Dave W. Plummer lagde kjapt format-grensesnittet for et program som før var en elementær del av Windows: disk formatering.
Planen var et “elegant” brukergrensesnitt
Dette er altså det frittstående programmet, og ikke funksjonen som er en del av partisjoneringsprogrammet. Du har garantert brukt det for å formatere disketter og USB-enheter. Uansett: det var en regnfull tirsdag morgen i regnfulle Seattle at Plummer kjapt satte sammen et grensesnitt basert på hvilke funksjoner som var viktige, inkludert filsystem, navn, klyngestørrelse, komprimering, kryptering “og så videre.” At Plummer ikke hadde tid til å tenke seg frem til noe mer komplisert, var til programmets fordel er vår tese: alle valg er presentert i et kompakt UI som gjør nøyaktig det man ber om.
Plummer avslører at det kunne ha gått annerledes, men ble glemt etter at alle nok var slitne med å kopiere Windows 95-grensesnitt-kode over til Windows NT:
“Jeg brukte VC++2.0 med “Resource Editor” og la inn en enkel vertikal stabel med alle valgene, i omtrentlig rekkefølge du ønsket å utføre dem. Det var ikke elegant, men det gjorde jobben frem til det elegante brukergrensesnittet kom. Det var rundt 30 år siden, men grensesnittet er fortsatt det samme midlertidige fra den torsdag morgenen, så vær forsiktig med “midlertidige” løsninger!,” mimrer Plummer.
Det kommer også frem at FAT-størrelelsen er på maks 32GB fordi… det var noe Plummer gikk for. Det er ingen annen årsak enn det, for formatet støtter opp til 2TB. Problemet er fremdeles vedvarende: man må bruke tredjepartsprogrammer for å hanskes med noe større, selv om Windows kan lese partisjoner som er mye større.
“Jeg måtte også bestemme hvor mye “cluster slack” ville være for mye, og det endte opp med å begrense formatstørrelsen til et FAT-volum til 32 GB. Den grensen var også et vilkårlig valg den morgenen, og en som har følget oss side den gang som en permanent bivirkning,” innrømmer Plummer som vi uansett takker for ikke å ha kastet bort tiden vår med et kronglete brukergrensesnitt.
Annonse
