Napster var verdens første globale fildelingsnettverk for musikk, og ble startet opp av Shawn Fanning i 1999. Nettverket spredte seg raskt til verden Internett-brukere, og var i løpet av ett år en så stor trussel mot platebransjen at advokatbrevene strømmet på.
Konkurs og comeback
Først reagerte artister som Metallica og Madonna. Deretter gikk flere av de største plateselskapene til sak. Det hele endte med at Napster ble kjøpt opp av den tyske mediegiganten Bertelsmann, som eiide to av verdens fem største plateselskaper: Sony Music og BMG (nå fusjonert til Sony BMG). Prisen var 51 millioner kroner – en sum som så vidt dekket erstatningskravene fra den samme bransjen som nå eide dem.
Napster erklærte seg kort tid etter konkurs, men gjenoppsto siden som en betal-tjeneste. En kort tid var de eid av pornoselskapet Privat Media Group, men endte til slutt opp som en del av Roxio Sonic-selskapet, kjent for brenneprogrammer som Easy CD/DVD Creator og Toast.
I dag forsøker de å være en konkurrent til iTunes og MSN Music, men foreløpig uten særlig hell.
Annonse
Kasteball
Nå sier Bertelsmann at de anser seg ferdig med Napster-saken. I forliket inngår det en erstatning på 383 millioner kroner til selskapet Vivendi, som kort tid før forliket ble inngått kjøpte Bertelsmanns musikkavdeling.
Napster er dermed nok en gang en kasteball mellom musikkselskaper som har brukt fildelingstjenesten til å gjøre opp seg i mellom.
Napster som merkevare har knapt noen verdi – rett og slett fordi de fleste nå forstår at dagens Napster har lite med det mer eller mindre idealistiske og brukerdrevene foretaket det en gang var.
Annonse
