Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Eledees

Dette Wii-spillet har et spennende konsept, men utførelsen er slapp.

Hvor lang tid tar det før vi er over gimmick-fasen på Wii, og begynner å få noen skikkelige spill med substans? Vi vet ikke, men vi er helt klart ikke der ennå. Slik var det for så vidt også med Nintendo DS, og se hvor solid spillutvalg den har fått nå, så vi bekymrer oss ikke.

Men Eledees er definitivt et spill hvis beste formål er å vise hvor bra Wii-kontrolleren kan fungere. Fordi som spill er gleden nokså kortvarig.

Forsinket

Eledees ble opprinnelig sluppet rett etter Wii-lanseringen i USA, og het da Elebits. Navneendringen forstår vi ikke helt, kanskje Elebits betyr noe stygt på et eller annet europeisk språk, men hvis det var grunnen til at vi har måttet vente et halvt år ekstra, blir vi litt provosert.

Eledees hadde nemlig fungert mye bedre som et lanseringsspill. Nå har den opprinnelige fascinasjonen over Wii-kontrollerens potensiale gått over. Nå vil vi ha skikkelige titler.

Så hva er greia? Eledees forteller en tynn historie om små skapninger som leverer elektrisitet til verden, men de har nå gjemt seg, og det er din oppgave å finne og fange dem.

Skapningene har forskjellige farger, og gjemmer seg inne i og under diverse objekter du kan flytte på. Du holder en slags pistol som både kan flytte på objektene og suge til seg Eledees.


Se videoklipp fra Eledees

Mer kraft!

Så den grunnleggende premissen er at du beveger deg rundt i rommet i førstepersonsperspektiv, og fyrer løs på alt mulig. Du kan plukke opp alle mulige elementer som leketøy, planter, møbler, du kan åpne skuffer og skap. Over alt er det sannsynlig at det spretter frem noen Eledees. Disse må du da «skyte» på. Jo flere du samler inn, desto mer strøm har du til disposisjon. Dette betyr at etter hvert blir flere og flere elektriske apparater ladet opp og tilgjengelige.

Når du aktiverer disse apparatene (for eksempel Tver, telefoner eller lamper), detter det ut nye, gule Elebits, som lader opp pistolen din. Når pistolen går opp i nivåer, kan du løfte og flytte på tyngre og tyngre gjenstander, noe som igjen fører til at du finner flere av disse dyrene.

Og det er jo ganske moro i begynnelsen. Konseptet er sjarmerende, enkelt og morsomt, og den velfungerende kontrollen minimerer frustrasjonsfølelsen.

Problemet er at til tross for at nye elementer ofte introduseres, med nye «power ups» og nye Eledees, forblir den grunnleggende spillbarheten den samme. Og blir ganske fort repetitiv. Noe av det morsomste med spillet er nettopp muligheten til å flytte på så mye som mulig, faktisk slenge ting rundt og lage skikkelig rot, men spillet ødelegger denne moroa raskt ved å sette inn begrensinger på hvor mye ødeleggelse du kan forårsake eller hvor mye lyd du kan lage. Så akkurat når vi begynte å ha det gøy, stikkes det kjepper i hjulene.

Fort gjort

Det hele er ikke eksepsjonelt langvarig heller, og ganske så lett. Heldigvis finnes det måter å presse mer levetid ut av spillet, først og fremst modusen som lar deg skape egne brett. Du kan plassere objekter og Eledees hvor du vil, og bygge egne kreasjoner, som også kan deles med venner over internett. En mindre underholdende flerspillervariant finnes også, men denne lar deg spille mot venner lokalt, ikke online. Og er ganske forvirrende.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Det teknologiske rundt Eledees er så som så. Kontrollsystemet fungerer stort sett glimrende, med et førstepersonsoppsett ikke ulikt Red Steel eller Call of Duty 3, men mer gjennomført og mer responsivt. Samtidig er ikke Eledees så avhengig av raske bevegelser, så systemet får aldri kjørt seg heller. Men det er uansett lett og ukomplisert å peke på skjermen med kontrolleren og bevege seg rundt med nunchuken.

Slapp grafikk

Fysikkmotoren som alle objektene benytter seg av er også godt implementert, det skulle bare mangle da så mye av spillet handler om å slenge ting rundt. Men det grafiske er det verre med, da de fleste brettene føles temmelig livløse og uinspirerte. Selve Eledeesene er artige og søte skapninger som lager morsomme lyder, men omgivelsene rundt dem lever ikke opp.

Eledees minner oss mye om artige og nyskapende spill som Chibi Robo og Katamari. Problemet er at i motsetning til dem har ikke Eledees all denne personligheten og sjarmen (selv om det prøver hardt), og at spillbarheten ikke lever opp.

Eledees er ikke et dårlig spill, og sikkert et fint tidsfordriv hvis du er desperat etter noe nytt å spille på Wii, men det er for begrenset, repetitivt og kortvarig. Vi klarte rett og slett ikke å bli ordentlig engasjert i dette, og er nokså skuffet over nok et spill som mest føles som et gimmick.

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt, wii