Se for deg en typisk 3D barnebok, med oppbrettbare pappbilder og figurer som beveger seg når du drar i forskjellige papirhåndtakene. Forestill deg så et TV-spill der handlingen foregår nettopp i denne boken; Mario og vennene hans, monstre, landsbyer, slott og dype skoger er alle laget av papir og flate som pannekaker.
Idéen bak Paper Mario: The Thousand Year Door er både enkel og morsom, og samtidig så teit at bare et spillselskap som Nintendo klarer å gjennomføre den uten at det bare blir møl.
Papirmetaforen er godt gjennomført. Mario bretter seg sammen til et papirfly når han trenger ekstra løft, eller presser seg gjennom trange sprekker ved å legge den flate siden til. Historien er et standard oppkok av drager, prinsesser, skilpadder, tryllekrystaller, magiske dører og rørleggere, men The Thousand Year Door utmerker seg som et av de mest kompliserte og forseggjorte Mario-spillene noensinne.
Men først og fremst er det moro.
Annonse
Rollespill og action
Foruten topp grafikk og god spillflyt imponerer Paper Mario også med et særdeles velutviklet kamp- og -utforskingssystem. Det hele er i utgangspuntket lagt opp som et rollespill, der man spaserer rundt og prater med folk & fe, samler gjenstander og ledetråder, og utforsker seg frem til nye hemmeligheter og områder av spillet. Men så snart man støter på fiendligsinnete monstre så er man med ett inne i et sinnrikt turbasert kampsystem,
Systemet slekter løst på det man finner i spill som Final Fantasy og LOTR: The Third Age, men Nintendo har samtidig gjort det hele litt mer involverende og action-orientert. Mange av kampmanøvrene, spesialangrepene, og forsvarstriksene man kan benytte seg av blir nemlig ekstra effektive hvis man i tillegg har reaksjonsevnen i orden og klarer å trykke på rett knapp i rett øyeblikk. Av en eller annen pussig grunn er det også publikum til stede hver gang du slåss, og her gjelder det både å være på vakt for impulsive angrep fra misfornøyde tilskuere samtidig som du får bonuser ved å gjøre imponerende manøvre.
Mye av moroa i spillet ligger i å finne ut hvilke kampteknikker som fungerer best på forskjellige typer motstandere, og å samle/kjøpe seg nye gjenstander og oppgraderinger. Mario har også ferdigheter og egenskapspoeng, og utvikler seg i nivåer (levels) som i mange andre rollespill. Når du i tillegg får følgesvenenr med deg, som alle bidrar på sin måte både i kamp og når du er ute og utforsker, tilføres ytterligere et lag med variasjon og spillbarhet.
 |
| Paper Mario |
Anbefales
Alt i alt er det vanskelig å ikke like dette spillet, og det er ingen forutstning å være Mario-fantast.
Paper Mario: The Thousand Year Door er full av sprelske påfunn, ville farger, sinnsyk dialog og overraskende vendinger, og forsterker igjen mistanken om at psilocybin er et av de viktigste arbeidsverktøyene hos Nintendos. Humoren er like absurd som den er underholdende, og skinner først og fremst gjennom i de jordnære samtalene med de mange munnrappe figurene i spillet.
Dessverre foreligger det ingen norsk oversettelse, og spillet blir muligens uansett litt vel innfløkt for de aller minste. Men for viderekomne barn er dette et av de mest vellykkete og forseggjorte Gamecube-spillene på lenge.
Annonse
