Hopp til navigasjon Hopp til innhold
FFXII shot

SNIKTITT: Final Fantasy XII

Vinterens største rollespill er rett rundt hjørnet. Vi tar en titt på ferdig, europeisk versjon.

Det slår aldri feil. I en tid der flere og flere utgivere klarer å slippe europeiske versjoner av spill omtrent samtidig med andre verdensdeler, insisterer Square Enix på å tvinge oss til å vente i månedsvis.

Og det er også tilfellet med deres ferskeste mesterverk, selve flaggskipet, rollespillet over alle rollespillene. Final Fantasy XII har tross alt allerede vært tilgjengelig en lang stund i japansk språkdrakt, mens amerikanerne (og de mer entusiastiske europeerne) har kunnet kjøpe spillet siden oktober i fjor.

Men 23. februar skjer det. FFXII ankommer våre breddegrader. Og vi sitter med en ferdig PAL-versjon av spillet, og er allerede fullstendig oppslukt. Square Enix har klart det igjen.

Trøblete vei

Egentlig litt overraskende. Utviklingen av FFXII har tross alt vært alt annet enn elegant. Mange forsinkelser, grunnleggende endringer av konseptet, interne personellproblemer, alt dette har gjort ventetiden smertefull. Vi trodde aldri at FFXII skulle bli vellykket. Og spillet ble dessuten laget uten hjelp fra FF-legendene Hironobu Sakaguchi og Nobuo Uematsu, som i disse dager jobber med Lost Odyssey og Blue Dragon for Xbox 360 (som vi sjekket ut i Tokyo i fjor høst).

Spillets verden vil faktisk være kjent for seriens veteraner. Ivalice, som den heter, stiftet vi bekjentskap med allerede i spin off-spillet Final Fantasy Tactics. Men Final Fantasy XII er jo ikke noe spin off, det er det første fullverdige rollespillet i serien på fem år, tross alt. Ikke rart, derfor, at Ivalice blir en langt mer levende og vakker verden i denne omgang. For dette er vakkert.

Skjønnhet

Final Fantasy XII presser tross alt den aldrende PS2-maskinvaren lenger enn de aller fleste. Nok en gang beviser Square Enix hvor godt de kjenner veien rundt Sonys spillkonsoller, hvor mye kraft de klarer å skvise ut gang på gang. Imponerende. I de fire-fem timene vi har tilbrakt med spillet foreløpig, har vi sett storslåtte torg og slott i hovedstaden, kanalene under, og vandret gjennom de monsterbefengte områdene utenfor byen. Alt er eksepsjonelt detaljert og nydelig animert. I alle fall til PS2 å være. Og det er jo bare begynnelsen på dette 40 timers lange eventyret, vi kan knapt tenke oss hva for noe flott venter fremover.

Vi skal ikke legge skjul på at FFXII tar tid å komme skikkelig i gang. Selv om vi har gått opp flere nivåer allerede og utforsket litt av hvert, samt møtt på en rekke interessante karakterer, føles det som om historien er et stykke unna en ordentlig begynnelse. Rollespill er jo ofte trege i starten, men dette føles noe i overkant. Men vi vet jo at FFXII er et langt og flott spill, så vi koser oss uansett.

FFXII shot 3

Sanntidskamp

Den største endringen i forhold til tidligere Final Fantasy-titler er kampsystemet. Først og fremst er tilfeldige kamper ute av bildet. Du kan nå se fiendene der de vandrer rundt i brettene. På en måte er det litt enklere å unngå konfrontasjon, men den viktigste fordelen er at det er lettere å forberede seg til kamp. For kampene kan bli krevende. Rett ved siden av noen rimelig stusselige low level-skapninger kan du plutselig finne ordentlige tøffinger.

Overgangen mellom det å vandre rundt, og det å slåss mot monstre, er så godt som borte. Utforskning og kamp foregår nå på samme plan. Kampmekanikken er langt mer sanntidsorientert. Du kan fritt flytte rundt på karakterene, men du bruker fortsatt menyene til å velge deres angrep, hvilke formler eller objekter de skal bruke. Det unike er at et såkalt gambit system lar deg programmere karakterene til å utføre visse oppgaver til viss tid. Sånn sett introduseres det automatikk til kampene, men det betyr ikke på noen måte at du er fritatt fra å tenke selv.

Oppgradering av karakterene skjer gjennom noe som heter lisenser. Du bruker poeng du har opparbeidet deg ved å kjempe på disse lisensene som lar deg bruke nye egenskaper, våpen og magi. Du kjøper deg altså tillatelser til å bruke dem, men selve objektene må du skaffe separat, ved å vinne dem eller kjøpe dem hos handelsmenn.

Fleksibelt

Både gambit- og linsenssystemene er komplekse. Slik er tradisjonen i Final Fantasy. Men de åpner også for store muligheter for tilpasning av dine karakterer, og med litt kunnskaper kan du bygge dem opp til å bli mektige kampmaskiner. Vi ser uansett frem til å fordype oss i systemene i ukene fremover, og kommer tilbake med dypere analyse i vår anmeldelse.

FFXII shot 2

Slik det ser ut etter de timene vi har tilbrakt med PAL-versjonen av Final Fantasy XII foreløpig, er spillet nok en vinner. Joda, det tar tid før det kommer ordentlig i gang. Joda, linsenssystemet kan virke noe komplisert (Men husker vi ikke sphere grid-systemet fra FFX? Det var i hvertfall ikke nybegynnervennlig). Men seriøst, bare se på den lekre grafikken, de nydelige omgivelsene, den dype og involverende spillbarheten. Det er allerede nå klart at FFXII blir et av årets største rollespill, og en fabelaktig avslutning for PS2s lange levetid.

Vi kommer tilbake med full anmeldelse nærmere lanseringen 23. februar.