I en sekssiders lang artikkel tar Vanity Fair en kikk på Microsofts trøblete 2000-tall, og hvor ille forholdet mellom Steve Ballmer og Bill Gates egentlig var.
Det bobler på overflaten
Ting kommer som regel opp til overflaten når toppsjefen i et selskap i trøbbel fratrer, og det er akkurat det som har skjedd med Microsoft.
For det er ikke før nå, etter at Ballmer har gått av, at vi får vite hvordan stemningen i selskapet var fra 2000 da Ballmer tok over, til han offisielt sluttet i februar i år.
En grov oppsummering er at det ikke har vært lett.
Annonse
Ballmer selv vurderer sitt arbeid som dårligst mellom 2001 og 2004. Dette var perioden selskapet satset alt på Microsoft Longhorn, og glemte mobiler og nettbrett – det som altså skulle vise seg å bli det neste store.
Ballmers personlighet
Man kan mene så mangt om Ballmer, og han feilet på viktige teknologiske visjonsområder, men han skaffet selskapet en voldsom oppsving i inntjeningen (takket, blant annet, melking av Windows og Office), noe som trolig er en medvirkende årsak til at de fortsatt har penger nok til å prøve å konkurrere med produkter som Surface, Windows Phone og Xbox.
«Følelsesmessig ustabil» er kanskje ikke den beste personlighetskaraktiresstikken man kan gi til en sjef, men hvorvidt dette også medførte en voldsom pasjon og salgskraft råder det ingen tvil om.
Ballmer elsker Microsoft, og trolig enda mer enn Gates. Gates har solgt en haug med aksjer i selskapet, det har ikke Ballmer.
En tidligere Microsoft-sjef omtaler Ballmers dype følelser for Microsoft som «religiøs fanatisme.»
Utfordret man Ballmer ble så han på deg som en forræder, og det gikk ikke bare på strategi- og produkt-visjon, men også hva folk hadde i lommene:
«Hans syn var at alle som brukte iPhone i selskapet var en forræder,» avslører den samme tidligere toppsjefen.
«Faren hans jobbet for Ford, og det betydde at man hadde en Ford i garasjen.»
Problemer innad i Windows-leiren
Tilbake til Longhorn. Problemet var at prosjektet ble alt for stort.
Istedet endte de opp med en kuttet utgave av Longhorn i form av Vista, og det gikk ikke etter planen:
Microsoft fikk en haug med kritikk, tok et steg tilbake, og leverte Windows 7. Windows 7 er fortsatt elsket, Windows 8 er hatet, og nå kommer WIndows 10 til unnsetning for å rydde opp etter berørings-OS-et Windows 8.
Det er lett å spontant gi all skyld til Ballmer, men verden er ikke så hvit og svart, spesielt ikke i teknologibransjen.
De 100 000 ansatte hos Microsoft har helt sikkert alle helt egne formeninger om sine to tidligere toppsjefer, og en av dem hevder i intervjuet at «Gates ga Ballmer en pose dritt» (mye grunnet Gates’ aggressive oppførsel i markedet.
Det endte i at amerikanske konkurransemyndigheter etterforsket selskapet) da han prøvde å gi makten over til Ballmer.
«Prøvde» er ordet, for tidlig på 2000-tallet var Gates mer en hindring for fri Ballmer-utfoldelse, enn hva som kanskje var optimalt.
Mange hevder at Gates enten burde ha latt være å gi toppposisjonen til bestevennen Steve, eller styre skuta helt selv.
Nå fordeler Gates arbeidet mellom filantropi og Microsoft. Microsoft får 30 prosent av oppmerksomheten hans.
Sjefs-jakten
Artikkelen tegner et bilde av et selskap med store problemer med å bestemme seg på flere viktige områder: Longhorn, Vista, Nokia (styret var først helt imot Ballmers planer, men snudde senere), og ikke minst: Hvem som skulle ta over etter Steve Ballmer?
Det var som kjent ingen kandidat klar etter at Ballmer fratredde i februar – det er langt fra en god posisjon for et så stort, og noe visjonsløst selskap som Microsoft har vært (og mange mener fortsatt er), med 100 000 ansatte.
Lenge var Fords toppsjef Alan Mulally en het kandidat (husk Ballmers tette bånd til Ford), siden han også blir sett på som en leder som kan snu store selskaper i riktig retning, men Mulally var kanskje noe høy på seg selv, og følte at han ikke trengte noe formelt intervju for å tre inn i stillingen.
Dette, og kanskje andre faktorer, fikk Microsoft-styret til å droppe Mulally fra kandidatlisten.
En annen kandidat, tidligere Microsoft-sjef Paul Maritz , ble også forsøkt hentet inn, men han takket nei.
Årsaken til at han visstnok takket nei sier mer om Microsoft anno 2014, enn budsjetter og produkt-flopper som Windows 8.
Ifølge Vanity Fairs Microsoft-kilder mente nemlig Maritz at Microsoft var for langt i bakleksa teknologisk – så mye faktisk, at han trodde han ikke ville ha friheten til å gjøre det han ønsket på den måten at han måtte ha valgt bort for mye.
Svaret ble Satya Nadella, et hyggelig teknologimenneske med 22 år i selskapet.
Nadella tok steget inn som toppsjef i februar 2014, en person som få hadde noen oppfatning om, spesielt utenfor Microsoft.
– Umulig å mislike
Nadella er som Gates en teknisk fagperson, men i stor kontrast til Gates har han også store medmenneskelig kvaliteter.
Gates var kjent som, spesielt på 90-tallet, en direkte og brutal sjef i likhet med erkerival Apples Steve Jobs.
Ingenting sier vel mer om Nadellas personlighetsforskjell kontra Gates enn det faktum at han ga sjefsstaben sin boka «Nonviolent Communication» etter å ha blitt kronet Microsoft-konge.
En Microsoft-ansatt som snakket med Vanity Fair beskriver Satya Nadella som en helt klar «moralsk person», og en man har lyst til å følge ifølge Windows Phone-sjef Greg Sullivan
«Alle liker Satya. Det er umulig å mislike ham. Bill elsker ham. Steve elsker ham,» uttaler en Microsoft-ansatt.
Nadella karakteriseres rett og slett som en genuint godt menneske med et stort smil, og med forkjærlighet for poesi og filosofi.
En harmonisk balanse innad kombinert med aggressive produktoppdateringer kan være svaret. Vi får se hvordan Windows 10 mottas.
Kilde:
Vanity Fair
Annonse
