SPILLTEST: Animal Crossing DS

Animal Crossing er blitt noe av et fenomen i de europeiske Nintendo-kretsene. Ikke minst fordi det gikk nesten to fulle år mellom den amerikanske og den europeiske lanseringen av spillet på GameCube. I mellomtiden hadde tittelen rukket å få et slags kultstatus.

Ikke rart, det, Animal Crossing er absolutt et spill som får en til å heve øyenbrynene. Tilsynelatende meningsløst, i overkant søtt, og fullt av bisart språk, det er kanskje ikke et spill som passer for hvem som helst. Men ideen bak er uten tvil meget original.

Animal Crossing på DS er stort sett det samme spillet som kom på GameCube, men med en rekke nyheter og forbedringer.

Du og dyrene

Så hva er det dette handler om? Vårt første møte med spillets verden begynner i det vi sitter i en taxi, på vei til vår nye hjemby. Sjåføren stiller oss en rekke spørsmål, som også fungerer som en slags introduksjon og hjelper deg å navngi karakteren din, velge kjønn og lignende.

Når vi ankommer byen, viser det seg at vi er omtrent det eneste mennesket i denne bosetningen befolket av dyr, som naturlig nok kan snakke, bor i hus og har jobber. Spillet har et åpent system der du ikke er presset til å gjøre noe spesielt for å fremskynde plottet. I stedet lever vi et hverdagsliv, og alt som må gjøres er daglige oppgaver som å rydde huset, pynte omgivelsene, fiske eller selge gjenstander til din lokale butikk.

Helt på begynnelsen blir vi kjent med Tom Nook, en kjøpmann som fikser oss et sted å bo, og som vi skylder penger til. Derfor må vi utføre en del jobber for ham, som også fungerer som en opplæring i spillets grunnleggende elementer. Vi merker også fort at den trykkfølsomme skjermen åpner for visse nye muligheter når det gjelder å bearbeide grensesnittet.

Når vi er ferdig med de obligatoriske oppgavene for Tom, står vi egentlig ganske fritt til å gjøre hva vi vil, når vi vil. Animal Crossing er en slags søtere versjon av The Sims, der det mangler et konkret mål eller en gjennomgående historie, og poenget er å rett og slett skape seg et så bra liv som mulig.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Personliggjøring er nøkkelen

Du kan forandre din karakters utseende ved å kjøpe nye klær, og ditt hus må innreddes penest mulig for å imponere de anonyme inspektørene som dukker opp en gang i blant. Ved siden av dette handler det hele om å snakke med byens medborgere, finne verdifulle gjenstander, og generelt tulle rundt og kose seg. Et unikt konsept, uten tvil.

Det som er enda mer interessant, er at spillet følger DSens interne klokke, og foregår i sanntid. Og visse hendelser forekommer på gitte datoer, noe som får deg til å sjekke innom spillets verden hver dag. Gjør du ikke det, risikerer du å gå glipp av noe morsomt. Vi er også veldig nysgjerrig hva som skjer på bursdagen vår, men da må vi vente helt til neste januar (eller jukse, kanskje).

Noe som er dypt savnet, er imidlertid muligheten til å låse opp klassiske NES-spill, noe som gikk an i GameCube-utgaven. Men til gjengjeld gir DS-utgaven oss etterlengtede online-muligheter via Wi-Fi-tjenesten, og det er nå mulig å besøke venners byer, snakke med deres innbyggere og dem selv, via en litt klønete chattegrensesnitt. Det å spille sammen på nett innebærer imidlertid at du får tilgang til venners by gjennom å motta en spesiell kode – så slike besøk må faktisk først planlegges i det virkelige liv. Online-mulighetene utvider naturligvis spillets muligheter og er veldig velkomne, selv om de er litt mer begrensede enn vi hadde likt.

Et bærbart liv

Med sine nye aktiviteter, internettspilling og trykkfølsomt grensesnitt, viser Animal Crossing til å passe ypperlig i håndholdt format. Du har din egen, lille, levende verden i lomma, som du kan sjekke innom når enn det passer seg. Mye mer praktisk enn å skru på en stasjonær konsoll, i våre øyne.

Grafisk er også spillet veldig sjarmerende, med flott animerte figurer, og fargerike, levende omgivelser. Animal Crossing byr kanskje ikke på de mest avanserte grafiske opplevelser, men viser likevel at DS kan tegne flott 3D og gi oss en illusjon av frihet.

Problemet med Animal Crossing er noe tilsvarende problemet med Nintendogs. Spillbarheten er litt begrenset av sanntid, og hele opplevelsen kan også virke i overkant søtt og barnslig. Selv om spillet er ment å treffe de bredere masser, tviler vi på at hvem som helst klarer å falle for ideen, det krever et visst spesielt sinnstemning. Animal Crossing beviser nok en gang Nintendos ufeilbarlige kreativitet og nyskapning, men det kan samtidig være litt for spesielt. Vi liker spillet, heier på konseptet, men vet ikke om vi orker å fortsette i månedsvis.

Men har du lyst på en liten sandkasse du kan ta med overalt, blir det knapt bedre enn Animal Crossing på DS.