Norges kanskje mest profilerte nettdebattant ble funnet død i sitt hjem i helga. Erik Naggum ble bare 44 år gammel. Dødsårsaken er ikke kjent, men det er på det rene at Naggum hadde vært syk i lengre tid.
Tidlig nettdebatt
På midten av 1990-tallet var bruken av Internett i Norge i sin spede begynnelse. Men blant de relativt få som var oppkoblet, foregikk det den gangen som nå en livlig debatt.
Et av de tidlige nyhetsgruppene på USENET var no.general. I dag brukes slike nyhetsgrupper mest til å dele filer, mens de den gangen hadde samme funksjon som dagens forumer og kommentarfelter under redaksjonelle artikler.
Skarp form
Naggum hadde en polemisk form, og han ertet på seg mange. Men han var redelig, og hadde kunnskaper og en faglig tyngde som var vanskelig å argumentere mot. Han avskydde omtrentligheter, mangelfull kunnskap og uttalelser mot bedre vitende. Men mest av alt avskydde han folk som mente det de gjorde for de «alle andre» gjorde det.
Annonse
Om seg selv skrev han:
Noen mennesker er lite mer enn flokkdyr. De samler seg i flokk når verden av en eller annen grunn blir ukomfortabel. De søker trøst hos dem som er enige med dem. De motsier dem ikke, og tar vare på følelsene deres. Jeg er ikke en av disse menneskene. Om jeg hadde hatt et motto, ville det vært: Flokken er der borte, jeg er her.
Sjeldent intervju
Privat var Naggum svært sky, og han var ingen lett person å komme inn på. Men han sa seg villig til å gi et intervju til Dagbladet i 1999 – under sterk tvil. Dette intervjuet var det undertegnede som gjorde, sammen med fotografen Marte Garmann Johnsen.
I etterkant angret Naggum bitter på at han hadde stilt opp, og vi hadde mange runder med endringer før jeg endelig fikk lov til å publisere samtalen. Jeg har ingen illusjoner om at han likte eller respekterte verken meg eller andre journalister. Men etter hvert utviklet det seg en slags våpenstillstand i hvert fall jeg hadde stor nytte av.
Nøt respekt
Naggum var svært kunnskapsrik, og jeg tror innerst inne han likte at folk respekterte og hørte på ham. For det var det mange som gjorde. Det er ikke lett å ha rett, og samtidig udiplomatisk og høyrøstet påpeke at andre tar feil. Slikt får du ikke nødvendigvis venner av.
Men Naggum hadde venner. Han nøt stor respekt i den kretsen vi kanskje kan kalle «nettfundamentalister». En liten, men teknisk kompetent gruppe mennesker som følte at Internett hadde tapt sin sjel da det ble folkeeie.
«Profesjonell fundamentalist»
I nominasjonen til kåringen av «Internetts viktigste nordmann» som vår nåværende søsterpublikasjon digi.no gjorde i 1997 fikk han følgende beskrivelse:
Erik Naggum, profesjonell fundamentalist. Kjent for sin aggressivitet overfor mennesker som soler seg i sin egen uvitenhet. En profesjonell fundamentalist som holder liv i norsk USENET.
Viktig arv
Da meldingene om dødsfallet begynte å tikke inn på Twitter lørdag, kjente jeg en underlig sorg. Jeg kjente ikke denne mannen, og han kjente ikke meg. Men jeg hadde tilbrakt en hel dag hjemme på hybelen hans på Stovner i Oslo. Med en kjær katt som eneste selskap levde han foran skjermen – så å si døgnet rundt. Han så det som sin oppgave å utrydde uvitenheten der ute.
Vi får håpe at noen er klare til å ta opp hansken. Vi trenger mer enn noen gang folk som Naggum, som kan sette dilettantene på plass og skjære igjennom all svada som svirrer rundt på nettet.
En kort nekrolog skrevet av en av hans venner ligger på xach.livejournal.com. Et knippe av Erik Naggums sitater finner du på wikiquote.org.
Annonse
