Bare for å ha det klart med en gang: Sega Rally er langt unna en rallysimulator. Dette er ikke en konkurrent til WRC/Colin McRae/Richard Burns-spillene. Derimot snakker vi her om en glimrende arkadeopplevelse, urealistisk, ja, men full av ren underholdning.
Sega Rally er typisk Sega fra ende til annen. Blå himmel, farger, høy fart, rimelig plagsomt lydbilde. Upretensiøst, som en hyllest til den bekymringsløse storhetstiden til Sega, da Sonic fremdeles var et relevant ikon for mange spillere.
Men Sega Rally er også et kompetent bilspill, som fint klarer å holde følge med de store. Vel, nesten i alle fall. For dette er ikke vanvittig dypt. Prinsippet er strengt tatt ikke mer komplisert enn at du skal trykke inn gassen og holde på den til du har kjørt tre runder.
Enkelt og greit
Sega Rallys valgmuligheter er ukompliserte. Du kan velge mellom å spille en championship eller bare velge bil og bane og hoppe ut i det. Dessuten kan du spille “time trial” og gå på nettet for å kappkjøre mot andre spillere. Det er ingen nyskapende spillvarianter her, og flerspillermulighetene gjenspeiler enkeltspillerdelen. Sega Rally prøver ikke å fornye noe som helst, det er bare ute etter å underholde.
Annonse
Så, championship, spillets kjerne. Det er der du låser opp nye biler og baner, naturligvis. Hele progresjonen er basert på poeng. Du kjører tre og tre løp, og den totale poengsummen går inn i potten, og nye løp og nye utfordringer låses opp ettersom du har nådd et visst antall poeng. Sånn sett er ikke spillet så veldig strengt – om du ikke når pallplasseringen i et av løpene, men likevel samler inn nok poeng til å låse opp neste utfordring, kommer du deg videre uansett. Det er tre bilklasser i spillet, og det finnes tre separate championships baserte på disse. Først ute er tradisjonelle rallybiler, dermed såkalte modifiserte biler, og til slutt de mest krevende “masters”.
Skli i vei
La oss nå diskutere selve løpene. I motsetning til ekte rally blir du her satt opp mot fem andre biler uansett. Det finnes ikke andre løpsvarianter enn disse, der det rett og slett gjelder å kjøre så bra som mulig. Men det er faktisk lettere sagt enn gjort. For Sega Rally kan virke noe urettferdig til å begynne med. Du vil mest sannsynlig konsekvent slite med å nå god plassering på begynnelsen, men det er før du faktisk innser hvilken tankegang som kreves. Bilene i spillet har nemlig tendenser til å skli veldig mye, og du må lære deg å ikke overdrive svingene samtidig som du kompenserer for underlaget. Det tar en time eller to før det sitter.
Det bringer oss til den viktigste nyheten med Sega Rally: nemlig underlaget. Gimmicket i spillet er at terrenget du kjører på deformeres dynamisk. Etter en runde er gjørmen, snøen eller gruset preget av kjørespor, og ja, disse påvirker kjøringen din. Du må til enhver tid være oppmerksom på dette, da det skal så lite til før du sklir ut ukontrollert og mister posisjonen. Hver ny runde byr på en annerledes utfordring, ikke helt ulikt det MotorStorm viste oss var mulig tidligere i år.
Banene bruker denne teknologien for alt den er verd. Omtrent alle løp veksler mellom stabil asfalt og diverse klissete, fuktige underlag som krever at du endrer strategien.
Få baner
De tilgjengelige banene bygger på fem miljøer (arktisk, tropisk, safari, alpint og ørkenaktig). Innenfor hvert av disse miljøene finnes det en rekke forskjellige ruter. Likevel, når alt kommer til alt, er det bare 16 baner tilgjengelig til sammen. Det er ikke imponerende mye, og etter en del timer tilbrakt med spillet begynner det å gjenta seg en del. Som sagt, takket være deformerende terreng byr hver bane på nye utfordringer, men likevel. Det er litt tynt.
Utvalget av bilene er i det minste større, med nye modeller som låses opp jevnlig. Det er for øvrig mulig å velge oppsett på bilen før hvert løp, der du velger mellom fart eller bedre håndtering. Du låser også opp nye farger på de eksisterende modellene, men noe mer tilpasning enn dette finnes ikke. Det er et arkadespill tross alt.
Det skal også sies at vi savnet litt skademodellering. Sega Rally går for Gran Turismo-skolen, der du kan redde posisjonen din ved å sprette av usynlige vegger rundt banen eller de andre bilene. For så vidt helt greit, men litt visuell respons på krasjene hadde likevel vært artig.
Herlig grafikk
Visuelt er Sega Rally uansett en nytelse. Som sagt, dette er et Sega-spill av reneste sort. Så banene er vanvittig fargerike, idylliske, med fly og helikoptre som paraderer over hodet på deg, skyfri, blå himmel og eksotiske omgivelser. Og alt tegnes med full nestegenrasjonskraft, med svært lite hakking (vi opplevde bittelitt et par ganger). En artig effekt er også at bilene blir mer og mer skitne jo mer du kjører i gjørma. Vi anbefaler for øvrig intern kameravinkel, da fartsfølelsen blir mye mer merkbart.
Lyden er for så vidt også typisk Sega. Intetsigende og generisk rock er naturligvis soundtracket, og kartleseren din har denne typiske, robotiske stemmen kjent fra samtlige Sega-spill. Likevel er lydbildet litt mer behagelig enn for eksempel horrible Outrun. Det bare er der, liksom.
Vi gjentar oss altså, dette er et arkadespill. Er du ute etter justeringsmuligheter på bilene, avansert fysikk og utfordringer mer i tro med rallysporten, er du på feil sted. Alt Sega Rally vil er at du skal ha det gøy på flotte baner, og viser oss samtidig at utviklerne fremdeles kan bake inn nye ideer som dynamisk terreng. Er du fan av Ridge Racer og den slags, bør du absolutt sjekke ut spillet, vi tror ikke du vil bli skuffet.
Sega Rally er tilgjengelig til Xbox 360, PS3 og PC. 360-versjonen er testet.
Annonse
