.

Når det kommer til å lime sammen gjenstander med Ultrahand, vil jeg her trekke frem at spillet byr på en lang rekke nye “gadgets”. Spillet har blant annet glidere som lar deg gli i luften Videre finner man for eksempel dekk, propeller og raketter som kan brukes til fremdrift. Her har man derfor mulighet til å bygge seg både biler, båter og fly. Det er ingen problem å sveise fast en rakett til skjoldet ditt – bare fantasien setter grenser her. Ultrahand, og gadgetsene, blir benyttet i flere puslespill i Tears of the Kingdom, og jeg kommer tilbake til puslespillene om litt.

Sveising gjør det verdt å oppsøke fiender

Hva sveising angår (les: fuse), så angår dette i hovedsak våpen og skjold. Nå kan man – som et eksempel – sveise sammen en lang stokk og et knivblad. Ikke overraskende vil man da få et spyd.  

Dette kan varieres på mange forskjellige vis, og det gjør at man lett vil kunne lage seg relativt kraftige våpen.  Deler som kan brukes til våpen er gjerne å finne hos fiender. Derfor er det nå faktisk verdt å ta seg bryet med å oppsøke monstre som er i det fri i Hyrule. Nettopp for å bruke delene deres til å lage våpen.

Egenskapen kan også brukes i forbindelse med bueskyting. Ta for eksempel hvit chuchu-gele og koble det sammen med en pil, og ta-da, du kan nå skyte ispiler. Du også koble til et øye (ting som dropper fra flaggermus), og pilene blir varmesøkende.

Våpnene går for fort i stykker

Når jeg er først er inne på dette med våpen, så må det dessverre sies at disse – også denne gangen – går i stykker irriterende fort. Det var en del kritiske røster til dette momentet også ved lanseringen av Breath of the Wild, og jeg tenker at dette burde blitt rettet opp. Nå er dette delvis avhjulpet med muligheten til å lage våpen, men disse går likevel urovekkende fort i stykker.

Bruk Links ferdigheter

Hva de to førstnevnte teknikkene angår – Ultrahand og Recall – er også disse på fantastisk vis brukt i forbindelse med spillets mange puslespill. Når jeg først er inne på puslespill, vil jeg med en gang fremheve at også dette spillet har såkalte shrines. 

En shrine er kort forklart et lite puslespill, der man på slutten blir belønnet med en Light of Blessing. Disse kan veksles inn i enten flere hjerter (HP), eller mer utholdenhet (stamina). Dersom man ikke ønsker en altfor vanskelig gjennomgang av spillet, bør man absolutt ta seg bryet med å avlegge et anselig antall shrines et besøk.

Endelig ordentlige dungeons – templene er tilbake!

Og fra shrines og over til noe helt annet. Dette Zelda-spillet har ordentlige templer – eller dungeons om du vil. Fire i tallet er dem, og disse opplevdes i mine øyne som betydelig bedre gjennomført enn Divine Beasts som var i Breath of the Wild. 

For mens Divine Beasts i utseende og opplevelse opplevdes ganske likt med hverandre, er templene i Tears of the Kingdom inspirert av omgivelsene og kulturen til folkeslaget som er bosatt i nærheten. Dette var noe som var etterspurt, og vi er glade for at Nintendo lyttet. Templene var rent visuelt en fryd å spille gjennom.

Utfordrende og uforglemmelige bosskamper

Ikke overraskende avsluttes hvert tempel med en bosskamp, og bossene er like originale, fæle og fryktinngytende som i tidligere spill i serien. Kampene foregår etter en velkjent formel. Man må finne bossenes svake punkt, time angrepet rett og slå til når man har sjansen. Det eneste jeg kan si er at det alltid føltes godt å beseire bossene. Dersom man ikke har samlet opp mange hjerter, kan bosskampene fremstå ganske nådeløse. Dette fordi ett treff fra bossen da vil kunne være nok til at Link dør og man går game over. Etter min mening er vanskelighetsgraden akkurat passe, og man bestemmer også selv hvor trygt man velger å spille gjennom bosskampene.

Men hva er nytt?

Et spørsmål som mange stiller seg, er hva som er nytt i Tears of the Kingdom sammenliknet med Breath of the Wild. Hva er nytt i verdenen og hva er likt som i forgjengeren? Som jeg tidligere har nevnt løftet Hyrule seg opp av bakken, samtidig dukket også en lang rekke flyvende øygrupper rundt om i Hyrule. 

Den “flyvende” delen av Hyrule kalles simpelthen for Sky. Samtidig har det også dukket opp en ny del under bakken som kalles Depths. Det er der “gloom” herjer. Dette gir spillet en helt ny dimensjon, og gjør at man ikke bare reiser over steder som man tidligere har besøkt. 

En ting jeg vil trekke frem her, er at overgangen mellom skydelen, bakken og avgrunnen er sømløs. Dersom man hopper av en flyvende øy, vil man falle ned som overalt ellers i spillet. Bakken er alltid synlig, og det oppstår ikke noen ladesekvens sonene imellom.

Litt mindre wow-faktor

Det er likevel ikke til å stikke under stol at handlingen i spillet foregår i samme verden som i Breath of the Wild. Tiden har imidlertid gått, og flere steder er forandret som følge av hendelsen som jeg nevnte innledningsvis. 

Dette har den konsekvens at spillet har en litt mindre “wow”-faktor enn hva jeg opplevde med Breath of the Wild. Antakeligvis fordi Breath of the Wild den gangen virket så utrolig stort. Nå har man imidlertid blitt vant til størrelsen. Siden ting har endret seg siden sist, er det imidlertid ikke kjedelig å se gamle steder på nytt, og blandingen av nye og kjente fjes – samt nye og kjente steder – er akkurat passe til at persongalleriet og kartet ikke oppleves helt resirkulert.

Breath of the Wild hadde også noen mindre ytelsesproblemer. Spesielt hvis det skjedde mye på skjermen samtidig, og hvis det var mye bevegelig gress i synsfeltet. Jeg tror ytelsen er marginalt forbedret i Tears of the Kingdom, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri opplevde dette som et vesentlig problem med Breath of the Wild.

Lytt til klassiske og moderne Zelda-toner

Avslutningsvis vil jeg trekke frem at spillet er lite mindre “stille” rent musikkmessig enn Breath of the Wild. Da man i spillet benytter seg av mer teknologi, er musikken også “techet” litt opp – og det på en god måte. 

Videre vil jeg spesielt trekke frem at enkelte melodier er variasjoner av låter fra tidligere spill i serien. Du skal ikke se bort fra at du hører en eller annen låt fra Zelda-spillet på topplisten din.

Konklusjon

Samlet sett er The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom et svært bra spill. Nintendo har vist godt håndtverk når det kommer til gjenbruk av det kjente, samtidig som de har inkorporert nye og fantasifulle elementer på en sømløs og svært god måte. Kampsystemet er oppdatert med muligheten til å sveise sammen egne våpen, og puslespilløsingen er oppfrisket med muligheten til å skreddersy egne fremkomstmidler.

Det eneste som trekker ned er at wow-faktoren ikke gir seg til kjenne som i Breath of the Wild. Spillet mangler den ene “store” nyheten slik Breath of the Wild hadde. Tears of the Kingdom får uansett en klar anbefaling av meg, og er et must for alle som er fans av Zelda-serien, for de som digger eventyrspill og for de som rett og slett er glade i godt spillhåndtverk.

TEST: 9,5 av 10! “Zelda: Tears of the Kingdom”
Vi konkluderer
Leservurdering0 Vurderinger
0
+
Fantastiske og utfordrende bosskamper
Kreativ våpenløsning
Utfordrende og kreative puslespill
Interessant persongalleri
Visuelt nydelig
Akkurat passe vanskelig
-
Mangler wow-faktoren sammenliknet med BOTW
Våpnene går for fort i stykker
9.5

Annonse