Annonse


Norsk katastrofeprogramvare

Av Marius Helge Larsen
Ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo utvikler man programvare som skal gjøre redningsaksjoner raskere og mer effektive.

Gjennom trådløst nettverk mellom mobile enheter, skal leger, brannmenn og politi kunne utveksle tale, tekst og bilder, selv om redningsaksjonen skulle skje i et område uten mobildekning.

For flere standarder

Og selv om de forskjellige enhetene skulle være tilpasset forskjellige nettverkstandarder, som 3G eller bare vanlig WLAN, så sørger programmet for at de kan kommunisere seg i mellom.

Dersom det ikke oppnås direkte kontakt mellom to av de mobile enhetene, sørger programmet for å frakte informasjon gjennom mellomledd.

Annonse


Tåler forsinkelser

Nettverket er forsinkelsestolerant. Det vil si at dersom informasjonen ikke når fram til alle med det første, så vil den lagres i systemet, og sendes så snart det oprettes forbindelse.

Tenk deg at to grupper står på hver sin side av en tunnel, og ikke får kontakt med hverandre. Dersom én person så tar med seg sin mobile enhet gjennom tunnelen, vil denne enheten automatisk ta med seg oppdatert informasjon. Informasjonen vil automatisk bli formidlet videre når det opprettes forbindelse med de mobile enhetene på den andre siden.

Måler puls

Programvaren åpner for at man kan feste sensorer som måler puls og hjerneaktivitet til skadete og som sender informasjon videre til en lege på åstedet.

Først når tilstanden blir kritisk, og noen trenger øyeblikkelig hjelp, får legen beskjed på sin mobile enhet. På denne måten blir det letter å holde gjøre prioriteringer i hjelpearbeidet, og holde styr på alle de skadete.

Terrorfare

Forskerne har tatt høyde for sikkerhetsmessige utfordringer ved systemet. Et skrekkscenario er at terrorister hacker seg inn i systemet og saboterer hjelpearbeidet.
For å sikre seg mot dette, oppretter programvaren automatisk en egen sikkerhetsnøkkel mellom enhetene når redingsaksjonen starter.

Programvaren er for tiden under testing, og den første prototypen av er ventet å være ferdig mot utgangen av 2006.

Kilde:
Apollon, Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo.

Annonse