I går skrev ITavisen om Googles Android-butikk Google Play, som nå innfører tvungen bruk av fullt navn for de som skal kommentere kvaliteten på appene.
Jubel for fullt navn
Reaksjonene i vårt eget kommentarfelt var nokså entydige.
De fleste hilste tiltaket velkommen, med håp om at dette ville luke ut de verste usaklige kommentarene.
Pizza på døra
Noen var imidlertid skeptiske, og henviste til hva som skjedde da kommentatorer hos spillselskapet Blizzard (de med World of Warcraft) på eget initiativ forsøkte å gjøre det samme.
Annonse
Ikke lenge etter opplevde de som sto fram under fullt navn å få masse-bestillinger av pizza og blomster på døra, muligens fra plageånder som fortsatt ville kose seg med sin ondsinnede, anonyme kommentarert.
Få ødelegger for mange
I ITavisen sliter vi som på så mange andre nettsteder med troll. Det dreier seg om noen få som ødelegger for et stort flertall av fornuftige, høflige og saklige debattanter.
Kanskje er det folk med psykiske plager, kanskje er de bare veldig unge. Eller kanskje de virkelig ønsker å gjøre dævelskap, sånn bare for å ha gjort det.
Bare positive tilbakemeldinger
På grunn av dette har vi nå innført obligatorisk mobilregistrering. Dette har vi så langt stort sett bare mottatt positive reaksjoner på.
Uansett betyr dette at vi som driver med toveis nettpublisering står overfor en stor utfordring. På den ene siden skal vi forsvare retten til anonymitet, og på den annen side skal vi sørge for at kommentarfeltet blir et hyggelig sted å være.
Kortvarig seier
Som det framfår av Play-saken vant nettrettighetsorganisasjonen EFF (Electronic Frotntier Foundation) en stor seier for litt over ett år siden. De fikk Google til å skrinlegge tanken om fullt navn.
Nå har de altså innført det likevel, etter påtrykk fra et stadig økende antall brukere.
Det virker som om samme holdning har medvind også her i landet. Folk flest (uten at det foreligger en folkeavstemning) synes å mene at dersom man står for noe, så må man stå for det under fullt navn.
Lang historie
Generalsekretær Nils Øy i redaktørforeningen påpekte da det stormet som verst etter 22. juli i fjor at retten til anonyme ytringer faktisk strekker seg så langt tilbake som til 1814 og grunnlovsfedrene på Eidsvold.
Den gangen var det et viktig prinsipp at de som til enhver tid hadde makten ikke skulle kunne finne og straffe sine kritikere.
Lover kan endre seg
Med dagens lovbestemte vern av ytringsfriheten vil heldigvis verken statsminister, konge eller stortingspresident ha mulighet til å bure inn folk som er uenige med dem.
Men lover kan andre seg og regimer kan skifte. Det så vi i 1940-45. Å lage regler som bare fungerer i dagens politiske klima er derfor farlig.
Kritikk av arbeidsgiver
Mange føler at de må ha rett til å kritisere sin arbeidsgiver i et kommentarfelt uten å risikere å få sparken for å være illojal.
Mye viktig informasjon kan komme fram på denne måten.
Slått fast av Høyesterett
Aller Media, forlaget som eier ITavisen, har opplevd anonymitetens betydning i praksis.
En bidragsyter på DiSide.nos kommentarfelt innrømmet et kriminelt forhold. Politiet forlangte personopplysninger – vi nektet.
Saken gikk helt til Høyesterett, der Aller Internett vant.
Med andre ord er det juridisk presedens for å bevare anonymiteten på nettet, også i saker der myndighetene forlanger innsikt med loven i hånd. Med andre ord er det nå slått fast at kildevernet overstyrer politiets behov for å oppklare en sak.
Redaktører gjør som de vil
Dette hindrer ikke norske redaktører å innføre tvungen registrering og krav om fullt navn i debattene.
Like lite som det er noe som hindrer deltakere å avstå fra debatten når slike krav stilles.
Nei til anonym-forbud
Men når det gjelder loven må vi være prinsipielle. Vi kan ikke tillate at polikerne våre gjør identifisering påbudt når man skal ytre seg på nettet eller andre steder.
Det må fortsatt være slik at maktmenneskene ikke bestandig kan vite hvor hvor kritikken kommer fra.
Tore Neset er redaktør for ITavisen.no.
Annonse
