Nintendo er ikke ukjent for å ordne remakes av sine populære klassikere. Denne gangen har de skapt en ny-versjon av en tittel som ble lansert i Super Nintendos storhetstid: Super Mario RPG.
For første gang i Europa
Det som er spesielt med Super Mario RPG, er at spillet aldri ble lansert i Europa. Europeere som har ønsket å prøve dette spillet har enten importert det, eller brukt andre metoder for å få spilt det.
For mange europeere vil dette derfor være første reelle mulighet for å få spilt Super Mario RPG.
Spillets plot starter (ikke overraskende) med at Mario oppsøker Bowsers slott for å redde Peach fra hans klør. Hele opptrinnet ender imidlertid med at Bowsers slott blir kapret av en ukjent og helt ny antagonist – herunder Smithy Gang, ledet av Smithy. Kapringen skjer i forbindelse med at Exor – et stort levende sverd – faller gjennom Star Road og treffer Bowsers slott.
Som følge av at Star Road blir truffet av Exor, blir Stjerneveien ødelagt og delt opp i sju stjernebiter. For at Mario skal kunne beseire Smithy Gang, må han ut i verden og finne disse stjernebitene. Med seg på reisen får Mario selskap av kjente og ukjente fjes.
Annonse
Turbasert rollespill
Slik spillets tittel antyder, er dette et RPG-spill. Spillet er turbasert, og likner i oppsett veldig på Mario&Luigi- og Paper Mario-serien. Spillets karakterer har en viss mengde helse (HP health points), magisk kraft (FP flower points) og styrke. Etter hver kamp får man en gitt mengde erfaringspoeng (exp.), og etter hvert vil man ha samlet nok poeng til å gå opp et nivå – hvoretter man kan velge å øke enten HP, FP eller styrke.
Karakterenes attributter og angrep kan endres ved å la de bære forskjellige gjenstander eller klesplagg. Bedre klær gir som regel mer beskyttelse, ringer kan for eksempel gi immunitet mot statuseffekter og våpen gir nye typer angrep. Å ta på andre klesplagg kommer imidlertid ikke visuelt til uttrykk i spillet.
Hver karakterer kan kun gjennomføre en handling hver runde. Dette kan være å bruke en gjenstand (item), fysisk angrep, magisk/spesialangrep eller å beskytte seg (defend). Velger man å angripe, må spilleren forsøke å trykke “A” samtidig som angrepet blir utført.
Treffer man riktig, vil fienden bli påført mer skade. Noen angrep har andre måter å beregne treffsikkerheten på. Samme system kjenner man igjen fra både Mario&Luigi- og Paper Mario-serien. Spilleren har likeså mulighet til å beskytte seg ved å trykke “A” i det perfekte øyeblikk når fienden angriper.
Enkelt og effektiv kampsystem
Kampene i seg selv er jevnt over enkle nok, men er man ikke påpasselig kan man fort bli straffet for det. Noen bosskamper er hakket vanskeligere, og av og til støter man på fiender som er merkbart vanskeligere enn man opprinnelige forutså.
Spillet legger opp til at man støter borti fiender så ofte som mulig – i den hensikt å få karakterene sine til å gå opp i nivå og bli sterkere. Heldigvis er det ikke slik at spilleren blir tvunget til å gå rundt i et område kun for å levle opp karakterene sine (såkalt grinding).
De fleste kampene er relativt korte, og overgangen mellom kamp og utforsking er lynkjapp. Det er derfor ikke altfor frustrerende å få mange kamper på rappen.
Man vil nok noen ganger oppleve at marginen mellom tap og seier er liten, og noen ganger går nok marginen i spillerens disfavør. Det kan nok oppleves frustrerende, men det er også en del av opplevelsen. Jeg synes spillets kampsystem jevnt over er bra, og spillet fungerer som en fin introduksjon til RPG-sjangeren for ferske spillere.
Fargerik verden
Når det kommer til utforskningsmulighetene i spillet, kan jeg umiddelbart si at spillet ikke har noen åpen verden. Spillets “overworld” navigeres på samme måte som i Super Mario World – det vil si at man peker på et kart for å bestemme hvilket sted Mario skal dra til.
Når Mario er fremme er det som regel mulig å gå inn i alle bygninger, og det er fritt frem for å utforske stedene Mario drar til.
Det er stor variasjon mellom stedene Mario besøker, og man støter stadig på nye typer fiender. Det ene stedet mer fargerikt enn det andre – den ene fienden mer fantasifull enn den forrige.
Super Mario RPGs fargerike og fantasifulle uttrykk nyter godt av den grafiske oppdateringen siden Super Nintendo-æraen. Oppdateringen er imidlertid ikke så voldsom at spillet mister “feelen” til det originale spillet.
Mulighet for lydbilde fra 90-tallet
Men det er ikke bare det grafiske som er blitt oppdatert siden 90-tallet. Lyden og musikken har man også funnet tid til å pusse opp til nåtidens standarder. Nyinnspillingene av de gamle låtene er upåklagelige, og “Forest Maze” høres fabelaktig ut i sin nye lyddrakt.
De som derimot ønsker å oppleve spillet i sin opprinnelige lyddrakt, de har mulighet til å gå inn i spillets innstillinger og bytte til klassiske lyd og musikk. Da er man i alle fall sikret et aldri så lite nostalgikick.
Noe som likevel henger over spillet, er at det føles litt datert (ironisk nok). Man har gjerne andre forventninger til spill i dag, enn hva man hadde på 90-tallet. I motsetning til dagens RPG-spill, er dette spillet kanskje i overkant lineært, og byr ikke på mye utover hovedoppdraget.
Når det er sagt, er Super Mario RPG så absolutt et spill som er verdt å sjekke ut. Det er spesielt idet det ikke føles som et typisk Super Mario-spill. Videre fungerer det som et fin introduksjon til RPG-sjangeren. Avslutningsvis er Super Mario RPG en fin måte å få oppleve en av 90-tallets spillklassikere på – om enn i en oppusset drakt.
Annonse
