Nytt år, ny… nei, det er ikke helt slik denne gang.
Introduksjon
Visst er det spin-offs i serien som det nå kriges om: hvem, om noen, skal få lov å eksklusivt eie den? Det serveres derfor nytt Call of Duty-innhold jevnlig, men tilbake til det jeg nevnte innledningsvis: Call of Duty: Modern Warfare kom i oktober 2019 – det er derfor tre år siden forrige gang, og det har en god del å si.
I det minste fra et teknisk perspektiv, for Infinity Ward har utviklet en helt ny grafikkmotor som ikke bare serverer rammeverket for “hoved-delen”, men også Warzone 2.0 som også kommer til mobiler neste år.
Lydmotoren er stjernen, ikke grafikken
Spillet føles på en grunnleggende måte mye likt forgjengeren, inkludert hvordan man beveger seg, og det at våpnene har tyngde. Dette er også et faktum i årets utgave, men så har IW også koblet armen, kroppen og våpenet spilleren styrer sammen. Også kulene går korrekt ut av våpenet.
Annonse
Jeg vet ikke om du husker F.E.A.R-enspiller-skrekk-FPS-et, men det er den samme tyngden i våpnene og avtrekkeren også i MW2.
Effekten forsterkes på PS5-utgaven (testet) fordi spillet nytter DualSense sin kule mot-kraft i triggerne. Sony er virkelig i en egen liga med vibrasjon på kontrollerne.
På PS5 ser det ut til at spillet kjører i 4K, og skal jeg gjette kanskje 60 FPS? Jeg har ikke hørt noe om FPS i konsoll-verdenen, og jeg vet ikke om 120Hz blir støttet. Som vanlig i flerspillerdelene av Call of Duty-spill er det ikke den store grafikk-revolusjonen. Mye av områdene er og føles statiske. Dette for å opprettholde fokus på våpen-gameplay og sørge for en høy FPS. Du vil derfor ikke bli blåst av banen av den visuell representasjonen, samtidig som du vil sette pris på et høyere detaljnivå og mindre klipp-og-lim av objekter. Det er viktig at grafikken spiller den korrekte rollen.
Lyden og fysikken er fantastisk. Jeg må spesielt fremheve lydmiksen som er en viktig del av hvordan man spiller. Spill med hodesett og høyt volum, og jeg kan garantere deg at du vil få en fordel mot fiender som ikke gjør det samme. Du vil høre at spillet er laget med lyd som et en viktig del av det å lykkes, ikke bare syn.
Også fysikken er herlig, spesielt haglene som har et voldsomt trøkk i seg – det er ditto tilfredsstillende med en fulltreffer. Det kan jeg garantere.
Tradisjonell gaming-avhengighet
Det er i den “åpne beta-en” (du må forhåndsbestille) fire modus: Domination, Team Deathmach, Prisoner Rescue og Knock Out. Jeg brukte mest tid på de to førstnevnte, og spesielt Domination som i mange å har vært en personlig favoritt. Prisoner Rescue oppleves som urettferdig når man er angripende part.
Det vil jo også føles urettferdig at man ikke kan skyte om man starter å lade om våpenet, men slik er det. Til gjengjeld kan du dukke ned og skli, men ikke så lenge og med like stor kontroll som i langt “tegneserie-aktige” Call of Duty: Vanguard, samt at du kan ta fart og hoppe frem for å lande på magen.
De første rundene var en pine: jeg dør i hytt og pine. Jeg har to unnskyldninger: jeg spiller med en helv… gamepad, og jeg er vant til Vanguard/Black Ops på PC med mus og tastatur.
Her er det altså to ting som må justeres i hodet mitt. Etter knappe to timer begynner det å løsne: jeg kjenner kartene bedre og løper ikke i det samme fellene, altså områder man ikke bør oppholde seg på feil tidspunkt.
Foruten reaksjonsevne, for man dør fort, er det som vanlig utrolig viktig å kjenne kartene, lytte og være tålmodig. Når du blir bedre kan du ta større sjanser, men spiller man mot folk i samme klasse ender ofte en slik “strategi” med tårer – i det minste banning.
Kartene er akkurat store nok for antallet spillere. Ikke bare det, men de legger opp til ulike måter å tilnærme seg på. Automatvåpen, rifler og hagler vil alle skinne om du ikke bare lærer å bruke dem, men også hvor du bør jakte med dem.
Med noen timer erfaring innabords vil man også lære at slaget aldri er tapt før man er død. Det er flere ganger jeg opplevde situasjoner jeg var sikker jeg ikke kom til å overleve, bare for å kunne klare å smette unna i siste sekund.
Helse-regenereringen er kjapp nok til at man kan snu en duell som i første sekund føles håpløs, til en fancy seier ved hjelp av miner, overvåknings-droner eller en lag-kamerat.
Foreløpig konklusjon (jeg gleder meg til oktober)
Jeg merker meg ingen store endringer i måten jeg opplever Modern Warfare 2 på. Har jeg noe i mot det? Nei, og jeg forventer at det vil tilbys større opplevelser enn hva jeg har opplevd i beta-en (6 mot 6), foruten Warzone 2.0.
Spillene i serien er laget for å gjøre deg avhengig, det må man bare være ærlig med. Ble jeg avhengig de første timene? Ja, jeg ble det. Jeg var nære å hoppe over til PC-versjonen av 2019-utgavene i et par sure tap, men jeg klarte ikke å avslutte. Spillet har meg på kroken allerede.
Det skal nevnes at spesial-systemet, “perks”, er endret denne gang, og jeg vet ikke helt om det har noe for seg.
Dette fungerer med at man velger to som alltid er aktive, også er det to man tjener mens man spiller – jeg regner med for å drive opp motivasjonen. På den annen side er to man selv velger kanskje litt lite? Hva med tre grunnleggende og en man tjener?
Jeg har mange flotte minner fra Battlefield 2, 3 og delvis 4, men etter disse ble serien alt for fokusert på så mange spillere som mulig på så store kart som mulig. Jeg synes ikke Dice har klart å finne en balanse de siste årene. Tar de stadig større sjanser enn Activision-merkevaren? Jo, men så er man nesten også garantert at Call of Duty: Modern Warfare 2 ikke blir en direkte flopp, uansett om man har opplevd det før eller ikke.
Call of Duty: Modern Warfare 2 lanseres til alle plattformer uavhengig av forhåndsbestilling, 28. oktober.
Annonse
