Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Super Mario Party er stort sett ganske moro. (Ill.: ITavisen)

TEST: Super Mario Party

Spilltest:

Etter å ha lansert «Super Mario Odyssey» og «Mario Kart 8 Deluxe» til Nintendo Switch, var et nytt tilskudd i «Mario Party»-serien noe spillerne ventet på. Det første spillet kom faktisk i 1998 og nye «Super Mario Party» er det ellevte spillet i rekken. Holder serien fortsatt koken? La oss finne ut.

Super Mario Party

Som vanlig består «Mario Party» av en hoveddel og så har man ulike minispill ved siden. Party-modusen lanseres med fire ulike brett som fire stykker kan spille på samtidig på én konsoll. Hver spiller bruker en egen Joy-Con-kontroller og det er ikke mulig å spille «Super Mario Party» i portabel modus, altså med kontrollerne koblet til konsollen. Derfor gjør spillet seg best foran TV-en i stuen, det er tross alt et party spill.

Har du spilt et av de foregående spille i serien, vil ting virke ganske så kjent. Man starter med at hver spiller velger en karakter, er man ikke fire spillere legges det til datastyrte karakter, og så velger man vanskelighetsgrad (hvis man spiller med datastyrte karakterer), antall runder og brett. Det er tre vanskelighetsgrader og i normal møter man karakterer som Peach og Mario, mens Bowser og Wario dukker opp i de høyere vanskelighetsgradene.

Deretter slår man terning om hvem som skal starte og så er man i gang.

Trill terningen.
Trill terningen. (Ill.: ITavisen)

Standardoppsettet er på 10 runder, noe som ifølge Nintendos estimater tar rundt 60 minutter. Vår erfaring er at det stemmer bra, men det er egentlig ikke så viktig.

Hver spiller kaster terning og så flytter seg rundt på spillerbrettet. Målet er ta seg frem til stjerneruten, og har man nok mynter – ti stykker – kan man kjøpe stjernen, og så dukker en ny opp et annet sted på kartet. Ved spillets slutt handler det om å sitte igjen med flest stjerner.

Rundt om på brettet er det plassert ulike ruter. Noen nøytrale som gir ekstra mynter når man lander på dem, noen er spesialbrikker som gir deg en ekstra alliert og en ekstra terning, mens andre ruter tar fra deg mynter, eller i verstefall stjernen din. En slik vil man ikke lande på.

Hver runde avsluttes med et minispill der vinneren eller vinnerne får noen ekstra brikker. Det er totalt 80 minispill og de varierer fra huskeleker og å skyte ned flest blokker raskest til å posere best foran kameraet eller å steke et kjøttstykke raskest.

Etter ti runder kåres vinneren som naturligvis er personen med flest stjerner. Før det skjer, utdeles det bonusstjerner som kan påvirke utfallet. For selv om man sitter med flest stjerner etter de ti rundene, kan bonusutdelingen påvirke resultatet. Denne delen virker noe tilfeldig. I et tilfelle fikk jeg bonus for å ha flest allierte, selv om det faktisk var to andre karakterer som hadde flere.

Det kan kun være én vinner i Super Mario Party.
Det kan kun være én vinner i Super Mario Party. (Ill.: ITavisen)

Litt strategi

Mange vil nok bare kaste terningen og spillet «Super Mario Party» uten å tenke for mye på taktikkeri, men de mer kompetitive vil tenke mer strategisk.

Ved en anledning lå datastyrte Wario an til å få en stjerne, men manglet noen mynter til å kjøpe den. Så i et lagbasert minispill valgte jeg å tape med vilje slik at Wario ikke skulle ha nok mynter til å kjøpe stjernen og måtte ta en runde til. Dette var jeg selvsagt spesielt fornøyd med!

Det er også andre strategiske aspekter ved «Super Mario Party». Hver spiller kan bruke en spesiellterning som for eksempel kan gi 10 slik at man kan flytte brikken flere ruter, men samtidig består terningens andre sider av lavere tall slik at det er mer sannsynlig at man kaster 1,2 eller 3. Noen av terningene har sider som sjeler mynter fra karakteren, mens de andre sidene har vanlige tall.

Her må man tenke seg godt om før man velger specialterningen.

Partyspill

I tillegg til hoveddelen, som vi tror folk flest vil bruke mest tid på, inneholder «Super Mario Party» også flere partyspill, deriblant River Survival og Sound Stage.

River Survival er en samarbeidsmodus på opptil fire spillere der man rafter ned en lang elv. Denne modusen går på tid og målet er å komme seg så langt ned elven før tiden går ut.

Underveis kan man gjennomføre minispill som gir litt ekstra tid på klokken hvis man klarer dem og man kan låse opp bonussekunder som dukker opp fra tid til annen.

Sound Stage er en artig modus der spillet oppfordrer deg til å reise deg opp og følge takten. Her bruker man Joy-Con-kontrolleren og følger rytmen til spilleren sin.

Challenge Road er en annen modus som først låses opp når man har fullført samtlige 80 minispill. En modus som skal være litt mer utfordrende, men som samtidig lar spilleren hoppe over ting man ikke klarer. Dette er vel det man kan kalle enkeltspilleren i «Super Mario Party» og som interessant nok krever at man spiller flerspilleren før den låses opp. I andre spill er det motsatt.

Vinneren tar alt.
Vinneren tar alt. (Ill.: ITavisen)

Dette liker vi ikke

Det meste i «Super Mario Party» er moro, men det er ikke alt vi syns er like gøy. Mye av tiden i partymodus går med på å se på unyttige sekvenser man har sett flere ganger tidligere, eller at man må trykke for å komme videre hver gang en spiller sier en setning.

En annen ting er at det er kun fire partybrett ved lansering og uten at det er spesiell stor variasjon mellom dem. De er også overraskende små, og det sammen med at man kun trenger ti mynter for å kjøpe en stjerne, betyr at man ikke trenger å gå langt fra stjerne til stjerne.

Nettdelen har også sine mangler. Man kan ikke invitere venner til å spille partymodusen, men er i stedet låst til en «Online Mariothon» der man er begrenset til å spille tilfeldige minispill.

Enig ...
Enig … (Ill.: ITavisen)

Konklusjon

«Mario Party»-serien har holdt det gående i 20 år nå og er fremdeles ganske moro. Om «Super Mario Party» er det beste i serien, vil nok mange betvile, men det er utvilsomt er morsomt spill å spille med venner. Vi vender stadig tilbake til Mario Party-modusen, og River Survival og Sound Stage er artige tilskudd som gjør seg godt med bekjente i sofaen eller på gulvet.

Vi er litt skuffet over nettdelen, noe Nintendo ikke helt ser ut til å få til like bra som Sony og Microsoft, og at det er litt få brett og variasjon mellom dem.

Uansett har vi det ganske gøy med «Super Mario Party» og kan anbefale det til alle som har kost seg med de forrige spillene i serien.

+ Moro for folk i alle aldre.
+ Stor variasjon i minispillene.
+ 80 minispill.
+ Krever litt strategi.
+ Sound Stage og River Survival er artige tilskudd.

– Få brett.
– Lite variasjon i brettene.
– Mye dødtid.

Annonse:
Stikkord: marioparty, nintendo, Spill, supermario, switch, Tester