Falsk informasjon, løgn og halvsannheter florerer på sosiale medier.
Analyserer på direkten
Nå har et knippe britiske forskere satt seg for å bøte på dette.
Forskerne er nå i gang med å bygge en løgndetektor som skal analysere i sanntid om en påstand framsatt på nettet holder vann.
Seriøst prosjekt
Det høres kanskje umulig eller usannsynlig ut.
Annonse
Men forskerne, som er knyttet til universitetet i Sheffield, er ytterst seriøse.
– Etter opprørene i 2011 foreslo noen av de sosiale nettverkene burde stenges, for å hindre opprørerne å organisere seg. Men sosiale nettverk gir oss også nyttig informasjon. Problemet er at det skjer så raskt og at vi derfor ikke klarer å skille sannhet fra løgn, sier dr. Kalina Bontcheva, som leder prosjektet, til BBC.
Klassifiseringssystem
Botcheva og hennes stab begynte med et sinnrikt klassifikasjonssystem:
Spekulasjon: For eksempel at rentene stiger
Kontrovers: For eksempel vaksine-debatt
Feilinformasjon: Når noe spres i god tro
Desinformasjon: Når noe spres i ond hensikt
Hvor stammer påstander fra?
Deretter gikk de løs på en kildeanlyse. Hvor stammer informasjonen opprinnelig fra? En avis? En enkelt journalists Twitter-konto? En ekspert på området? Et øyenvitne? «Folk flest»? Eller rett og slett en nettrobot som jobber for noen som har interesse av at denne typen informasjon (sann eller usann) kommer ut?
Måten det blir sagt på
I tillegg vil løgndetektoren kunne analysere måten ting blir sagt på, for å kunne avsløre om det stammer fra en profesjonell nyhetskilde eller bare er skrevet på måfå.
Selve lakmustesten er hvordan historien utvikler seg, og hvordan den spres. Blir den for eksempel tatt opp av de etablerte mediene? Eller blir den ignorert av garvede journalister som er vant til å skille rykter fra fakta?
Virker bare med tekst
Svakheten med detektoren er at de ikke fanger opp bilder og video. Den kan bare forholde seg til tekst.
Like fullt er det fascinerende hvordan forskerne tenker seg at de kan se hvordan rykter, påstander og ekte historier i et avansert, visuelt grensesnitt der alle parametrene er bakt inn.
Dermed kan du faktisk talt følge både spredning og sannhetsgehalt i sanntid, og viderebringe denne informasjonen til publikum etter hvert som den oppdateres.
Presjektet har fått navnet Pheme, som i gresk mytologi symboliserte ryktespredning, løgn og fanteri.
Annonse
