Det er ingen tvil om at Nokia er i en overgangsperiode. Symbian er på vei ut, Windows Phone er på vei inn.
Og i mellomtiden slipper de N9, en meget lekker telefon basert på det relativt obskure operativsystemet MeeGo. Hvorfor det?
Førsteinntrykkene
Nokias forklaring er at folk flest bryr seg ikke om det underliggende operativsystemet, men om den generelle opplevelsen. Om brukervennligheten. Om designet. Godt nok poeng, dette, og vi ser at den generelle opplevelsen har vært mye jobbet med. Det skal være tiltalende, fargerikt og enkelt å orientere seg rundt. Samtidig som det introduseres en rekke smarte løsninger.
Det man først merker seg er jo ikke menyene, men utseendet.
Annonse
N9 stiller veldig sterkt der: Det er en veldig fin mobiltelefon. Nok et bevis på at Nokia virkelig kan maskinvare når de går inn for det.
Utformingen er slank, elegant, telefonen sitter meget godt i hånden og har en behagelig tyngde.
Den er også ekstremt minimalistisk, nesten uten knapper. Det er bare en av/på-knapp på siden, og volumjustering. Fronten domineres kun av skjermen, og på oversiden finner vi to lokk – det ene skjuler USB-pluggen, det andre gjør plass til SIM-kortet (av micro SIM-typen). Begge lokkene krever litt trykk for å åpne.
Skjermen i sentrum
Skjermen er et skikkelig høydepunkt. Den er 3.9 tommer stor, og bruker AMOLED-teknologi, slik at sortnivået og fargegjengivelsen blir glimrende. Skjermen er fabelaktig komponert sammen med resten av telefonen, den buer litt utover, og sortnivået passer sammen med telefonens sorte skall. N9 finnes også i to andre fargevarianter, disse er egentlig ganske stilige de også. Selv rosa.
Man låser opp skjermen ved å trykke to ganger på den (vi legger forøvrig merke til at telefonen også viser klokkeslett og varslinger i standbymodus, en sjeldenhet i disse dager). Da får vi opp et valgfritt bakgrunnsbilde, info om dekning og batteri, og oversikt over eventuelle meldinger, samtaler eller eposter. Du kan sette opp telefonen slik at litt av innholdet av for eksempel SMS viser allerede på låseskjermen, og derfra kan du dra meldingen «ut av skjermen», slik at den korrekte applikasjonen åpnes. Litt som de nyere versjonene av HTC Sense.
Frem og tilbake
Mekanikken med å sveipe og dra skjermer frem og tilbake er hele nøkkelen til navigasjonen. Det er dette poenget Nokia prøver å få oss til å forstå.
Og jada, det er jo ganske elegant og smart, men krever også noe tilvenning.
Det fungerer slik at menysystemet består av tre hovedskjermer. Den ene er alle applikasjonene. Enkelt lagt opp i rutenett. Ingen mapper, ingen snarveier. Bare alt du har på mobilen. Du kan i tillegg også feste elementer som spesifikke nettsider til denne hovedskjermen.
Sveiper du til høyre, går du over til en annen skjerm, der multitaskingen står i sentrum. Dette er en av de store styrkene til N9, fleroppgavekjøringen er glimrende lagt opp. Alle applikasjoner du har brukt i det siste er synlige på denne skjermen, det samme gjelder nettsider og andre programmer. Du kan altså øyeblikkelig klikke deg inn på hvilken enn app du har kjørt sist. Det er en fin og smidig løsning. Og blir det for rotete, kan du holde inne et av de åpne vinduene, og da dukker det opp kryss ovenfor alle sammen, noe som lar deg stenge av de uønskede applikasjonene.
Sveiper du videre, kommer du til en skjerm som er dedikert til varslinger. Her får du altså en oversikt over alt av eventuelle meldinger, anrop og annen kommunikasjon, men N9 drar også inn en hel masse fra sosiale tjenester. Forutsatt at du har logget deg inn på alle ønskede kontoer. Skjermen kan vise twitter, Facebook og RSS-feeds for eksempel, og du kan selvsagt justere hvilke kilder som faktisk skal dukke opp. Trykker du på et Facebook-innlegg derfra, åpnes en dedikert applikasjon og derfra kan du kommentere eller like innlegget.
Flere slike applikasjoner er installerte fra før: Både Facebook og Twitter har egne apps på telefonen, det er integrert Skype, YouTube, det følger også med et lite utvalg av spill.
Sosialisering
Det sosiale er veldig viktig her, og Facebook-kontakter importeres også rett inn i kontaktoversikten. Derfra kan du knytte dine eksisterende kontakter med disse, ikke ulikt andre operativsystemer. N9 skal være et sosialt hub, stedet der oppdateringer og nyheter hele tiden mates inn, der du alltid er oppdatert på det som skjer. Det er jo altså ikke uvanlig, alle mobiler for tiden skal jo være like sosiale, men N9 gjør det på en elegant, minimalistisk måte. Å sentrere alt dette på en skjerm er en god ide, det gir en fin oversikt over hva som skjer. Vi tenker faktisk litt på prinsippene til Windows Phone 7 når vi bruker N9, der er veldig knyttet opp mot sosiale nettverk, intergrert med verden utenfor. MeeGo-løsningen mangler imidlertid dynamikken til WP7, de levende flisene, de kontinuerlige oppdateringene.
Telefonens øvrige funksjoner er også gode. Nettleseren er faktisk veldig bra. Den er like rask som Android, vi har ikke sett noen nevneverdige feil med hvordan sidene tegnes opp, alt fremstår som veldig stabilt og effektivt. Det er bare dumt at den eneste måten å bokmerke sidene på er å lagre dem på hovedskjermen som egne snarveier.
Kart er Nokia gode på, og N9 har fullt spekter av tjenester, med integrert informasjon om offentlig transport, bygninger i 3D og oppslag om interessepunkter i nærheten, med informasjon og anmeldelser hentet inn fra tjenester som Tripadvisor.
N9 har et fint kamera med 8 megapiksler og 720p-opptak, som gjør jobben sin veldig kompetent. Det er ikke noe med telefonens kamera som revolusjonerer, men det leverer samtidig bilder i respektabel kvalitet. Alt sammen er lett å dele ut gjennom epost eller sosiale nettverk.
Nærkontakt
Det som er unikt med N9 er at telefonen støtter NFC, noe som betyr at den kan kommunisere med andre enheter gjennom berøring. Vi har sett eksempler på hvordan man kan koble telefonen sammen med et lydanlegg bare ved å sette de inntil hverandre, og du kan på samme måte overføre filer til andre N9-mobiler eller øvrige NFC-kompatible enheter.
Det faktum at telefonen bygger på MeeGo-operativsystemet gjør den også veldig «hackevennlig». Det er fritt frem for å laste inn uoffisielle applikasjoner, du kan til og med åpne en terminal der du kan programmere inn kommandoer. Det er litt spesielt at en telefon som er så brukervennlig skal samtidig friste de som vil knote og eksperimentere, men vi synes jo at det er ganske artig i samme slengen. Det finnes allerede et utvalg av ikke helt godkjente programmer som kan legges inn på telefonen, for eksempel alternative nettlesere.
Når det gjelder de offisielle appene skal det være eksepsjonelt lett å porte programmer fra Symbian til MeeGo, takket være Qt-rammeverket. Så det er allerede en rekke norske apps tilgjengelige, og flere populære programmer som Spotify eller Wimp er rett rundt hjørnet. Det er klart at Nokias nettbutikk ikke kan måle seg med de etablerte storhetene, men det finnes nok av nyttig programvare der likevel.
Ikke alt er gjennomtenkt
Men tilbake til hverdagsbruken. Det er en del ting som skurrer. Vi opplevde trøbbel med ting som burde være essensielle. Det var vanskelig å få hentet inn kontakter fra nettskyen. Vi opplevde også at kontaktene vi knyttet sammen med Facebook-kontoen faktisk bare forsvant uten spor. Vi hadde såpass mye trøbbel med Exchange-synkoniseringen av vi til slutt deaktiverte hele eposten. Epost-leseren forøvrig er ingenting å hoppe i taket for, den støtter flere innbokser samtidig, men gjør lite imponerende ellers. Og er det bare oss, eller er det ingen støtte for klipp og lim her?
N9 skal være en skikkelig multitasker, og det er den forsåvidt, men hastigheten er ikke alltid på topp. Det tar ofte litt tid å starte programmer, ikonene på skjermen responderer ikke alltid raskt nok. Sveipingen mellom skjermene er noen ganger også litt hakkete. Stort sett ødelegger ikke det opplevelsen, men er til tider merkbart.
Du kan forresten lukke applikasjonen du bruker fullstendig ved å sveipe nedover i stedet for til siden. Da havner den ikke i multitasking-vinduet. Når du drar fingeren oppover, får du opp fire snarveis-ikoner til de mest essensielle funksjonene.
Som telefon er det ingenting å utsette på. Samtalekvaliteten er briljant. Batteriet holder seg respektabelt, men vi lader hver natt uansett, det er blitt en vane.
Og den legges merke til. Det er en temmelig sexy mobil.
Valgets kvaler
Det store spørsmålet er selvsagt om du trenger MeeGo. Som sagt, en stor andel av forbrukere bryr seg ikke om dette, og det respekterer vi. Nokia lover at N9 skal støttes frem til 2015, det kommer oppdateringer, du vil bli tatt vare på. Men kommer det så mange flere apps, er det så mye å bygge videre på her?
Pluss at N9 koster en god del uten at den egentlig gjør så mye dramatisk.
Vi skal være raske: Det er lett å like N9, det er en skikkelig godt designet mobil med et operativsystem som er artig, men ikke helt stabilt. Det fremstår som en mellomstasjon mellom Symbian og Windows Phone 7. Og det er også vår konklusjon: Vil du ha en ny smarttelefon fra Nokia, vent litt på deres WP7-enheter. De kommer til å ha mer fremtid i seg. De kommer til å ha et OS som er enda diggere å bruke, og som kommer til å bli videreutviklet i lang tid fremover. Og de kommer til å være minst like fine maskinvaremessig, med like deilige skjermer og utforming (tror vi).
N9 er et snodig eksperiment som har mye godt i seg, men det er litt vanskelig å anbefale hvem som helst å bruke 4-5000 kroner på den.
Annonse
