For etter at Blue Byte ga ut The Settlers til Commodore Amiga i 1993 har denne serien fått mange oppdateringer, men det er først med spill nummer fem at The Settlers har fått 3D-grafikk, noe rivalene i denne genren har hatt lenge.
Grei AV
Grafikken er i så måte mer enn bra nok. Når man zoomer helt inn er det naturligvis ikke flust med detaljer, men når man har den store oversikten er detaljene meget gode. Noe som tross alt er det viktigste, siden de fleste stort sett spiller slike spill med et ønske om totaloversikt.
Lydeffektene er helt ordinære, og musikken er av samme klasse. Litt overraskende var det at musikken ikke går en på nervene, slik man kunne mistenke etter de første fem minuttene. Den fungerer greit som bakgrunnsmusikk, uten verken å imponere eller skuffe.
Annonse
 Se videoklipp fra The Settlers: Heritage of Kings |
Elendig historie
Imidlertid er det spillbarheten som er viktig i slike spill. Hoveddelen av spillet er kampanjen der du følger Dario i hans kamp for å legge kongedømmet under seg. Beklageligvis suger historien. Den er platt, banal, klisjéfylt og lite engasjerende. Selv skuespillerne som står for stemme høres ut til å kjede seg med fortellingen.
Heldigvis byr kampanjen på morsom spillbarhet, selv om historien er elendig. Det begynner forholdsvis enkelt og med begrensede muligheter, men etter hvert som man stiger i gradene vil oppdragene bli vanskeligere og vanskeligere, med alle utbygningsmulighetene tilgjengelig.
For selv om man kanskje ikke blir så engasjert i hvordan Dario klarer seg blir man allikevel veldig fort hektet. Det er et spill det er vanskelig å løsrive seg fra, noe som er et godt tegn. Mange timer har blitt sløst bort foran dette spillet.
 |
| Her ser du skjermbilder fra Settlers: Heritage of Kings på PC. |
Bra multiplayer
Multiplayer er imidlertid den delen av spillet som imponerer mest. Her kan man kjempe i tre forskjellige spillmodus: Technology Race (fokus på utbygging av byen), Conquest (militær kjemping) og Point Game (kombinasjon av de to med poenggivning).
Disse tre måtene man kan spille mot andre på gir alle spillerne det de er ute etter. Noen er nemlig mer opptatt av å bygge opp sin egen sivilisasjon enn å gå til fullt frontalangrep etter ti minutter, og selvsagt motsatt. For de andre er det også en gylden middelvei.
Mindre strategi
Mange av gamlegutta som har fulgt denne serien i alle år blir kanskje litt skuffet over at strategibiten er tonet litt ned. Det virker som Blue Byte har forsøkt å oppdatere spillet til en mer actionpreget affære som er mer passende i 2005. Dette har de klart veldig bra.
Selv om spillet faktisk ikke imponerer på så mange områder er det utrolig hektende. Man klarer bare ikke å løsrive seg fra det når man først har satt seg ned. Et viktig kjennetegn på et godt spill.
Annonse
