Hopp til navigasjon Hopp til innhold
VR imponerer samtidig som det er lett å poengtere hva som må bli bedre for å nå den kritiske forbrukermassen. (Ill.: ITavisen)

Vurderinger: Oculus Rift og spillene

Test: Begynnelsen på starten.

Det er ofte med blandede følelser man tester første generasjon av noe man vet kommer til å forandre verden, i første omgang underholdningsbransjen.

Jo, dette er en revolusjon, men alle revolusjoner tar tid
Alle som har testet Rift, Vive eller Gear VR skjønner instinktivt at selv om dette er det første gjennomførte forsøket på en helt ny måte å underholdes på, at dette er noe stort. Man behøver ikke være bransjeperson eller spesielt interessert i hverken spill eller teknologi for å skjønne det.

Så langt har VR kommet, og det få år etter at Palmer Luckey startet i garasjen og senere gjorde stor-suksess på Kickstarter med VR-headsettet.

Oculus ble senere kjøpt av Facebook, noe som gjorde 2014 til året VR startet sin marsj mot folks hjem.

Samtidig, når vi satte oss ned for å leke oss med den endelige versjonen av Rift (vi har også brukt DK 2 en stund i kombinasjon med den offisielle Oculus-butikken, noe som fungerte fint) er vi skuffet og imponerte på samme tid.

Det er helt greit å vente med å handle VR, ikke fordi teknologien ikke er moden nok, men fordi innholdet ikke er helt der det bør være.

Dette følger med.
Dette følger med.

Behagelige etter litt fikling
La oss sammenligne med utviklerversjonen DK2 med en gang: CV1 (som den endelige utgaven heter: Consumer Version 1) er langt mer behagelig i bruk.

Etter 20 minutter med fikling for å optimalisere de to festene på sidene og den ene toppen, sitter headsettet på hodet nesten uten at man merker det fordi det også sitter så godt fast på bakhodet.

Merk at du ikke skal ha røde ringer i ansiktet etter en økt, da har du strammet til for hardt.

Ønsker du å bruke eget hodesett er det bare å skru av de medfølgende. Vi har ikke valgt å gjøre det av to grunnet: 1: de leverer overraskende god lyd, og 2: det er deilig å slippe nok en kabel (Vive har ikke lyd innebygget, så det kan tenkes at du bør skaffe deg disse).

Rift sitter svært godt på, men det kreves justeringer for å unngå røde ringer i ansiktet.
Rift sitter svært godt på, men det kreves justeringer for å unngå røde ringer i ansiktet.
Det er lett å skru av hodetelefonene, men vi fant ingen grunn til å gjøre det.
Det er lett å skru av hodetelefonene, men vi fant ingen grunn til å gjøre det.

Ikke forvent bedre grafikk
Problemet er dog fortsatt det faktum at om man er vant til lekker 2K- eller 4K-grafikk på en monster-gaming-maskin, så er det ikke mulig å komme unna det faktum at grafikken er mye mer grøtete i vår nye VR-virkelighet. Det samme gjelder forøvrig når man sammenligner med konsoller eller billigere spill-maskiner. Dette gjør seg gjeldende for Vive og Facebook-eide Oculus.

Bedre enn DK2? Uten tvil. Det la vi også merke til første gang. Det er dog ikke det samme som at det ikke er plagsomt at vi kan skille grafikkpunktene fra hverandre, spesielt tekst.

En annen greie som plager, og som medførte at vi lette etter lysstyrke-kontroller (uten hell), er noe døpt «God Rays» – tekst på svart bakgrunn gir denne uønskede effekten der hvit tekst skinner over andre deler av innholdet. Dette problemet er definitivt mye mindre fremtredende med Vive.

CV1 sitter altså bedre på hodet enn DK 2 og har, la oss si, rundt 10 prosent høyere pikseltetthet, i kombinasjon med overraskende gode hodetelefoner.

Det er enkelt å koble til Rift: 1 x USB fra headset og inn i maskinen sammen med HDMI-kabelen, deretter kobler man i kameraet (Oculus anbefaler USB 3.0, men vi har ikke merket noen forskjell).
Det er enkelt å koble til Rift: 1 x USB fra headset og inn i maskinen sammen med HDMI-kabelen, deretter kobler man i kameraet (Oculus anbefaler USB 3.0, men vi har ikke merket noen forskjell).

Spillene
Vi kan snakke i timevis om maskinvare, men er ikke innholdet der spiller det ingen rolle. La oss ta for oss et knippe av de mest kjente spillene til Rift vi har testet siden starten av måneden.

Edge of Nowhere: er et skikkelig uhyggelig Lovecraft-skrekkspill i tredjepersonsperspektiv. Du styrer en mannsperson som har mistet kontakten med resten av eksposisjonsteamet i Antarktis. Spillet er utviklet av det relativt store studioet Insomniac (Ratchet & Clank og Resistance), og er derfor en av de første og aller beste storspillene med en skikkelig historie, virkelig god grafikk for VR å være, og smart gameplay som definitivt vil få deg til å hoppe i skrekk. Et must for VR-eiere.

EVE Valkyrie: Dette spillet skuffer fordi det ble markedsført, og følger med gratis, som det store spillet til Rift. Romspillet mestrer å gi deg følelsen av å være i et romskip, og kontrollerne er gode, men gameplayet er kjedelig (det er nesten umulig å treffe fienden), og vi er svært forvirret hvorvidt det er en historie å finne her eller ikke. Dette er mer en VR-demo enn en komplett spill-opplevelse.

Chronos: Heldigvis er ikke Edge of Nowhere det eneste stor-spillet så tidlig i VR-generasjonen som underholder, nå som EVE ikke er mye å skryte av. Chronos er et fargerik tredjepersons-RPG (med statiske kameraer – i motsetning til Edge of Nowhere der kameraet følger helten), men ikke la deg lure:

dette spillet er faktisk ganske krevende, ikke helt på linje med Dark Souls-spillene selvsagt, men definitivt en utfordring. Vel verdt tiden din.

Project Cars: Snakk om storspill: dette er det mest omfattende VR-spillet på denne listen, fordi det i utgangspunktet ikke er laget for bunnen av for VR. Sim-bilspillet ble nemlig lansert til Windows og konsoller i mai i fjor. Sammen med Edge of Nowhere er dette det peneste spillet du finner til Rift og definitivt det største med sine 21GB. Uten tvil verdt å sjekke ut (selv om det tar for lang tid å komme seg videre fra go-kart-racing…).

The Climb: Snakk om å få til gamepad-kontrollere til VR! Faktisk står Crysis-skaperne Crytek bak dette CryEngine-spillet der du uten historie får mulighet til å klatre i flotte omgivelser. Klatringa gir oss klamme håndflater, og vi tror det vil ha samme effekt på de aller fleste. Spillet er helt avhengig av at Xbox-kontrolleren føles som en forlengelse av hendene dine (som ikke vises i VR, fordi Oculus Touch enda ikke er lansert), og det har de faktisk fått til. Anbefales.

Lucky’s Tale: Et søtt og fargerikt plattformspill myntet på de minste, men som er fengende nok for de største barna også. Som EVE følger dette med i Rift-pakka uten ekstra kostnad. Den store VR-innlevelsen gir ikke dette spillet, men det er en fordel når man trenger en pust i bakken.

Pinball FX2 VR: Pinball-spill til et VR-headset og en PC til mange tusenlapper? Jada, og moro er det også. Vi har brukt mer tid i Pinball FX enn mange av de andre spillene på listen. Liker du Pinball litt bør du skaffe deg dette, er du veldig glad i flipperspill, er det kanskje grunn nok alene til å skaffe seg Rift. Det eneste vi har å utsette er at det skulle vært flere bord enn de tre medfølgende.

Oculus har for øvrig sommersalg til 5. juli.

En slags konklusjon
Det finnes ingen store episke spill-opplevelser enda (vi må vente til neste år, for da får Fallout 4-VR-støtte. Det tror vi kan bli veldig, veldig gøy).

Vi er ikke urettferdige: vi skjønner det tar tid å finne ut av, samtidig hungrer vi etter nettopp topp-titler fordi vi kan føle på kroppen hvor utrolig fett det kommer til å bli om et par år, eller kanskje til og med senere i år.

Kombinasjonen av en rekke småspill og et for lite bibliotek med de virkelig gode spillene og en grafikk som fortsatt ikke er i nærheten av dagens konsoller, betyr at det ikke noe å løpe i butikken etter for de som ikke er ekstra interesserte. Vi skal si ifra når det lanseres et spill så bra at det er verdt Rift-prisen.

Vi vet at Rift har en stor spillsamling klar når de lanserer sine egne håndkontrollere, Oculus Touch. Når vi har fått testet den kombinasjonen vil vi få et klarere inntrykk av begge produktene. Rift lider av mangel på berøringskontrollere når vi vet hvor kult det er på Vive.

Grafikken er plagsomt grøtete
De som vet de får glede av Rift har allerede testet det, eller lest nok om teknologien. Spillene er ikke helt der enda, og grøtgrafikken vil nok være med oss noen år til før oppløsningen på hodesettene blir bedre. Det vil samtidig bety at man vil måtte gå til innkjøp av enda dyrere PC-maskinvare for å drive alt silkemykt.

Det skal bli dyrt å underholdes fremover med tanke på at Microsofts neste-års-konsoll, Project Scorpio, er fem ganger kjappere enn Xbox One, og derfor kanskje vi ende opp med å koste det dobbelte.

Selv om dette konkluderer våre første opplevelser med Rift, skal vi selvsagt fortsette å teste VR-spill fremover. Våre vurderinger av HTC Vive kommer senere.

Stikkord: rift, Tester, vr