Dark Messiah of Might & Magic gjorde suksess på PC høsten 2006. Av mange grunner: Det var et av de første spillene som brukte Source-motoren (kjent fra Half Life 2) på en ordentlig kreativ måte. Det var et av de første spillene som gjorde sverdkamp til noe genuint velfungerende. Og ikke minst, lot deg drepe dine motstandere på et uttall skremmende kreative måter.
Dermed var det hyggelig å høre at UbiSoft har i lengre tid jobbet med å konvertere denne brutale, men underholdende verdenen til konsoll, nærmere bestemt Xbox 360. Og enda hyggeligere var det da en preview-disk datt inn i postkassa et par uker før jul. Selv om vi ikke fikk tid til å spille det før nå, grunnet ferie og annet tull.
Ikke spesielt dypt
Dark Messiah på PC var et actionrollespill med betydelig trykk på action. Entusiaster av tung statistikk og karakterutvikling kan med andre ord se bort nå. Spesielt fordi rollespilldelen virker til å være enda mindre i fokus på 360. I løpet av tiden vi spilte preview-versjonen fikk vi faktisk ikke lov til å utvikle figuren vår i det hele tatt. På begynnelsen av spillet velger du en av fire klasser (vi var tradisjonelle og spilte med en mektig kriger. Bueskyting og magi er for feiginger), og der ser tilpasningen ut til å ta slutt. Hver gang figuren vår gikk opp i nivå utover i spillet, fikk vi automatisk tildelt en eller annen ny mulighet eller kraft. Vi hadde ingen kontroll på hvordan karakteren utviklet seg, noe som tross alt strider mot hele rollespillkonseptet.
Annonse
Dermed er fokuset satt ytterligere på direkte kamp. Først og fremst med sverd, noe som fungerer veldig tilfredsstillende. Oblivion var et av de første spillene som fikk sverdkamp til på konsoll, og Dark Messiah står ikke tilbake. Kontrollen er ukomplisert, du slår med den ene skulderknappen og blokkerer med den andre, og du kan lade opp styrken din ved å holde skulderknappen inne i noen sekunder. Dessuten kan du aktivere en ekstra modus fra tid til annen som gjør deg enda sterkere i en kort periode.
Fysikk er konge
Det spesielle her er imidlertid ikke hvordan fektingen fungerer, men den kule åpenheten i kampsystemet, som gjør det mulig å sparke motstanderne ut av vinduer eller ned fjellsider, dytte dem på spiker eller få tønner til å dette ned på hodet på dem. Mye av det er fysikkbasert, fysikk er tross alt noe Source-motoren kan godt. Det er gøy, temmelig intelligent designet, og åpner for kreativitet.
En annen begrensning vi oppdaget er imidlertid at du ikke kan plukke opp våpen som ikke tilhører klassen din. Igjen, det kan hende at det er den tidlige versjonens skyld, men vi kunne altså ikke bruke en bue fordi figuren vår var sverdmann. Det ser ut til å være en svært merkelig restriksjon som igjen innskrenker all frihet vi er vant til fra rollespillenes verden. Vi håper virkelig at fullversjonen har en løsning på disse problemene.
Selve innholdet i 360-versjonen er blitt redesignet i forhold til PC-originalen. Introduksjonssekvensen er helt annerledes, og det loves flere helt nye områder lenger ut i spillet. Forhåpentligvis er dette en god grunn til at entusiaster av originalspillet vil ønske å spille gjennom det på nytt.
Noe foreldet
Rent visuelt er spillet riktignok ikke noe å hoppe i taket for, selv om Dark Messiah var pent på PC for rundt halvannet år siden. Det kunstneriske er fint, for all del, men rent teknisk er spillet blitt for lengst forbigått av andre. Figurene er ganske grove og brettenes geometri rimelig firkantet. Men stort sett gjør grafikken jobben sin, det er bare at etter høstens teknologiske vidundre skal det mye til for å imponere oss.
Mer bekymringssverdig er uansett den noe ustabile frameraten, men dette regner vi med blir fikset til utgivelse. Bare se hvor nydelig Half Life 2 kjører på 360, og det er tross alt samme teknologi som ligger i bunn.
Det er fristende å sammenligne Dark Messiah med Oblivion, da begge spillene bygger mye på sverdkamp og har en noenlunde samme tematikk. Det er imidlertid veldig forskjellige beist, Dark Messiah er et langt strammere spill, med tydeligere fokus på historie og personligheter, mindre åpenhet i verdenen og få muligheter til genuin utvikling av karakteren din. Kampene derimot, er mer spennende enn Oblivions ofte repetitive, frenetiske trykking på angrepsknappen. Totalt sett er det få spill på 360 som ligner på Dark Messiah, og bare det i seg selv kan være grunn nok til å glede seg.
Når alt kommer til alt, den korte tiden med Dark Messiah på 360 gav mersmak, men med en del forbehold. Det blir interessant å se hvorvidt fullversjonen løser problemene vi nevnte, og vi kommer selvsagt med full anmeldelse når tiden er inne.
Spillet kommer i butikkene i løpet av første kvartal 2008
Annonse
