Hopp til navigasjon Hopp til innhold
gow shot

SPILLTEST: Gears of War

Killer app eller repetitiv voldsorgie? Epics mesterverk leverer varene.

Gears of War er et actionspill i ordets reneste forstand. Og muligens blant tidenes beste actionspill, ja.

Men det er fortsatt et stykke igjen til klassikerstatus.

Definisjonen av klassiker endres sikkert fra anmelder til anmelder. Men i våre øyne gir en klassiker oss en opplevelse vi ikke kommer til å glemme. Et persongalleri som vi bryr oss virkelig om. En verden med en fullt utviklet historie, en verden vi ønsker å forstå bedre. Og i tillegg har den også fremragende spillbarhet.

Det er derfor vi synes spill som Half Life 2, Halo, Oblivion og en del andre vil bestå som moderne klassikere innen elektronisk underholdning. Men Gears of War når ikke helt opp. Det er bare et actionspill, men for et actionspill det er.

Fremtiden er her

Vi kan vel trygt si at nestegenerasjon starter 17. november. Og ikke fordi PlayStation 3 slippes den dagen, men fordi Gears of War beviser hva begrepet betyr, i alle fall innen det visuelle, det teknologiske. Gears of War er et av tidenes mest gjennomførte spill, fra de superenkle menyene til en grafikk man må se med egne øyne for å forstå hvor bra det er. Alle brikkene sitter på plass, lyden er helt riktig, alt ser ut som vi trodde det kom til å se ut, det er rett og slett ingenting å utsette på her.

Men vi kommer tilbake til grafikken og lyden, la oss snakke om spillbarheten først.

Konseptet rundt Gears of War har fra dag én vært å aktivt bruke miljøet for å beskytte seg fra fiendtlige skudd. Denne cover-mekanikken er blitt forsøkt tidligere, men Gears perfeksjonerer det takket være et glimrende kontrollsystem. Essensielt bruker du bare én knapp til de viktigste funksjonene: å gjemme deg, hoppe over objekter, rulle langs bakken og sprinte. Siden du hele tiden trykker på den ene knappen for å utføre alle disse bevegelsene, kan de med litt trening elegant kombineres til å flyte inn i hverandre, slik at karakteren din blir virkelig vanskelig å få øye på for motstanderne. Og store deler av miljøet er egnet som gjemmesteder – benker, utbrente biler, dørkarmer, strengt tatt nesten alt du kan se foran deg.

gow shot 2

Ta det rolig

Du kommer altså ikke langt i spillet med tradisjonell, tilfeldig skyting rundt deg. Først gjelder det å finne et passende gjemmested, så sikte inn på fiendene (ved å zoome inn kameraet) og fyre løs. Det er en taktikk her, spillet krever litt annerledes tenkemåte fra deg. Men følelsen er fabelaktig. De tunge våpnene dine føles virkelig mektige. Granatene du kaster må først også siktes inn, og det bidrar også til at du føler at du har mer kontroll over dem. Fiendene er smarte nok til å gjemme seg selv på samme måte som du gjør, omringe deg og bruke taktikk – selv om de ikke er sjokkerende intelligente.

Resultatet er en av de beste skytemekanikkene siden FEAR. Velsmurt, involverende og underholdende.

Du har lagkamerater med deg gjennom hele spillet, med de gjør middels nytte for seg. Du har lite kontroll over dem, og du klarer deg strengt tatt best på egenhånd.

Faren var stor at Gears of War kunne ende opp som en repetitiv skytefest med konstant løping fra gjemmepunkt til gjemmepunkt. Det er heldgvis ikke tilfellet. Utviklerne sørger for variasjon, først og fremst i omgivelsene, som hjelper mye, men også i spillbarhet. Plutselig møter du på et monster som ikke skades av dine vanlige kuler. Plutselig er du i mørket, og står i fare for å bli drept av onde, flyvende monstre som er redd for lyset (tenk Pitch Black). Og det er til og med plass til en liten kjøresekvens.

Storslått, men med problemer

Disse scenene som settes inn for å variere spillbarheten, står også igjen som virkelig uforglemmelige. Dette nevnte monsteret, for eksempel, som ikke tar skade av vanlige våpen, men må lures ved hjelp av lyder, for så å bli tilintetgjort av et satelittangrep. En overraskende vri, godt designet og smart. Og noe sånt skjer hver gang spillet begynner å stå i fare for å gjenta seg selv. Utviklerne har virkelig god kontroll på hva de driver med her.

Problemet er at til tross for denne fabelaktige actionspillbarheten med masse rom for fascinerende underholdning, klarer ikke Gears of War å ta det hele til neste nivå. Det er i bunn og i grunn det samme spillet vi har spilt så mange ganger før. Skikkelig innovasjon mangler. Karakterene er klisjefylte til det ekstreme, med macho-posering vi knapt har sett maken til (selv om vi aner mye parodi her). Våpnene er relativt tradisjonelle, selv om maskingeværet med innebygd motorsag et ubetalelig. Fiendene føles ikke som virkelig fremmede, ondskapsfulle aliens, de kunne like gjerne vært hvem som helst annen i et hvilket som helst annet spill. Dine lagkamerater imponerer heller ikke med kunstig intelligens.

Til slutt er det hele over alt for fort.

Gears of War er altså et av tidenes beste actionspill, men har et stykke igjen til klassikerstatus.

Vi setter utrolig pris på at Epic tok seg tid til en skikkelig co-op-modus. Når som helst kan en venn av deg hoppe inn og erstatte din kunstige lagkameraet Dominic. Om du ønsker det , kan du spille gjennom hele kampanjen med en venn. Et pluss i boken for denne.

Og et velfungerende onlinemodus er det også plass til. Riktignok var mulighetene våre til å teste den grundig ganske begrenset, men et fint utvalg av kart, spillvarianter og interessant spillbarhet gjør at vi er sikre på dens suksess. Det gjenstår naturligvis å se hvordan spillets servere tåler en potensielt ekstrem belastning. Alt dette viser seg når spillet slippes løs verden rundt. Men potensiale for fantastisk onlineunderholdning er der definitivt.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

For grafikkhorene

Så var det alt dette oppstyret rundt grafikken da. For å gjøre en lang historie kort, Gears of War ser bedre ut enn noe annet på 360, PC eller PlayStation 3 per i dag. Og kjære fanboy, legg merke til at vi sier per i dag. Og vi har spilt nok PS3 til å vite at ingenting der kommer i nærheten av Gears – sålangt.

Det er rett og slett ikke noe feil med grafikken i dette spillet. Uansett om vi er utendørs, innendørs, under jorda eller på et tog i fart, det er aldri noe galt med teksturene eller geometrien, alt er utrolig skarpt, detaljert, korrekt belyst og skyggelagt, og rett og slett utrolig vakkert. Det er liksom ikke bare selve teknologien som imponerer, men også det kunstneriske. Sera, planeten spillet foregår på, er vakker, men bærer synlig preg av konfliktene som har rast på den i årevis. Det er ikke uten grunn at utviklerne har brukt utrykket «destroyed beauty» om denne verdenen.

Gears of War er det første spillet som klarer å lure oss til å tro at det er en dataanimert film vi ser på. Ikke hele tiden, men noen ganger. Det er dette nivået av grafikk vi har ventet på. Og det beste av alt, det er knapt noe antydning til hakking eller «tearing». Gears of War beviser hva de nye spillkonsollene har kapasitet til, bare man legger nok tid og tålmodighet i det. Og talent.

Når begynner anmeldelsen å bli noe lang, så la oss runde av. Du vil ha Gears of War, og du vil ha det nå. Det er et fabelaktig spill. Så hvorfor ikke terningkast seks? Fordi det er ingen ny Halo, ingen ny Half Life. Det er bare et av tidenes beste actionspill, tilfredsstillende, flott gjennomført, men en grafikk vi bare kunne drømt om for et par år siden. Vi har det uhemmet gøy, og gleder oss til å komme ordentlig i gang med onlinespilling. Men vi føler ikke at Gears of War vi stå igjen som en uforglemmelig klassiker om fem år. Bare som et av tidenes beste actionspill.

Men løp og kjøp, da. Nestegenerasjonen har begynt.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test