Spilldesigner Hideo Kojima ble genierklært etter Metal Gear Solid-suksessen på Playstation, og vi kan like godt røpe først som sist at fansen neppe vil bli skuffet av det han har gjort med oppfølgeren Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty.
Vi lister oss…
MGS2 kombinerer action, sniking, taktikk, eventyr, og en animé-inspirert historie i en lekker og elegant gjennomført grafisk innpakning. På mange måter er det fristende å kalle det en interaktiv tegnefilm, ikke minst siden enkelte mellomsekvenser er godt oppe i kortfilm-lengde.
Men først og fremst dreier det hele seg om å snike seg forbi folk. Ideen er at det faktisk kan være langt festligere å finne forskjellige måter å komme seg usett forbi fienden på, enn å benytte seg av den tradisjonelle bras-inn-og-skyt-alt-som-rører-seg-taktikken (som skjelden fører frem i MGS2).
Spillet er naturligvis godt krydret med store og små skytesekvenser, men det er definitivt nervepirrende sniking og oppfinnsomhet som står i sentrum.
Annonse
Mer av det gode
I så måte er MGS2 en direkte videreføring av det opprinnelige Metal Gear Solid, og de som kjenner det første spillet vil øyeblikket føle seg hjemme i oppfølgeren. I tillegg til at grafikken er jekket opp til neste generasjon, har spillet også blitt gjort betraktelig mer interessant ved å stille et større antall forskjellige bevegelser og handlinger til disposisjon.
 |
| Sånn kan det gå når man sover på vakt. |
Skal du komme deg forbi en vakt, er mulighetene mange. Går du rett inn i rommet og åpner ild med håndvåpenet ditt, vil han trolig rekke å tilkalle hjelp, og før du vet ordet av det er du omringet av skyteglade soldater med automatvåpen og granater.
I stedet kan du for eksempel prøve å snike deg innpå vakten mens han står med ryggen til, slå ham bevisstløs, og plassere ham godt i skjul under en trappeoppgang. Slenger du et ukeblad med lettkledte damer ut i korridoren før han rusler forbi, blir han raskt mindre oppmerksom. Kveler du ham til døde slipper du riktignok at han våkner opp igjen, men du risikerer da at det blir sendt ut et vaktlag for å undersøke hvorfor han ikke har rapportert inn på radioen. Distraherer du ham med å lage en ulyd, kan du kanskje klare å smette forbi mens han løper til for å sjekke nærmere, osv…
Overveldende
Visuelt sett er MGS2 en overbevisende og stilfull pakke. Det finnes flere PS2-spill der ute som stiller med mer detaljerte 3D-modeller, men det karakteristiske helhetlige inntrykket gitt av MGS2 er sammenlignbart med få andre. Dessuten er animasjonene noe av det lekreste og mest realistiske vi har sett noensinne i et TV-spill.
 |
| Det eldste trikset i boken… |
Ingen er perfekt…
Det er riktingok ting å irritere seg over i MGS2. Kameravinkler, for eksempel, er ikke alltid der du vil ha dem, selv om de er aldri så cinematiske. Naturligvis er det bare da å hoppe over i førsteperson, men da har du ikke muligheten til å bevege deg rundt i rommet. Videre kan det virke litt hemmende på realisme-følelsen at du i mange tilfeller kan unngå innpåslitne fiender ved å simpelthen hoppe til neste spillområde/sone. Og det er mye, mye prating og mellomsekvenser som kanskje kan virke litt påtrengende og unødvendige.
Det får så være. Sons of Liberty er uansett et imponerende og herlig stykke underholdning, som går rett til topps på listen av må ha-titler til Playstation 2.
Annonse
