“Regjeringen foreslår at strømmetjenestene må investere i norske filmer og serier, enten direkte eller gjennom bidrag til Filmfondet”, heter det i en fersk pressemelding.
Ønsker indirekte eller direkte støtte
– Vi er klare for å håndheve medfinansieringsplikten og føre tilsyn etter de nye reglene, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Regjeringen mener altså at tjenester som Netflix, Disney+ og HBO Max enten må direkte-finanseiere norsk innhold eller via Filmfondet. Forslaget kommer i etterkant av nye EU-direktiver.
Ønsker regulering av videodelingsplattformer
I tillegg foreslår regjeringen økte krav til universell utforming av bildeprogrammer, regulering av videodelingsplattformer, nye krav til å fremme europeisk programinnhold i strømmetjenester (audiovisuelle bestillingstjenester) og en oppmykning av reglene om reklame og produktplassering. Medietilsynet får i oppgave å føre tilsyn etter de nye reglene.
Regjeringen
Sekkelsten mener at – Plikten skal også gjelde for strømmetjenester etablert i andre EØS-land, men som retter seg mot et norsk publikum, som Netflix. Medietilsynet får i oppgave å håndheve medfinansieringsplikten og føre tilsyn etter de nye reglene.
Annonse
Høringsfristen fra Kultur- og likestillingsdepartementet er satt til 16. desember som vil fremme saken i løpet av 2023.
Dette mener de om videodelingsplattformer
Vi lurte på hva de mente om regulering av videodelingsplattformer – heldigvis er det mer å finne i selve høringsnotatet, blant annet at:
“Den største endringen er at AMT-direktivets virkeområde utvides til å omfatte regulering av videodelingsplattformtjenester. Videodelingsplattformtjenester er i direktivets forstand tjenester som har som hovedformål å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som er lastet opp av brukerne. Tilbydere av slike plattformer organiserer innholdet og distribuerer det ut til allmennheten.”
Og (uthevingen er vår):
Et eksempel på en slik videodelingsplattformtjeneste er YouTube. Videodelingsplattformtjenester kan også være andre sosiale medier der en atskilt del av tjenesten har som hovedformål å tilby bildeprogrammer og brukergenererte videoer, eller dette er en essensiell funksjon i tjenesten. Facebook og Instagram kan være eksempler på slike tjenester. Endringsdirektivet innebærer ikke en regulering av sosiale medier som sådan. De viktigste videodelingsplattformtjeneste som YouTube, Facebook og Instagram er ikke etablert i Norge, og berøres derfor ikke av gjennomføringen av endringsdirektivet i norsk rett.
Departementet viser i denne forbindelse til at Medietilsynet allerede i praksis håndhever kringkastingsloven slik at fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som tilbys på videodelingsplattformtjenester som YouTube, omfattes av lovens virkeområde
Regjeringen
Dette ønsker de å innføre:
- Regulering av videodelingsplattformtjenester når det gjelder skadelig eller ulovlig
innhold og audiovisuell kommersiell kommunikasjon (reklame, sponsing,
produktplassering mv.). - tilbydere av slike tjenester må bl.a. treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot visse typer ulovlig innhold
- Innføring av en mer felles regulering av fjernsyn og bestillingstjenester, herunder
bestemmelsene om prosedyrer ved unntak fra senderlandsprinsippet og prinsippet
om mottaksfrihet og beskyttelse av barn mot skadelig innhold. - Krav til fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester om merking av bildeprogrammers
egnethet for barn og unge. - Krav til kvoter for europeisk programinnhold i bestillingstjenester. Tidligere har det
kun vært stilt krav om kvoter for europeisk programinnhold i fjernsyn. - Anledning til å kreve såkalt medfinansiering av fjernsyn og audiovisuelle
bestillingstjenester. - Mer fleksible regler om audiovisuell kommersiell kommunikasjon (tillatt reklametid og
produktplassering). - Skjerpede krav til at tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester
tilgjengeliggjøring av programinnhold til personer med funksjonsnedsettelser. - Skjerpede krav til uavhengigheten til tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med
nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktivet.
Netflix lanserte i Norge i oktober 2012. Ifølge Kantar abonnerte 74,6 prosent av alle nordmenn på minst én strømmetjeneste i 2021.85 Videre, stadig ifølge Kantar, mer enn tredoblet en norsk gjennomsnittshusstand i perioden 2014 til 2020 sine årlige utgifter til strømming, fra 540 kroner til nesten 1700 kroner. Kjøp av tilgang til utenlandske strømmetjenester sto for over to tredeler av dette beløpet (1140 kroner) mens kjøp av norske tjenester sto for snaut en tredel (550 kroner)
Regjeringen
Her er de andre forslagene
- Videodelingsplattformtjenestene plikter gjennom hensiktsmessige tiltak å beskytte allmennheten mot visse former for ulovlig innhold, mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold og til å overholde grunnregler for markedsføring. Plattformer som YouTube og Facebook er etablert i Irland, og blir derfor fulgt opp av den irske mediemyndigheten.
- Produktplassering blir som hovedregel tillatt, med unntak for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer, barneprogrammer og dokumentarer.
- Kringkasterne kan i større grad plassere reklamen når de vil på døgnet enn de kan i dag ved at det blir enkelte endringer i reglene for reklamevolum.
- Kringkastingsforskriftens liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning utvides til å omfatte fotball-VM og -EM for kvinner og håndball-EM og -VM for menn.
- Det innføres registreringsplikt hos Medietilsynet for norske strømmetjenester og videodelingsplattformtjenester på samme måte som kringkasterne har i dag.
- Medietilsynets uavhengighet skal styrkes gjennom endringer i kringkastingsloven.
Annonse
