I november sendte Forsvarsdepartementet ut et forslag til en ny lov om Etterretningstjenesten på høring.
Forslaget innebærer i praksis mer omfattende overvåkning og innsamling av data enn vi er vant til i dag.
Kritisk til forslaget
Nå har Datatilsynet kommet med en høringsuttalelse.
– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon.
Annonse
Datatilsynet understreker at de støtter forslaget om at det gis en særskilt lov om behandling av personopplysninger, men tilsynet mener at metoden «tilrettelagt innhenting» ikke bør gjennomføres.
Digital grenseforsvar
Denne formen for innhenting blir av mange omtalt som et digitalt grenseforsvar. Det innebærer blant annet at kommunikasjon som går over den norske landegrensen kan overvåkes og deretter hentes inn inn av Etterretningstjenesten når de måtte ønske det.
En sentral komponent i denne formen for overvåkning er metadata, altså data slik som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresser.
Datatilsynet sier at slik metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv.
– Det er vår klare anbefaling at regjeringen ikke går videre med forslaget, sier Thon.
– Rammer de fleste brukerne i Norge
Datatilsynet skriver i et høringssvar at de har forståelse for at Etterretningstjenesten ønsker å motarbeide trusler fra utlandet, men er kritisk til forslaget fordi det først og fremst rammer borgere i Norge.
– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.
«Ikke noe å bekymre seg for»
En rekke studier har påvist denne nedkjølingseffekten, noe den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har lagt vekt på i flere avgjørelser. Datatilsynet er svært kritisk til at høringsnotatet gir inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg for.
– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon, som også mener at forslaget er i strid med grunnloven og menneskerettigheter, og derfor ikke bør vedtas.
Skeptisk til mekanismer for å motvirke misbruk
Datatilsynet mener lovforslaget har flere mangler og svakheter, blant annet rundt kontrollmekanismer, domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.
– Når man tar alt i betraktning, er det vanskelig å se at kontrollmekanismene, enkeltvis eller i sin helhet, er gode nok til å motvirke potensiell misbruk, avslutter Thon.
Kilde:
Datatilsynet
Annonse
