Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Nå er Sony tilbake

TEST: Xperia S har en av de beste skjermene vi har sett.

Sony Ericsson er historie, og nå er det bare Sony som gjelder. Selskapet fortsetter sin satsning på kompetente Android-mobiler, og Xperia S er den nyeste toppmodellen (først presentert på CES-messen i januar, den har altså ankommet markedet relativt raskt).

Ericsson kan godt være borte fra navnet, men dette er definitivt fortsatt en Sony Ericsson-telefon, utviklet og designet før oppkjøpet og overføringen til Sony ble et faktum. Derfor føyer den seg synlig inn i Xperia-serien og viderefører mange av de eksisterende konseptene vi allerede kjenner fra før.

Selv om det bare står Sony over skjermen, er til og med den gamle Sony Ericsson-logoen fortsatt på plass på baksiden.

Mørk og mystisk
Xperia S er en fin, stilig og elegant mobil, men ikke verdens mest sexy. Designet får oss faktisk til å tenke på Sonys TVer, med en sort ramme rundt den fantastiske skjermen (mer om den senere). Linjene er rene, den fremstår ganske minimalistisk, men samtidig er den relativt stor og tjukk. Og ikke bare fordi skjermen har 4.3 tommer, den finnes andre mobiler med like stor skjerm (eller større) som likevel fremstår som slankere.

Mye av grunnen er det ene designelementet som skiller Xperia S fra mengden, nemlig den lyse plaststripen på undersiden. Den ene funksjonen til denne er å fungere som antenne. Dessuten lyser stripen opp ved behov, og viser symboler som korresponderer med de tre Android-knappene – tilbake, hjem og meny. Men – det er fort gjort å tro at stripen med symbolene faktisk er knappene, men du skal faktisk trykke på det sorte området mellom stripen og skjermen. Der befinner det seg tre prikker, som faktisk skal trykkes på. Det er en litt snodig løsning, og problemet er at de tre prikkene er lite responsive. Det krever ofte mye trykking for å få ting til å skje. Så grunnleggende ting som å gå tilbake til hovedmenyen.

Men det ser stilig ut, det er det ikke tvil om.

Knirker
Sony (Ericsson) har gjort et par andre merkelige designvalg her. For eksempel: Mobilen har ikke utbyttbart batteri. Den har heller ikke minnekortplass. Og den bruker micro SIM-kort. Hvorfor må vi da ta av hele det knirkete baklokket bare for å sette inn SIM-kortet? Hvorfor ikke sette kortet inn fra siden, som på iPhone eller Nokias Windows Phone-mobiler, og gjøre telefonen mer solid og holdbar? Hele baklokket er definitivt det svakeste elementet med Xperia S.

Eller OK, klaffen som beskytter USB-pluggen er heller ikke den beste.

Alt i alt, Xperia S ser bra ut, det er en pen telefon som virker ganske voksen og sofistikert, men den er ganske tjukk og visse elementer holder ikke like høy kvalitet.
Men la oss gå over til det aller mest interessante med det utvendige. Nemlig skjermen.

Jøss. Den er vanvittig bra.

Best på skjerm
Den 4.3 tommer store skjermen har altså en 720p-oppløsning, og har en pikseltetthet som komfortabelt overgår iPhone 4 (342 ppi). Kort fortalt er skarpheten helt fantastisk imponerende. Xperia S har lett den skarpeste skjermen på markedet, noe som merkes veldig tydelig når man zoomer inn tekst (pikslene synes så godt som aldri), når man ser på video eller tar bilder/filmer med kameraet. Det er utrolig behagelig å bruke skjermen som kamerasøker, opplevelsen er så skarp at det blir vanskelig å gå tilbake til å bruke en annen telefon.

I samme slengen har mobilen også Sony Mobile Bravia Engine, en teknologi som forbedrer fargene ved visning av bilder og video. Så fargegjengivelsen er også veldig bra her, ikke bare skarpheten. Skjermen er «bare» LCD, ingen OLED her, men du verden som den leverer. Uten tvil høydepunktet til Xperia S.

En stort pluss er at telefonen har et godt utvalg av funksjoner for å dele medier (for eksempel bilder du har tatt eller filmet). Du kan selvsagt plugge mobilen rett til TVen med HDMI-kabel, men det kan gjøres enda enklere. Har du en TV på det samme trådløse nettverket som telefonen, kan du med et knappetrykk dele ut mediene. Vi testet dette på en moderne Samsung, og det funket helt smertefritt. Vi bladde gjennom bildene og videoklippene på mobilen, og alt ble elegant speilet på den store TVen, uten hakking eller forsinkelser. En fin mulighet.

Et utvalg av bilder tatt med telefonen.

Imponerende kamera
Og saken er at det er virkelig verdt å vise frem bildene og videoene. Det har seg nemlig slik at Xperia S har et av de bedre kameraene på markedet. Piksler er som kjent ikke alt, men mobilen har nå 12 megapiksler å knipse med, og tar utmerkede bilder under mange forskjellige forhold – men som alle mobilkameraer klarer det seg best utendørs, i fint lys. Det er veldig mange innstillingsmuligheter, forskjellige moduser, fokusalternativer og andre justeringsmuligheter, og det koker stort sett ned til at resultatene blir veldig fine.

Det samme gjelder video: Xperia S filmer i 1080p, og skarpheten er kjempebra, fargene gode, og det er ikke spesielt mye hakking å spore.

Er kamera noe du er opptatt av, er Xperia S altså en telefon som helt klart bør vurderes.

Til og med frontkameraet klarer å filme i 720p!

Klipp filmet med Xperia S.

Snarveier
Telefonen har også en kul mulighet der du kan starte opp kameraet rett fra standbyfunksjonen ved å holde inne kameraknappen. Mange andre mobiler kan gå rett inn på kameraet fra låseskjermen, men her tar det bare noen sekunder fra telefonen er i standby til den tar bilder, og du trenger ikke å være borti skjermen i det hele tatt. Fotosnarveien har to varianter – du kan velge om du vil ta bilde med en gang (noe som kan resultere i ganske uklare fotoer) eller bare skru på kameraet, så ta bilde senere. Hele greia kan også deaktiveres.

Utover dette er brukeropplevelsen ganske forutsigbar. Xperia S kjører Android 2.3, og skal i følge Sony bli oppgradert til Ice Cream Sandwich i løpet av våren.

Det er altså lov å bli skuffet over at Sonys flaggskip fortsatt benytter seg at det aldrende operativsystemet, mens flere konkurrenter kommer i løpet av kort tid med toppmodeller som er ferdig utstyrt med Android 4.0.

OSet er tilpasset med Sonys egne applikasjoner, men disse er heldigvis ikke så dominerende som en gang i tiden. Hele grensesnittet bruker mye blåfarger, og det ser ganske fint ut, spesielt siden skjermen er så skarp at ikonene virkelig kommer til sin rett i høy oppløsning.

Applikasjonen TimeScape er fortsatt tilgjengelig, og mater inn oppdateringer fra sosiale medier, det finnes også widgeter som henter inn info fra Facebook rett på hovedskjermen – denne lar deg også «følge» utvalgte venner. Siden dette er Android er det fritt frem å fjerne det du ikke liker, plassere det du vil ha på hovedskjermene og ellers gjøre opplevelsen til din egen.

En litt vittig funksjon er at du kan dra fingrene sammen på hovedskjermen, og får da opp alle de aktive widgetene på ett plan.

Holder følge
Mobilen leverer en ytelse vi ikke skal klage på. Det skal påpekes at Xperia S har en tokjerners prosessor, mens konkurrentenes toppmodeller nå beveger seg over til firekjerners-territorium. Når det er sagt er det en kraftig tokjerners-brikke vi snakker om, med 1.5 GHz. Resultatet er at telefonen fremstår som rask, responsiv og behagelig å bruke. Medier, nettsurfing, bytte mellom applikasjoner, kamerabruk, spill og andre oppgaver går unna uten nevneverdige bekymringer. Så ytelsen er god, over gjennomsnittet god.

NFC i praksis
Én funksjon som er ganske nyskapende og interessant er støtten for NFC. Eller, NFC i seg selv er ikke noe nytt, men for en gangs skyld brukes det fornuftig. Det følger nemlig med et par runde brikker, såkalte Smarttags, og ved å berøre mobilen med disse kan du bytte eller aktivere funksjoner du selv bestemmer. Det er gøy: Det mest naturlige er for eksempel å bytte mellom profiler, for dagtid og soverom, eller for jobb og fritid. Du kan velge om mobilen skal skru på lyd, WLAN, alarm og diverse andre funksjoner i det du berører baksiden med brikken. Og mobilen anerkjenner berøringen med en liten vibrasjon. Det fungerer bra, og gir oss troen på NFC som en teknologi med potensiale.

Xperia S sliter litt med batteriet. Vår erfaring er at det knapt varer hele dagen, noe som jo egentlig begynner å bli ganske standard med Android-mobiler. Med nokså moderat bruk, men det meste av synkronisering aktivert, begynner mobilen å klage på lite strøm allerede i syv-tiden på kvelden, noe som er definitivt en nedtur. Man må ta ganske betydelige grep og redusere bruken av data for at telefonen skal holde det gående frem til leggetid, og her er vi altså litt skuffet.

Mobilen har altså noen tydelige fordeler, og samtidig noen klare minuspunkter. Byggekvaliteten, de tre menyknappene og batteriet trekker ned. Samtidig er skjermen fantastisk, kameraet veldig godt, ytelsen og funksjonaliteten mer enn godkjent. Det er imidlertid essensielt at Xperia S blir raskt oppdatert til Ice Cream Sandwich, da de fleste av de relevante konkurrentene er allerede godt i gang med å rulle ut sine oppgraderinger. Det er også synd at mobilen ikke har minnekortplass, men 32 GB med lagring gjør opp for dette i stor grad.

En litt svak femmer altså.