Annonse


Dans med Wii

Det er ikke noe nytt at Nintendo Wii er en utmerket partykonsoll, med flere og flere titler som er designet for rask, uhøytidelig underholdning der den bevegelsesfølsomme kontrolleren deles mellom flere deltakere. Ikke noe galt i det (så lenge ikke det går på bekostning av oss som ønsker seg flere spill med substans), og uten tvil en av grunnene til at konsollen er allerede blitt en suksess.

Det er heller ikke rart at EA velger å hoppe på bølgen, og lanserer i disse dager sitt danse/syngespill som prøver å stjele markedsandeler fra både Singstar og diverse rytmebaserte spill. Ikke noe galt i det heller.

Mest for ungene

Men Boogie retter seg uten tvil til de yngste segmentene av markedet. Singstar har beina sine tydeligere plantet i popkulturen, og treffer midt i blinken for tenåringene og eldre musikkinteresserte som ønsker å leve ut sine popstjernedrømmer, helst med en øl i hånda. Boogie vil leve ut de samme drømmene med en brus i hånda.

Riktignok er det ikke sang, men dans som står mest i fokus her. Greia med Boogie er at du velger en av de fem fargerike figurene, bytter klær på dem, og velger en av de mange velkjente sangene. Deretter gjelder det å bevege Wiimoten i takt med musikken, slik at figuren din utfører sine “moves”. Veldig lett å komme i gang med, for så vidt også veldig logisk. De grunnleggende bevegelsene er opp og ned, venstre og høyre, og kombinasjoner av disse bringer inn flere og flere poeng. For å gjøre det litt mer avansert, kan du ved å holde inne en av knappene utføre spesialbevegelser. Du kan også benytte deg av nunchuck-tillegget som kobles til kontrolleren, og bruke den til å “strike a pose”.

Enkelt, men kort

Kontrollsystemet er altså veldig inkluderende og lett å sette seg inn i. Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er veldig begrenset. Strengt tatt kreves det ikke mer enn disse enkle, rytmiske bevegelsene i fire retninger. Kontrollerens innebygde, lille høyttaler skal faktisk hjelpe deg med å holde rytmen ved å tikke som en metronom, men vi opplevde flere ganger at tikkingen ikke fulgte sangens rytme, og vi valgte heller å faktisk forholde oss til musikken.

Suksessrik fremføring av dansesekvensene gir deg poeng som du videre kan bruke på nye klesplagg og scener, men viktigst av alt på nye sanger. Sangutvalget er variert, men vil nok skremme vekk alle seriøse musikkelskere, for dette en renskåret pop hele veien gjennom. Både av den eldre og mer moderne typen (fra 70-tallet frem til Fergie, Pussycat Dolls og Kelis). De aller fleste av sangene er ikke originalversjoner, men coverlåter, tilsvarende Guitar Hero.

Singstar-lite?

Den andre delen av Boogie handler om sang. Det følger med én USB-mikrofon i pakken, og prinsippet er så å si identisk med Singstar. Du velger sang og får opp teksten på skjermen, samtidig som toneleiet fremstilles grafisk ved hjelp av horisontale linjer. Dermed er det bare å synge med. Følsomheten er omtrent tilsvarende Singstar, hvilket betyr at du kan lett jukse deg gjennom sangen ved å bare nynne og mumle i stedet å faktisk synge. Vips, nye poeng inntjent.

La oss være ærlige, syngedelen av Boogie er langt fra kvaliteten som leveres av Singstar. Her er det verken originalartister eller musikkvideoer, og med bare én mikrofon er det hele uansett en opplevelse for én person om gangen.

Vi ville altså heller holdt oss til dansingen, som kan tross alt by på en del underholdning. Men denne er også meget ukomplisert og ikke overveldende langvarig. Selv om spillet inneholder en slags historiemodus, og som sagt kan du kjøpe inn nye klær og bakgrunner.

Til slutt kan du også lage dine egne videoklipp av dine prestasjoner, og disse kan du klippe og legge effekter på. En hyggelig mulighet, dette.

Visuelt er Boogie definitivt et tiltalende spill, spesielt for de yngste. Fargerikt, 70-talls inspirert, der figurene konkurrerer med hverandre om å være mest mulig funky. Menyene er tydelige og enkle, og det er hele tiden klart at alt sammen er designet for å passe de yngre spillerne.

Kunne vært bedre

Boogie er for all del et artig konsept. Men potensialen er langt fra utnyttet. For det første bør dansingen være litt mer avansert, med flere muligheter for kombinasjoner og spesialbevegelser, slik at man får faktisk lyst å reise seg opp fra sofaen og rocke med kontrolleren. For det andre trenger syngedelen også litt mer arbeid – det å kunne synge mot en annen person bør være minstekravet hvis Boogie skal kunne kalles et partyspill. Vi håper at en potensiell oppfølger fikser disse problemene.

Slik Boogie fremstår i dag, er det en del hyggelige timer med moro å hente der, og det er positivt å se at EA prøver å gå nye veier. Men det er ingen tvil om at spillet retter seg mot de yngste, og vil sikkert bli en hit på bursdager og den slags. Men for oss voksne som er ute etter partyspill, er regelen fremdeles den samme: Singstar for jentene, Guitar Hero for gutta.

Annonse


Annonse