Datakabel USA-Europa.
Kabelen går fra New York og har forgreninger til England og Spania.

Annonse


Google med kolossal internettkabel mellom USA og Europa

Kabelen vil ifølge Google, ha kapasitet til å håndtere at 17,5 millioner mennesker streamer 4K-video samtidig.

Googles kabler transporterer 98 prosent av verdens internasjonale internettrafikk

Kabelen er strukket mellom New York i USA, Bilbao i Spania og Bude i Storbritannia. Jobben har tatt flere måneder og den forventes å komme i drift i 2022.

Kabelen representerer en ny generasjon forbindelseslinjer langs havbunnen mellom kontinenter og har et ekstra lag sikkerhet utover det som idag er tilgjengelig.

Google

Kabelen er 7000 km lang og Googles fjerde undersjøiske datakabel. Googles kabler transporterer ifølge BBC 98 prosent av verdens internasjonale internettrafikk.

I juli mislyktes Google i å lande kabelen i Storbritannia på grunn av dårlig vær, men Spania-forgreningen av kabelen kom på land i Bilbao tidligere denne måneden.

Annonse


Første nye kabel mellom USA og Storbritannia siden 2003

Ifølge Google er dette den første undersjøiske kabelen som er strukket mellom USA og Storbritannia siden 2003, og den vil åpne for forbindelse med enn annen ny kabel mellom Europa og Afrika.

Den nye kabelen er absolutt nødvendig. De eksisterende kablene ble lagt på begynnelsen av 2000-tallet og den nyeste av dem i 2003. De har gjort sin tjeneste, er utdatert og ute av stand til å takle veksten i den transatlantiske datatrafikken. Den nye kabelen har 16 fiberpar og vil kunne betjene at 17,5 millioner mennesker streamer 4K-videoer samtidig.

Jayne Stowell, Google

Bude ganske så på tuppen av England ble valgt som landingssted fordi det er “en ideell, fint beskyttet strand som ligger tett opp til den den nødvendige jordbaserte infrastruktur”.

Hvorfor Grace Hopper?

Google har gitt kabelen navnet Grace Hopper etter “amazing” Grace Hopper, kontreadmiral i den amerikanske marine og komputerpionér. Hun var en av tre programmerere av IBM Automatic Sequence Controlled Calculator med tilnavnet “Mark I” på Harvard, en elektromekanisk datamaskin som kjørte programmer for Manhattanprosjektet som utviklet atombomben under annen verdenskrig. Maskinen regnet seg frem til at implosjon var brukbart for å detonere atombomber og det kulminerte i at “Enola Gay” slapp bomben “Little Boy” over Hiroshima klokken 08.15 den 6. august 1945. Bomben hadde en sprengkraft tilsvarende 15 000 tonn TNT og drepte rundt 140 000 mennesker. Bomben “Fat Man” over Nagasaki tre dager senere drepte et tilsvarende antall mennesker. Teknikerne som jobbet på Mark I ble ikke informert om formålet med maskinen de utviklet, men Grace Hopper holdt med kaldt hode full oversikt.

NMAH Archives.

Annonse