Et øyeblikks magi – “Apple Vision Pro”

Apple Vision Pro handler om mer enn en kino-sal brettet rundt trynet. Mye mer.

Introduksjon

Jeg har problemer med å understreke hvor viktig Tim Cooks veddemål mot universet er med Vision Pro, et produkt som befinner seg et sted mellom luksuriøs underholdning, men som også har som mål å bli “game changer” for hvordan man forholder seg til jobb, hjemmekontor, underholdning og andre mennesker, ikke bare hvordan man bruker det.

Om ikke en total-forvandling i første omgang, for jeg tror dette vil ta noen år, er Apples første forsøk på VR/AR-hodesett (“Spatial Computing” har Apple døpt det) det beste og tøffeste forsøket på å endre måten vi forholder oss til alt vi har gjort siden datamaskiner ble allemannseie på 90-tallet.

Om det høres ut som en munnfull er det fordi du ikke har prøvd enda – jeg vil gå så langt som å garantere at Vision-produktserien blir en hit. Men ikke enda. Apple sitt Vision Pro-team hevder selv de tror det vil ta fire generasjoner før produktet finner seg til rette, og jeg tror det vil ta omtrent like lang tid. Årsakene er like klinkende klare som årsakene til fremtidig suksess og dominans.

Spesifikasjoner (pris: 3499 dollar – 256GB)

• 23 millioner piksler
• 3D display system
• Mikro-OLED
• 7,5 mikron pikselbredde
• Optic ID
• Wi‑Fi 6 (802.11ax)
• Bluetooth 5.3
• 92 prosent DCI-P3
• Oppdateringsfrekvenser: 90Hz, 96Hz, 100Hz
• Støtter avspillingsmultipler på 24fps og 30fps for urofri video
• 8-kjerners CPU med 4 ytelseskjerner og 4 effektivitetskjerner
• 10-kjerners GPU
• 16-kjerners nevrale motor
• 16 GB samlet minne
• 12 millisekunder foton-til-foton latens
• 256 GB/s minnebåndbredde
• Stereoskopisk 3D hovedkamerasystem
• Romlig foto- og videoopptak
• 18 mm, ƒ/2,00 blenderåpning
• 6,5 stereo megapiksler
• To hovedkameraer med høy oppløsning
• Seks verdensvendte sporingskameraer
• Fire øyesporingskameraer
• TrueDepth-kamera
• LiDAR skanner
• Fire treghetsmåleenheter (IMUer)
• Flimmersensor
• Sensor for omgivelseslys
• Romlig lyd med dynamisk hodesporing
• Personlig tilpasset romlig lyd og lydstrålesporing
• Seksmikroskop med retningsbestemt stråleforming
• Støtter H2-til-H2-tilkobling med ultralav latens til AirPods Pro (2. generasjon) med MagSafe Charging Case (USB-C)

Design

Det er utrolig hvor korrekt den første Vision Pro-lekkasjen var. Det er flere år siden nå, og var ikke mer enn en simpel tegning fra noen som så noe superhemmelig kanskje rundt 60 prosent inn i utviklingsprossessen. Senere ble en rekke 3D-modeller skapt med tegningen som mal, også de overraskende treffsikre. Det de bommet mest på er lys-skjermingen som bygger ut en god del. Apple omtaler dette som et “Light Seal” og kan fås i ulike størrelser, alt etter hva som passer ansiktet til brukeren best. Dette er årsaken til at man må analysere ansiktet med en iPhone før man handler. Det er veldig enkelt å ta av lys-skjermingen fordi den er magnet-festet. Også den lille puten mot ansiktet kan fås ulike størrelser og er like enkelt å ta av for vask.

Det geniale med designet er hvordan Apple på en sømløs måte har klart å design-smelte sammen flere ulike produkter i Vision Pro: vi ser nikk til AirPods, Watch (knappene og hjulet) og selskapets tidløse forming av aluminium som lekkert slingrer seg rundt frontskjermen som er stappet av sensorer i nederste halvdel. Også bruken av stoff er utsøkt og premium. Resultatet er at man må innrømme det er utrolig hvordan de har klart å stappe en M2-maskin inn i et par “slalåm”-briller med to vifter.

Foruten panelene, som jeg kommer tilbake til, må jeg snakke om vekten, for den er i overkant. Apple har nemlig plassert alt i front, og med en vekt på 600 til 650 g (avhengig av om man bruker solo eller dual-båndet,) er det ofte slik at jeg hver gang jeg tar på meg hodesettet bruker tid på å finne den beste balansen og noen ganger skyver jeg båndet opp på øvre del av bakhodet for å avbelaste, bare for å få beskjed av visionOS om å skyve hodesettet ned. Jeg foretrekker å bruke solo-båndet som har et smart hjul for å stramme bakre del for å unngå vekt på nesa. Det fungerer ikke, i det minste ikke med min ansiktsform.

Om man ikke ligger på en sofa og ser film, ble jeg etter to timer med bruk ofte sliten. Ikke bare grunnet vekten, men fordi jeg det er godt å “lufte øynene” og se den ekte verdenen. Klart er batterilevetiden svak, men jeg tror ikke, selv om Vision Pro 4 krympes med 50 prosent, at man har lyst å ha dem på en hel dag. For selv om øye-sporingen er magisk god blir opplevelsen litt slitsom etter lengre sesjoner. Det skal bli spennende å se om folks bruk av slike hodesett naturlig begrenser seg av den grunn alene.

I bruk

Jeg skal ta for meg øye-sporingen og gestene om litt, men jeg må først avklare noe viktig: selv om jeg aldri har blitt svimmel eller opplevd kvalme med andre hodesett, har bruken ofte tørret ut linsene mine. Dessuten har opplevelsene vært stressende med for mange sanseinntrykk, og det jeg tror er feil FoV, altså “Field of View.” Vision Pro har ingen av disse problemene: linsene mine blir ikke tørre, noe jeg fryktet skulle skje, men enda rarere: jeg blir mentalt avslappet når jeg bruker dem.

Det er nok mange grunner til det, inkludert synsvinkel og kvaliteten på panelene og at man kan sitte som man ønsker uten å være bøyd over skjerm og tastatur, men at jeg faktisk flere ganger opplevde å nesten avslappet sovne med Vision Pro – det hadde jeg ikke regnet med.

Jeg vil gå så langt å mene at Vision Pro vil være positiv for brukernes mentale helse om man har ventet i en flyplass i åtte timer, eller om man må reise kollektivt mange timer i uken. Man kobler nemlig helt ut, kan være i sin egen verden, men vekten og batterilevetiden (om man ikke har med seg en batteri-reisepakke) gjør det samtidig slik at man neppe vil overdrive bruken.

Ok, så vi har her et produkt som veier litt for mye, og har en batterilevetid som er langt fra optimal, samtidig som bruken føles “zen” på en måte jeg aldri hadde forventet, men hva med øye-sporingen og gestene? Ødelegger det for opplevelsen? Nei, det styrker den. Øye-sporingen er så presis at jeg har vanskeligheter med å forklare hvor magisk det er når app-vinduet føles ut som det er 30 fysiske meter fra meg, men at jeg samtidig klarer å lukke vinduet (apper lever i bakgrunnen, men kan “drepes”) kun ved å se på en liten dott og knipe sammen tommel og pekefinger. Dette er en stor evolusjon innen digital-input.

Det var også et annet magisk øyeblikk for meg noen timer inn i den første sesjonen: man kan dra appene til seg og gjøre dem så små eller så store som man bare vil, og berørere dem i lufta som om du hadde en stor og sylskarp iPad på 20 tommer rett foran nesa (jeg har ikke lest noe sted at det begresninger for hvor mange apper man kan ha oppe samtidig, men så er jo også M2-brikken og 16GB RAM en kraftig kombinasjon som aldri lugger.) Fort gir det derfor Mark Gurmans vurdering om at Vision Pro først vil starte å kannibalisere iPad.

Du vil ikke skjønne hvor fett det er før du selv prøver, for det er når appene er nærmest synsfeltet at man ser hvor god oppløsningen er i kombinasjon med flott svart-nivå og mer enn nok lysstyrke som jeg noen ganger nedjusterer.

Apple har ikke stoppet med øye-sporing og gester, men tatt det neste steget innen pålogging: øynene dine. Teknologien er døpt “Optic ID” og gjør det du tror: hodesettet logger deg inn ved å analysere pupillene. Også dette fungerer så sømløst som bare Apple får til. Jeg kan se for meg at “Vision Air” får TouchID i på-knappen.

Dette er telepatisk godt fordi man etter noen timer med bruk ikke tenker på at man styrer AR-verdenen med øynene. For bruken Vision Pro er laget for er det kjappere å flytte rundt på apper, endre størrelsen på dem og lukke dem med øyne og fingre, enn det er å bruke berøringsflater. Mus er ikke en gang støttet, men styreflater er.

Vision Pro sin R1-brikke jobber i sanntid for å analysere hva som er rundt deg. Dette er årsaken til at man kan plassere apper nøyaktig der man ønsker det, i ulike rom, og de hopper aldri rundt eller sliter med å holde seg i ro som på eldre hodesett. Du kan mao. spasere til stua for å se Apple TV, gå til kjøkkenet for å sjekke på diverse timere for maten og gå tilbake til kontorpulten for å prøve å bli ferdig med arbeid (selv om man har veldig lyst til å se 3D-film.) Vision Pro husker dessuten hvor du har plassert app-vinduene i den fysiske verdenen, også om man tar av seg hodesettet. Det hele akkompagneres av 3D-lyd fra høyttalerne som også er meget god. Du vil til og med merke at lyden kommer fra en annen retning ved å bla opp og ned i en YouTube-video i Safari og når man snur hodet. Sanseinntrykkene forsterkes av dette, og at app-vinduer tegner naturlige skygger over fysiske objekter. Problemet med høyttalerne er at de er helt åpne, noe som forringer bassen betraktelig. AirPods Pro eller Max er anbefalt og er lette å bruke i kombinasjon med VIsion Pro.

Film er enormt underholdende fordi man får kino-følelsen uansett hvor man er. Om du reiser mye kollektivt vil du huske det som før og etter Vision Pro. Det er så bra.

Det er tre måter å bruke Vision Pro på: se omverdenen speilet via front-kameraene, delvis koble inn en digital verden rundt seg, eller aktivere komplett VR-modus som foretrukket når man ser på film. Måten Apple har løst dette på fungerer så elegant at jeg ikke kan se for meg en annen måte å bruke slike hodesett på. Selskapet skjønte for flere år siden at fremtiden ikke er en kamp mellom AR og VR, men sammensmeltingen av begge. Valget føles som en selvfølge bare minutter inn i opplevelsen og “Watch”-hjulet er prikken over i-en.

Den tredje måten å bruke Vision Pro på er å sitte foran en Mac. Hodesettet vet nemlig om du sitter foran en, og plasserer deretter en “Connect”-boks over skjermen. Etter et par sekunder med tilkoblingstid får man servert Mac-skrivebordet flytende i luften med visionOS-apper rundt seg.

Har du brukt sømløs overføring av muspeker mellom Mac og iPad? Dette fungerer på samme måte, men er enda bedre: det er nemlig nok å se på et annet app-vindu og knipe sammen tommel og pekefinger for å aktivere det og bla i lufta, eller bruke Mac-tastaturet eller styreflaten om så ønskes. Etter noen timer “øving” føler man seg som et slags hybrid-menneske som smelter sammen med det digitale som flyter i den virkelige verdenen, samtidig som man uten å tenke over det bruker tastaturet i Mac-arbeidsmiljøet i det ene øyeblikket, for så å se til høyre for å taste noe inn i visionOS sin Safari-adressefelt. Det største ankepunktet, om ikke ødeleggende dårlig, er at oppdateringshastigheten er merkbar svakere enn den flotte 100 Hz (maks)-opplevelsen hodesettet ellers leverer.

Til slutt kan jeg nevne at EyeSight i visionOS 1.1 lager en akseptebell 3D-modell av ansiktet: det største problemet er at den spesielle utenpå-skjermen ikke er lyssterk nok. Om vekt og pris kan kuttes på en måte som gir mening, er dette noe jeg forventer ikke blir å finne i Apple “Vision.”

Konklusjon

Jeg husker godt testen av Microsofts AR-hodesett HoloLens 1 i 2015. Jeg så den gang potensialet til en fremtid der det digitale smelter med det fysiske, men Microsoft tok ikke forbrukerveien og har prøvd å selge ulike generasjoner til det amerikanske militæret siden 2019 med varierende resultat.

I stedet, og som vanlig, har Apple brukt mange år på å observere hva konkurrentene fikk til, hva de ikke fikk til, holdt tyst, og kastet milliarder av dollar inn i R&D. Selskapet har over 5000 patenter for Vision Pro.

Det foreløpige er Vision Pro, et dyrt første-generasjonsprodukt som er litt for tungt og med for svak batterilevetid for massene, men som legger et nærmest garantert grunnlag for suksess. Den eneste faren jeg kan se på det nåværende tidspunkt er om Apple ikke klarer å få med seg utviklere av en eller flere årsaker der avgiftsnivået på App Store kan være en av dem.

Det er for få apper til Vision Pro, og jeg har ikke en gang snakket om lokale spill fordi utvalget er så svakt. Dette reddes heldigvis lett inn av å kunne strømme spill fra PC eller skyen, men da mister man magien med gester. Når det gjelder “passthrough,” altså video-strømmen man ser av omverdenen i AR-modus, er den god, men jeg kan se for meg at den kan bli mye bedre. Jeg forventer som med vekt og størrelse, store forbedringer i de kommende generasjonene med optikken.

Grunnene til suksess er uansett på plass: nærmest telepatisk god øye-sporing, gestene som aldri irriterer og en skjerm som nesten alene kan forsvare prisen. I det minste den amerikanske.

Det er utrolig viktig at Apple fikk til det grunnleggende for fremtidige generasjoner. De har bestått denne testen. Dette er årsaken til at jeg har problemer med å se hvordan Apple kan feile når vekten er kuttet og batterilevetiden forbedret. Min mening er at Apple har et garantert hitprodukt med Vision-serien om to til fire år.

Apple kunne ha lansert et hodesett med svakere paneler, og kuttet prisen, men det gir ikke mening med dypere analyse: selskapet har med Vision Pro 1 satt et kvalitets-mål for hva konkurrentenene vil måtte prøve å slå, samtidig som de allerede er godt i gang med å forske frem og designe minst en generasjon frem i tid, og trolig en rimeligere modell. Apple har igjen satt en dyr standard. I så måte er alt som før, men endret for alltid.