Bredbåndsleverandørene kan bli tvunget til å oppbevare data om oss i seks måneder eller mer.

Annonse


Opprør mot datalagring

Generalsekretær Per Morten Hoff i IT-bransjens interesseorganisasjon IKT-Norge er ikke kjent for å være skuddredd.

– De kriminelle går fri

Nå langer han ut mot EUs datalagringsdirektiv (pdf-fil), som norske politikere snart skal ta stilling til.

I et åpent brev skriver Hoff at mens direktivet er laget for å bekjempe kriminalitet og terrorisme, er det nettopp terrorister og kriminelle som allerede nå vet hvordan de skal unngå lagringen.

– Vanlige folk får regningen

Vanlige, lovlydige borgere sitter igjen både med regningen og overvåkingen, mener Hoff.

Annonse


Han oppfordrer til et folkeopprør mot direktivet, og frykter at vi snart begynner å få tilstander som de forfatteren George Orwell beskrev i sin roman 1984.

– Bruk vetoretten

EUs minstekrav er et halvt års lagring av alle trafikkdata. Norsk politi vil utvide dette til ett år. Det gjelder blant både nettsurfing, e-post, nettprat (chat) og e-post. Innholdet i trafikken blir imidlertid ikke lagret – bare IP-adresser, type aktivitet og tidspunktene for denne aktiviteten.

Ved å koble IP-adresser mot abonnenter kan man likevel raskt finne fram til maskinen og nettverket som ble brukt (men ikke nødvendigvis personen).

Stor bekymring

Datatilsynet har allerede uttrykt stor bekymring over EU-direktivet, som Norge som EØS-land må ta stilling til. Flere mener at vi må benytte vetoretten. Denne retten har Norge så langt ikke benyttet i EU/EØS-sammenheng.

IKT-Norge har levert en egen høringsuttalelse om direktivet. Her stiller organisasjonen seg på linje med de store teleselkssapene, som også er skeptiske til direktivet.

Det eksisterer også et norsk opprop mot direktivet.

Annonse