SNIKTITT: Vi har spilt årets store enspiller-høydepunkt

Oppfølgeren har Naughty Dog brukt syv år på, og det merkes. Etter 10 timer har vi enda ikke fått nok. Ikke i nærheten.

Naughty Dog med minneverdig avslutning for Playstation 4

Jeg må bare starte med grafikken, for det er ikke til å komme unna at det er viktig i et spill som prøver å forflytte deg fra den virkelige verden til en verden i ruiner, at detaljnivået og grafikken er storslått – det er den, og enda bedre enn hva man får inntrykk av på bilde og video. Som regel er det jo andre veien.

Jeg klarer ikke se om spillet bruker CGI under historie-sekvensene – så storslått er det visuelle utrykket.

Du kan virkelig forvente deg en helt overlegen grafikk-opplevelse, spesielt i 4K HDR. Modern Warfare i 120 bilder i sekundet er moro på PC. Dette er majestetisk selv om man ikke er i nærheten av så mange FPS.

Vi kan ikke vente med å se hvordan dette blir på Playstation 5 – hva med 60FPS og ray-tracing?

Det meste sitter som et skudd, men ankepunktet er fremdeles det samme

Et av ankepunktene og kritikken som tidligere har blitt rettet mot Naughty Dog, og det ikke helt ubegrunnet, er gameplay-kjernen.

Problemet er at skytingen er kronglete selv etter flere timer med til tider svært amatørmessig sikting. Det er ikke det at jeg er så dårlig, det er bare at siktingen føles så unaturlig – akkurat som i Uncharted, spesielt spill nummer tre.

Spillene til Naughty Dog er jo ikke Gears of War, men litt mer polering av våpen-håndteringen hadde vi satt pris på.

Spillet belønner uansett sniking, og det er bra, for fiendene er veldig godt utviklet.

AI-en er utrolig god, så god at vi mistenker noen av sekvensene for å være scriptet, jeg er fremdeles ikke sikker.

Det at de roper i frykt til hverandre når jeg skyter en av vennene deres, og det på fornavn, legger til enda et lag med stemning i en allerede grusom kamp for å overleve i en post-apokalyptisk verden der små grupperinger kriger mot hverandre.

Fordi historiedelen veier så tungt er det mange relativt lange mellomsekvenser, og det tar tid å komme skikkelig i gang, men selv dette føles ikke kjipt fordi man aldri får nok av omgivelsene.

Det er vel verdt å ta en pause i bakken og nyte omgivelsene, selv om spillet er så jagende godt laget at det er vanskelig å stå stille. Man vil se mer, oppdage mer, møte nye folk og snike seg så taktisk at man ikke trenger bruke våpen. Denne gangen skal jeg klare det perfekt.

Man får servert en historie som påvirker som en skikkelig god film, på alle plan.

Vi avslører ingenting fra historien, men påpeker at om du tidligere har blitt imponert av hva de fikk til i det første spillet og Uncharted, tar de fortellernivået til nye høyder her. Ingen andre er i nærheten.

Playstation 4 har vært plattformen for mange minneverdige enspiller-opplevelser, ikke minst fra Naughty Dog som opererer i sin helt egne liga i sjangeren.

Skuespillernes “motion capture” er vanvittig god, og ditto er stemmeskuespillet og lyden. Dette er den typen spill man skjønner tar nesten et tiår å skape. Gang på gang blir sansene vekket til livet av omgivelser, grafikk, lyd, historie og gameplay som riktig nok ikke er av det mest avanserte slaget, men som er tilfredsstillende.

Kan være årets beste enspilleropplevelse

Erfaringene våre så langt tilsier at dette er et av årets beste spill, så får vi heller diskutere senere om det er enda mer minneverdig når jeg er ferdig og konkluderer med karakter i den endelige testen.

Det verste med å ta farvel til et spill som dette er at vi vet det er mange år til vi får oppleve noe lignende.

For øvrig er ikke dette det siste storspillet til PS4, men Naughty Dogs siste. Ghost of Tsushima kommer 17. juli.