Norge trenger et eget forvaltningsorgan som kan ta i mot og fordele datakrimsaker, mener førstestatsadvokat Sverre Lilleng. I dag er det hele en “røre” mellom Økokrim, de enkelte politikamrene, Datatilsynet og delvis også overvåkningspolitiet, skriver ukeavisa Telecom Revy.
Økokrims spesielle datakrimteam har i dag overtatt mange av de saker som Datatilsynet behandlet tidligere. I dag vokter Datatilsynet i korthet Personregisterloven. En del saker som blir anmeldt direkte blir ofte sendt til de lokale politikamrene for videre etterforsking.Politiets Overvåkningstjeneste (POT) er dessuten inne i en del mulige datakrimsaker, spesielt der det er spørsmål om industrispionasje. Mange av disse sakene blir i utgangspunktet unndratt offentlighet på grunn av “Rikets sikkerhet”. I ettertid har en del av disse sakene vist seg å være ordinære datakrimsaker som kunne ha blitt etterforsket av det lokale politikammer.Bedre for alle
– Fordelingen mellom Økokrim og POT er grei nok den, men jeg savner et forvaltningsorgan som bedre kunne vurdere sakene som kommer inn. Enkelte saker kunne for eksempel med hell vært etterforsket ute i distriktene av ordinære politifolk med litt drahjelp og ekspertise fra vårt datakrimteam.
Annonse
Datakrimteamet skal nå styrkes for å møte den økende kriminaliteten. Hver femte norske virksomhet er utsatt for datakriminalitet. Hele 78 prosent av selskapene anmelder ikke forholdet.– Tidligere i år presenterte Næringslivets Sikkerhetsråd mørketallssundersøkelsen når det gjelder datakriminalitet. Disse tallene er bra, men etter våre antagelser er tallene for lave. De er på mange måter bare toppen av det berømmelige isfjellet. Økt påtrykk fra næringslivet og stadig flere saker som er innom datakrimteamet gjør at vi allerede kan registrere en kraftig økning i kriminalitet som har med IT, data- og Tele, sier Lilleng.
– En meget vesentlig del av det vi arbeider med er å utdanne politifolk til å bedre kunne etterforske datakrimsaker. Vi holder regelmessige kurs på politihøgskolen og ute på politikamrene. – Det er ingen hemmelighet at kunnskapen om datakriminalitet i politiet har vært og er fortsatt begrenset. I 1987 var det knapt noen i politiet som hadde hørt om Internett. I dag arbeider vi hardt med å styrke kompetansen hos politifolk, samt å øke antallet politietterforskere som har utdanning til å håndtere slike spesialsaker, sier Lilleng.Startet opp for sent
– Norge er kommet lengre enn mange andre land vi sammenligner oss med når det gjelder etterforskning av datakrimsaker. Likevel innrømmer jeg at datakrimteamet ble startet opp fem år for sent. Vi skulle ha vært tidligere ute, på den måten kunne vi ha vært bedre rustet til å møte den stadig økende datakriminaliteten.– Vi registrerer nå at hackerne blir stadig mer slue og at de ofte samarbeider med hverandre på nettet. Vi har drevet infiltrasjon i en del slike miljøer, men jeg kan ikke fortelle noe mer en akkurat det, avslutter førstestatsadvokaten.
Annonse
