Annonse


SPILLTEST: Table Tennis

Er det én ting Rockstar kan, så er det å overraske. Se på Warriors-spillet fra i fjor, for eksempel, hvem var det som kom på å lage et spill rundt akkurat denne lisensen?

Og nå, når Rockstar skal entre den neste generasjonens høyoppløselige arena, velger de å lansere et stilisert voldsspill som garantert genererer moralske debatter for de neste årene?

Nei, de sparer dette til GTA IV, og i mellomtiden slipper de Table Tennis. En virkelighetsbasert simulasjon av en sport de fleste har et forhold til, men som generelt ikke vekker de mest spektakulære reaksjonene. Og i samme slengen klarer de faktisk å skape nesten like mye debatt i spillmiljøene som et neste GTA-kapittel.

Konsentrasjon

Table Tennis er et merkelig spill. Bevisst minimalistisk, fokuserer det kun på å plassere to personer på hver sin side av et bord, gi dem to racketer og en ball. Her er det lite av EAs sportsglamour, null lisenser eller spektakulære kameravinkler. To mennesker og en ping pong-ball.

Annonse


Følgelig er innholdet begrenset. Enkeltspillervarianten består av en slags karrieremodus, som tar oss gjennom fire vanskelighetsgrader. Du kan også spille enkeltkamper, men det er i hovedsak det. Flerspillermodusen bygger på de samme mulighetene, men la oss med en gang stadfeste at det er der spillets hjerte ligger. Table Tennis er på sitt beste mot levende mennesker.

Hele spillet oser av Rockstars kvalitetskontroll og sans for det visuelle. Elegante menyer, brukervennlighet, stilig housemusikk, alt dette setter dagsordenen for et spill som er litt utenom det vanlige.

En naturlig utvikling

Spillmekanikken er i utgangspunktet også forbløffende enkelt. I utgangspunktet bruker vi den ene analoge stikken til å bevege spilleren, og den andre (eller de fire fargekodede knappene) til å slå ballen, som skrus i den retningen stikken peker. Det finnes flere nyanser imidlertid, og det er en god ide å gå gjennom opplæringsmodusen først. Du vil lære å bruke ”fokus”-funksjonene, effektiv serving, hvordan du skal reagere på de forskjellige fargene ballene får, og hvordan du skal kontre korrekt.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Selv om det er en del informasjon som må fordøyes før du kan kalle deg selv en kompetent spiller, blir det hele likevel helt naturlig på veldig kort tid. Det ligger i spillets sjarm at det skal være enkelt å komme i gang med, men vanskelig å mestre.

Når du er kommet et stykke ut i enkeltspillermodusen, får du følgelig en del motstand fra de datastyrte motstandere. Det kreves godt med reflekser, og det er nettopp denne kontrollen over timingen som avgjør slagene.

Som vi nevnte tidligere, er ikke enkeltspillerdelen særlig omfattende, og en erfaren spiller vil ikke bruke lang tid på den. Motivasjonen for å fortsette synes å være det relativt store antallet hemmelige spillere, arenaer og kostymer, men i det store og det hele mangler det litt substans her.

Ta det online

Men igjen, spillet fungerer best mot levende mennesker. Det er kanskje den manglende forutsigbarheten over Xbox Live som er grunnen til det, men det er klart at hvis du vil skvise ut mest mulig moro ut av Table Tennis, må du forsøke deg online.


Se videoklipp fra Table Tennis

Table Tennis er et spill som fungerer best i små doser. Mangelen på episk følelse er faktisk spillets største styrke. Det er et sosialt spill, som bevisst holder tilbake nettopp fordi det er såpass engasjerende å spille det mot andre.

Rockstar har også vært utrolig dyktige med å utnytte det audiovisuelle. Spillet har nydelig grafikk på spillerne, med flotte bevegelser, og nydelig detaljerte tøyanimasjoner. Spillerne blir tydelig svette og ansiktsuttrykkene forteller litt om deres reaksjoner på kampens utvikling. Omgivelsene i bakgunnen er imidlertid mer sparsommelig tegnet, men på ingen måte stygge.

Det lydmessige er desto mer interessant. Rockstar fokuserer på rekasjonene til publikum, og du hører deres rop og klapping forbløffende tydelig. Det ropes på navnene til spillerne, det jubles ved hektiske situasjoner og det hersker pinlig stillhet blant dine fans hvis du gjør det eksepsjonelt dårlig. Et litt merkelig valg er inklusjonen av housemusikk ved de mer hissige utvekslingene, men det høres egentlig bare kult ut uansett.

Så vi gjentar oss: Table Tennis er helt herlig i små doser. Det er et fabelaktig, lite spill, en avveksling fra din typiske stortittel, sport eller ikke. Det grafiske står ikke tilbake for noe som helst annet på 360 i dag, men spillbarheten har den hypnotiske egenskapen som kunne fint passet i et nedlastbart Xbox Live Arcade-spill. Tør vi hevde at Table Tennis er det nærmeste du kommer Pong i 2006?

Annonse