Til tross for hvor tøffe ninjaene visstnok er, er det ikke bare bare å lage et solid spill basert på disse mørke krigerne. For all del, det har vært noen, men vi har prøvd mange slappe titler som omhandlet ninja-mytologien (Tenchu Z, vi ser på deg).
Ninja Gaiden har alltid vært blant de beste.
Opprinnelig utviklet til den første Xboxen av infamøse Team Ninja (Dead or Alive-serien), spillet var fabelaktig hardcore-action, som kunne vise oss nydelig grafikk og dypt kampsystem. Selv om nybegynnerne ble skremt at den ekstreme vanskelighetsgraden.
Ninja Gaiden Sigma er ingen oppfølger. Det er en remake av originalspillet, tilpasset og oppdatert til PlayStation 3. Sånn sett er det ikke ekstremt mye nytt å hente her hvis du har spilt mye Ninja Gaiden tidligere.
Annonse
Penere og skarpere
Om ikke annet, kan den visuelle oppdateringen være fristende for mange. For Sigma ser unektelig pent ut, spesielt da vi begynner i de vakre skogsomgivelsene. Det hele vises selvsagt i herlig HD, så grafikken er i utgangspunktet mye skarpere enn den var på Xbox. Teksturene har mye høyere oppløsning, detaljnivået er økt, fargene og kontrastene er mer tydelige. Samtidig synes det at spillet tross alt er basert på gammel teknologi, ikke utviklet til PS3 fra grunnen av. Så noen av brettene imponerer litt mindre, er litt mindre detaljerte og gjennomførte. Den underliggende geometrien er tross alt en del år gammel. Så det ser meget fint ut, alt sammen, men ikke forvent banebrytende, nestegenerasjonsgrafikk.
 Se videoklipp fra Ninja Gaiden Sigma |
Forbedringer her og der
Selv når vi spiller som gode, gamle Ryu, er det en del nyheter å spore opp. Kanskje mest aktuelle for erfarne Gaiden-spillere, som noen nye områder her og der, og et og annet nytt våpen eller nytt monster. Vi personlig har ikke spilt originalen så mye at vi virkelig bryr oss om disse endringene, men er du fan, vil du helt sikkert sette pris på dem. Siden det er PS3, er det også lagt til støtte for bevegelseskontrollen, der du kan riste på Sixaxisen for å utføre noen av spesialangrepene, men denne funksjonen er faktisk litt meningsløs. Ikke noe å tenke mer over.
Det store spørsmålet for oss var hvorvidt selve spillbarheten holder seg etter disse årene.
Og det er klart at Ninja Gaiden fremdeles er et flott actionspill. Kampsystemet er glimrende, med stort rom for improvisasjon. De mange våpnene, de mange angrepsmulighetene og de ekstremt mange mulighetene for tilpasning gjør at det er lett å finne sin egen spillestil. Du kan oppgradere våpnene dine hos de mange butikkene du finner rundt omkring, og du vil hele tiden finne objekter som gjør deg sterkere på noen områder, og svakere på andre.
Ninja Gaiden begynner å nærme seg et rollespill etter hvert med alle disse mulighetene for opp- og nedgradering av forsvar, angrep, magi og andre muligheter. Men det blir samtidig ikke for overveldende.
Glimrende kamper
Selve kampene er frenetiske dansesteg, med lynraske angrepskomboer parret med strategiske forsvarsmanøvre. Det går fort, du må tenke raskt, og det er vanskelig. Ninja Gaiden er og blir et knyttneveslag i ansiktet, der selv de tidligste motstanderne gir deg en skikkelig utfordring, og hvis du ikke følger med, dreper deg med få slag. Tre dødsfall gir deg muligheter til å aktivere en lettere modus, men selv denne klarer å utfordre.
Men selv om du sliter bør du gi Ninja Gaiden Sigma en sjanse, for dette er virkelig sofistikerte saker. Få spill klarer å formidle tilsvarende følelse av lykke når du faktisk får til noe, for eksempel dreper en særdeles vanskelig boss. Fordi du vet at spillet er vanskelig på en rettferdig måte, det er opp til deg å forbedre dine teknikker, bli dyktigere og til slutt seire over utfordringene.
 |
Det er imidlertid et par irritasjonsmomenter her, noen stammer fra dårlig design, noen fra det tekniske. Hvorfor er angrepsknappen den samme som knappen som åpner dører? Gang på gang klarte vi å åpne en dør midt en vanskelig kamp, havnet på andre siden, og måtte begynne det hele på nytt da fiendene dukker opp igjen, helt uberørt.
Og hvorfor klarer spillet å konstant ødelegge flyten med lastepauser? Det her er jo ikke så massivt eller grafisk avansert?
Et par andre småprirk beviser også at spillet kunne trengt enda mer strømlinjeforming.
Noe for deg?
Sigma er definitivt den flotteste versjonen av Ninja Gaiden. Den peneste og mest omfangsrike. Men problemet med å bedømme det ligger i innfallsvinkelen. Har du spilt Ninja Gaiden eller Ninja Gaiden Black på Xbox, er det ikke så mye nytt å hente her. Har du derimot ikke noe forhold til serien fra tidligere, og er sulten etter noe nytt å spille på PlayStation 3, kan du fint legge til ett øye på terningkastet. Når alt kommer til alt, imidlertid, er dette et gammelt spill, og ikke noe banebrytende eller nyskapende. Så det blir en firer fra oss.
Annonse
