New York Times nærmer seg en halv million betalende nettbrukere.

Annonse


454 000 betaler

Det har lenge vært en etablert sannhet i avisverdenen at leserne ikke vil betale for innhold på nett.

Dermed har man måttet leve av annonser, slik ITavisen og de fleste andre nettpublikasjonene her i landet gjør.

Flere følger VG
Nå har det imidlertid for alvor begynt å røre på seg i betal-verdenen. Her hjemme tar VG betalt gjennom iPad-versjonen VG+, mens Dagsavisen nå krever registrering (med tanke på senere betaling) før du får lest enkelte av artiklene.

Flere kommer trolig til å følge etter.

Annonse


Mistet millioner av lesere
I utlandet er derimot stadig flere store medier i ferd med å stenge helt eller delvis for gratispassasjerer.

I Storbritannia stengte The Times dørene i fjor, noe som førte til at de nærmest over natta gikk ned fra 21 millioner månedlige lesere til noen få tusen (ifølge uoffisielle kilder).

Senere har de klart å gjenerobre en god del, og i fjor høst lå tallet på betalende nettabonnenter på 111 000 (se News International).

Snart en halv million
Enda bedre har det gått med britenes nesten-navnebror på den andre siden av Atlanteren, The New York Times.

Denne avisen har i motsetning til britene valgt å holde delvis åpent for gratis lesning. På tross av dette (eller på grunn av?) har de nå hele 454 000 betalende, digitale abonnenter (Kilde: The New York Times Company).

Dette gjelder imidlertid både iPad-utgave, mobilversjon, e-bokutgave og en rekke andre plattformer utenfor vanlig nettutgave. Likevel stenger halverer nå avisen antallet gratisartikler i sin ordinære web-utgave.

Lave inntekter
Inntektene er det derimot så som så med. Ingen av avisene vil foreløpig ut med tall, men det er på det rene at prisnivået på digitale produkter ligger langt lavere enn for papirproduktene.

På den annen side sparer man utgifter til trykking og distribusjon. Problemet er imidlertid at de fortsatt er papiraviser også.

Trues av Google
Det betyr at de fortsatt sliter med utgiftene fra den gamle, analoge verdenen. Og de blir høyere og høyere pr. avis etter hvert som opplaget går ned.

Samtidig er det på det rene at bare de aller største aktørene i markedet så langt har klart å leve av annonser alene, og at Google og andre nettverksannonsører spiser stadig større andel av dette markedet.

Annonse