Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Lego Star Wars II

Verdens mest sjarmerende spill er her. Legoklossene er tilbake, og nå tar vi for oss den originale trilogien.

Barnespill er i utgangspunktet ikke noe som angår oss. Det er svært få barnevennlige titler vi tar oss tid til, men med den positive erfaringen vi hadde fra originale Lego Star Wars, kunne vi ikke annet enn å være superentusiastiske til oppfølgeren. Det hjelper å være Star Wars-gærn også. Dessuten kan ikke spillet akkurat karakteriseres som rent barnespill, det er nok å hente her for eldre, mer erfarne spillere.

Og ikke minst det faktum at nye Lego Star Wars handler om den originale trilogien. Det er god nok grunn til å glede seg.

For de som eventuelt ikke kjenner til fenomenet Lego Star Wars: Alle figurene i spillet er altså bygd opp av digitale legoklosser, med tilhørende klønete bevegelser og mangelfulle ansiktsuttrykk. Det er vanskelig å forestille seg noe mer sjarmerende enn disse søte små legofigurene som ser ut som Luke, Darth og Han, og deres eventyr i rommet.

Samarbeid er nøkkelen

Lego Star Wars II starter i en hub, naturlig nok plassert i Mos Eisley-kantinaen. Derfra kan vi entre de tre episodene, som hver for seg er en samling av brett som følger handlingen i hver film. Det er imidlertid ingen billig etterligning av filmscenene (Episode III-spillet, vi tenker på deg), men skråblikk på velkjente hendelser og scener vi ikke kjente til fra før.

Lego Star Wars II er i essensen et plattformspill. Brettdesignet er sjelden unikt eller nyskapende, men likevel til de grader gjennomført. Svært mye av konseptet bygges på samarbeid karakterene i mellom – dører kan ofte åpnes kun av droider, for eksempel, og deres begrensede bevegelighet gjør at du må først sørge for at de klarer å komme seg til disse dørene. Det er slik gåtene er oppbygd, du kan fritt bytte mellom de karakterene som er på skjermen til enhver tid, og hver av dem har gjerne en oppgave å utføre på det gitte brettet. Obi Wan kan ved hjelp av kraften flytte på noen kasser, for eksempel, som da kan brukes av C-3PO til å nå et nytt nivå med.

Når du først har kommet deg gjennom hvert brett, kan du senere besøke dem på nytt med valgfrie karakterer (og nye personligheter låses stadig opp), for å finne de mange hemmelighetene og skjulte rommene.

Enkelt, men gøy

Kamp er det andre elementet, ved siden av gåter, som spillet fokuserer på. Systemet er ekstremt simplistisk, og krever knapt noe mer enn enkel trykking på angrepsknappen. Karakterene du styrer tåler ikke all verden heller, og dør etter noen få velrettede skudd (og vi som trodde stormtroppene var elendige til å skyte!). Poenget er at du ikke dør i Lego Star Wars, du går bare i stykker. Og dukker opp på nytt. Det eneste du taper ved å bli «drept» er poengene du samler inn, som lar deg kjøpe diverse ekstraelementer i kantinaen.

Spillbarheten er altså enkel og ukomplisert. Men det betyr på ingen måte at det er en svakhet, for det første skal spillet naturligvis være tilgjengelig for de yngre spillerne, og for det andre er designet såpass godt at vi blir underholdt uansett om det er enkelt eller ikke.

Til slutt er mengden av skjulte modi, bonuser og hemmeligheter så stor, at spillet faktisk er mye dypere enn man skulle trodd. Og husk at man kan spille kooperativt med en kompis som sitter på samme maskin, og kan når som helst hoppe inn eller ut.

Den tradisjonelle, plattformbaserte spillbarheten avbrytes fra tid til annen med sekvenser der du styrer diverse farttøy gjennom kjente scenarioer fra filmene. Disse brettene er like godt designet, og med tettsittende kontroll føles ingen av sekvensene påtvunget. STAY ON TARGET!

Vi kunne ha priket litt på den begrensede kontrollen man har over kameraet i spillet, men stort sett plagde det oss ikke. Brettene er jo designet slik at du ikke skal behøve et fritt kamera, så det går greit.

Legoklosser har aldri vært så vakre

Det tekniske ellers er tipp topp. Spillet ser svært så lekkert ut, selvsagt innen de estetiske rammene Lego-verdenen gir oss. Hvor mange polygoner er det liksom plass til i legoklosser? Xbox 360-versjonen, som vi prøvde, har i tillegg fordelen med HD-oppløsning, så det hele blir enda flottere.

Det er et must å nevne de fabelaktige filmklippene mellom brettene, når man skriver om Lego Star Wars II. Disse er ubetalelige, med humor som virkelig får oss til å le høyt. Og det er ikke mer som skal til enn en vinkende Darth Vader eller TIE Fighter-piloter som sovner. Denne humoren smitter også over til selve brettene, der det ikke er uvanlig å se stormtropper som vasker vinduene på utsiden av Dødsstjernen. Artig.

Så Lego Star Wars II har noe for enhver. Solid spillbarhet, som er både enkel og involverende, og samtidig dyp nok til å invitere til grundig utforskning. Massevis av søt, sjarmerende humor. Hemmeligheter, objekter å samle på, co-op-muligheter, og mye mer. Det er vanskelig å ikke falle for dette, og det er egentlig helt irrelevant om man er barn eller ikke. Topp Star Wars-underholdning.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test