Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Den suksessfulle oppskriften bak forgjengeren sitter fremdeles intakt. (Ill.: Codemasters)

TEST: Dirt Rally 2.0 imponerer oss noe veldig

Spilltest: Rally-fans: dere behøver ikke henge med nebbet lenger!

I likhet med mange andre opplevde jeg for rundt tre år siden å bli helt paff av DiRT Rally, et spill som endelig traff på alle punktene som identifiserer et bra bilspill og som jeg sist opplevde da en like kresen gamer i meg plukket opp Need for Speed: Most Wanted i 2005.

Det hele ble for noen år tilbake definert i en eneste tøff og realistisk utfordring som med utelatelsen av useriøse elementer åpnet for at Rally-elskere så vel som uinteresserte fikk seg en svær overraskelse i det rallybilen havnet i grøfta med selvtilliten som passasjer, og representerer i det hele tatt store sko å fylle når Codemasters på nytt forsøker å knekke Rally-koden. De lykkes igjen, og resultatet av det nye arbeidet deres bunner ut i filosofien om å ikke fikse noe som ikke er ødelagt.

DiRT Rally 2.0 byr på alt det gode fra forgjengeren, men kommer i en ny drakt som byr på ny spillbarhet i de beste omgivelsene vi hittil har sett:

Oppskriften er bevart

Minimalisten i meg valgte å gå rett i første race med standard innstillinger på PlayStation 4 og med kontroller – ikke et avansert PC-oppsett med ratt og pedaler som for de fleste vil være å foretrekke når man fyrer av oppfølgeren til originale Dirt Rally som i 2015 var et svært friskt pust i en ellers deprimert og nedbrutt tid for bilspillelskere.

Fra første stund legger man merke til at oppskriften ikke er tuklet med siden den gang, og det tar ikke lange tiden før du får oppleve hvordan 350 hestekrefter slenger deg ut i grøfta fordi du feilberegnet en sving eller rett og slett bare kjørte for raskt inn.

På samme måte innser du like fort at hensynsfull kjøring med sansene skjerpet og aktiv bremsing langt hyppigere skaffer deg en deilig pallplass – og det er igjen der sjelen til Codemasters sin nye storsatsing ligger.

Den evige jakten for pallplass akkompagneres med flotte detaljer gjenskapt i ulike land på tvers av landegrenser og kontinenter: det starter ydmykt på polsk asfalt og argentinske fjellkjeder som deretter bærer videre til Australia, Spania, New Zealand og USA med hver sine karakteristikker som gjør at du etterhvert favoriserer enkelte baner overfor andre.

Det skal sies at forgjengeren hadde en spesiell sjarm i at spillet baserte seg eksklusivt på europeiske land som stort sett inkluderte all slags vær og terreng. I Dirt Rally 2.0 finner man et irriterende moment i mangel på snø, men det er nærliggende å tro at en slik bane introduseres i fremtidig DLC: Codemasters har signalisert at det vil bli gitt ut nytt innhold annenhver uke.

Detaljer gir magisk stemning

I likhet forgjengeren da den ble utgitt så er grafikken i aller største grad fra øverste hylle og med det som ofte utpeker seg som ekstremt dyptgående detalj, måtte det være variasjonen i gjørme og dynamikken i denne under løpets varighet, eller vanndammene som samler seg i gropene der det er ujevn kjørebane. Slike detaljer er heller ikke implementert i Dirt Rally 2.0 kun av estetiske årsaker, men påvirker også bilens kjøreegenskaper og løpet ellers. Det skaper en magisk stemning som i lag med utmerkede lydeffekter gir deg spillbarhet så det suser og utfordringer som er vanskelig å takke nei til.

Utfordringene kommer i mange former: Dirt Rally 2.0 fokuserer på rally og rallycross slik vi kjenner grenene fra før, og med ulike løp i karrieremoduset som kalles «My Team», som vi husker fra både forgjengeren og Dirt 4.

Uheldig er det at man kun har tilgang denne modusen når man er koblet til nettet, sannsynligvis på grunn av behovet for å oppdatere daglige og ukentlige utfordringer. Konsekvensen er at du ikke kan spille karrieremodus uten nett, eller om RaceNet er nede.

Turneringer sørger for variasjon

Når det er sagt så kan du utenom karrieremodus bryne deg på en rekke turneringer helt uavhengig, og på den måten unngå den noe trege karrieremodusen som har enkelte ubalanserte elementer til seg, med eksempler gitt i at man må være tålmodig for å åpne spennende, bakhjul- og firehjulsdrevne biler med sterkere motor. Dessuten kan det økte behovet for tilsyn av bilene bli repetitivt – du finner nemlig deg selv i å måtte reparere alt fra dekk og karosseri til drivverket som får kjørt seg hvis du er ukritisk i kjøringen din.

Turneringene gir deg også tilgang til åtte isolerte rallycross-baner, og for mange vil det være en gledelig overraskelse at Lånkebanen i Stjørdal gjør en opptreden nok en gang. Her kan du grisekjøre Petter Solbergs Polo til du går lei. Når det gjelder bilutvalget ellers så har du drøssevis du kan velge å vrake i: alt fra passe hestekreftgjerrige forhjulstrekkere til vanvittige bakhjulstrekkere med et helt rått lydbilde, et eksempel gitt i min personlige favoritt BMW E30 Evo som er en fryd å endelig kunne si at man behersker.

Nesten perfekt

Det ville vært absurd å ikke gi Codemasters positiv anerkjennelse for Dirt Rally 2.0. En må huske at forgjengeren var et enormt hopp fra nesten ingenting – og på tross av det så presterer de å skape noe nytt med en forholdsvis marginal oppgradering som kun har noen små mangler fra å være perfekt.

Med forhåpentlig introduksjon av VR-støtte og helt fram til atter et spill i Rally-serien så tilbyr Dirt Rally 2.0 masse spillbarhet og uendelig kjøreglede, likegyldig om du fra før er veldig glad i bilspill eller ikke – det er tilstrekkelig at du setter pris på utfordringer og samtidig beundrer en lekker, kontrollert powerslide på den beste asfalten Rally-baner kan tilby.

+ Utmerket kjørefysikk
+ Rå grafikk, lekre detaljer
+ Masse spillbarhet tross noe ufullstendig karrieremodus
+ Bra utvalg av biler

– Mangler snø
– Litt svak karrieremodus, nett-tilgang påkrevd

/div>
Stikkord: dirt, dirt rally, dirt rally 2.0, gaming, pc, playstation, ps4, rally, Spill, Tester, xbox one