EQE 300 er den tredje elektriske fra Mercedes jeg tester.
Introduksjon
I desember 2021 prøvde jeg dyre og luksuriøse EQS 580 (sedan). Deretter fulgte jeg opp med den overraskende billige SUV-en EQB 350 4Matic våren 2022.
Nå er jeg tilbake til en luksus-sedan som riktignok ikke er like dyr som EQS 580 (1,4 millioner kroner), men som likevel føles like dyr.
Spesifikasjoner (pris vår testbil: 939 023 kroner – startpris: 667 625 kroner)
Design
For forskjellen mellom de to, foruten motorstyrke, er størrelse. EQS 580 er så stor med så mye benplass bak, at jeg fikk privat-sjåfør-limo-vibber. EQE har altså ikke så mye benplass, men tar seg like luksuriøst ut på innsiden som storebror. Her finner vi flotte og komfortable skinnseter, massasje og duft-spa med tilhørende “massasje.”
Annonse
Det er et unntak jeg må nevne: den nåværende EQE-modellen har ikke de to store Hyperscreen-skjermene EQS byr på. De nyeste, kommende modellene, oppgraderes på dette området. Hyperscreen er mer bygget inn i bilens design, samtidig som skjermen er større. Ikke det at EQE-skjermene på fører-siden og i midten ikke gjør jobben, men vit hvor noen av de ekstra kronene går om man velger en EQS.
Mercedes el-bil ser ut som en… Mercedes. Selskapet har lange tradisjoner og mange kunder som forventer flere ting av markevaren. Å totalendre opplevelsen bare fordi bilene bruker batteri er ikke automatisk en god ide.
Heldigvis kan Mercedes også tenke digital-visuelt. Grensesnittet og hastigheten på maskinen ombord er mer enn god nok. For noen vil selskapets valg av “jålete” skrifttyper blir for mye. For meg er det helt greit.
Selskapet har helt klart sitt eget design-utrykk, og er ikke redde for å bokse inn tekst eller bruke sterke farger. Animasjoner av speedometeret, spesielt ved akselerasjon er tilfredsstillende, og det er ganske stint med visuelle “goodies.”
Det er mer enn hva man kan si om eksteriøret som har et design som jeg anser som pent, men ikke som ene og alene overbeviser meg den ene eller andre veien.
Funksjoner
I sterk motsetning til Tesla er Mercedes sine elektriske (som veldig mange andre) som en bensin-bil på innsiden. Det er et hav av knapper “som i gamle dager.” Personlig misliker jeg ikke noen av løsningene: det er litt som macOS, Windows, Android og iOS: alle gjør ting litt annerledes, noe er bedre, annet dårligere. Det er ingen som har funnet perfekte løsninger.
Under min knappe uke jeg testet Tesla Model S Plaid, som det selvsagt kommer inntrykk av, slet jeg med å huske hvor innstillingene er i grensesnittet som er nærmest eneste sted for alt. På Mercedesen tok det ikke lang tid å lære hjernen til å finne nøyaktig den knappen jeg ønsker for den ene spesifikke funksjonen.
Noe av det best med grensesnittet er hurtigknapper til funksjoner bilen tror du vil like, som varme, massasje eller kanskje kartet. EQ-grensesnittet er fremdeles en meget god ide. Ved å samle alle batterisparefunksjonene ett sted, er det enkelt med ett trykk å gjøre alt for å komme seg frem – om det ikke er så krise, kan man velge en av fire områder å spare strøm på.
Selv om Burmeister høres ut som et fancy merkevare, og har prisene til å rettferdiggjøre det, høres musikk på mange måter for digitalt ut.
Det fine visuelle designet, kombinert med god ytelse og funksjoner som gir mening når man trenger dem, gjør at man føler en trygghet til bilen. Når selskap får til en slik forbindelse, vet man at man er ille ute.
Mercedes har i likhet med alle andre, bortsett fra Tesla, ikke fokusert på en kommende fremtid der bilen kjører selv. I stedet følger de bransjestandard med en plusspakke i denne bilen. Her finner vi selvsagt en meget behagelig cruise control og som alltid automatisk plassering av bilen korrekt i feltet. Det er som vanlig et krav om å holde på rattet, men bilen holder filen sin veldig godt og jeg opplevde ingen problemer. Man føler seg sikker.
Der jeg ikke følte meg like sikker var den adaptive cruise-kontrollen jeg følte ønsket å presse meg til et sted jeg ikke følte meg komfortabel. Jeg synes den er veldig forsiktig med å bremse i tide. I mange situasjoner følte jeg meg ikke sikker nok, og tok selv over kontrollen. Sier jeg at det er noe feil og trafikk-farlig med disse bilene? På ingen måte. Jeg har ingen grunn til å mene det. Det jeg ønsker er varsling om at bilen er klar over at den vil måtte gå fra 50 til 10 i løpet av kort tid. Slik det er nå vet jeg bare om den gjør det ved å faktisk bremse, og føler jeg den ikke reagerer i tide kommer jeg til å reagere. Hver gang.
Det er også automatisk fil-skifte innebygget, utført på en like komfortabel måte som automatisk avstand til bilen foran. Merk også at bilen lyser opp på veien på kveldstid hvor den skifter fil til. Pent, Mercedes.
Som mange andre, men ikke Tesla, har den HUD-skjerm slik at man kan se på veien og samtidig bli matet med informasjon om fart, hvor man må ta av og om adaptiv cruise control er aktivert. Pluss for at dette støtter tredjeparts kart-apper og flere tilkoblede mobiler.
På veien
EQS og EQE er biler man savner når de ikke er tilgjengelige lenger for den herlige cruise-turen eller langturen. Egentlig alle turer er en drøm med en slik bil. Hvordan kan man forsvare å bruke 1 million på en bil? Jeg vet ikke om man i utgangspunktet må, men Mercedes gjør som vanlig sitt aller beste på å overbevise om at pengene blir brukt til nyttige ting.
Jeg kan ikke beskrive hvor behagelig en slik Mercedes ruller, det må oppleves. EQE 300 viser sitt sanne ansikt og blir transfomert nærmest til en superbil når den får utfolde seg på brede motorveier. På de høyest lovlige fartsgrensene i Norge og Sverige vil man sveve gjennom landskapet og håpe man ikke er fremme snart.
Gass-pedalen gir veldig mye motstand. Det er nesten sprøtt at Mercedes gjør det slik. Kan det være for å minne oss på å spare strøm? Uansett ble jeg aldri helt fortrolig til hvor mye kraft som må til for å få bilen til å bevege seg fremover.
Etter å ha trent opp musklene noen dager ble jeg mer komfortabel med kraften som må til. Når jeg fikk kontroll over det grunnleggende av funksjoner og styresettet på, fant jeg at jeg i økende grad brukte venstre- og høyre “hånd” pedal. Det er nemlig den som velger om bilen skal gi mye motstand når man tar foten av gasspedalen, lite motstand eller ingenting. På den måten blir er disse spakene nå en slags måte å “gire” på i forhold til svinger, ulike hastigheter og veityper. Det er kanskje bilens “problem”: man må jobbe for at den skal være en bil man aktivt kjører.
Konklusjon
Dette er en dyr bil, men Mercedes gjør som vanlig en god jobb i å prøve å overbevise om at alle pengene er verdt det. For prisen burde nok akselerasjonen ha vært en god del råere. Komforten veier som vanlig opp for dette i stor grad, spesielt når man cruiser på kjappe motorveier. Da er gleden ved å kjøre nærmest konstant.
Det at denne modellen ikke har firehjulstrekk gjør den umulig for meg grunnet bosted. En bil som dette med godt antall hester og bakhjulstrekk vil svinge med rumpa på snø og is uansett hvor mange hjelpemidler den er utstyrt med.
Om du kan leve med noe slapp akselerasjon og kanskje ikke den aller beste lyden, vil komfort-nivået for alle som sitter i en EQ 300 stoppe klagingen, og med god rekkevidde og et smart grensesnitt som tar vare på deg, blir alt mye mer fornøyelig.
Annonse
